Vanskelig emballasje: Noe emballasje er vanskelig å lage gjenvinnbar, men innovasjon og utvikling er i gang. Foto: Fartein Rudjord | Grønt Punkt Norge

Hva gjør vi med emballasjen som ikke kan gjenvinnes?

Folkeopplysningen og Debatten på NRK spør hvorfor det produseres emballasje som ikke kan gjenvinnes? Én grunn er at ikke alle prioriterer det! Én annen fordi det fortsatt er vanskelig å finne gode alternativer for matemballasje. Men du må likevel fortsette resirkulere den.

Av dr. Johannes Daae, utviklingssjef Grønt Punkt Norge

Emballasjen sin viktigste egenskap er å ta godt vare på produktet det emballerer. Gjør den ikke det, er den unødvendig og vi er alle enige om å kutte unødvendig bruk av plast. Miljøet tjener heller ikke på at vi må kaste dårlig emballerte produkter. I tillegg blir en del varer best ivaretatt når emballasjen har barrierer som gjør gjenvinning krevende. Vi har sett eksemplene allerede: potetgull som skal være sprøtt med god holdbarhet og ikke harskne. Heldigvis ser vi allerede utvikling og innovasjon - stadig flere produsenter forbedrer sin egen dårlige emballasje. Men det vil ta tid. Kreve prøving - og feiling, og respekt for at arbeidet er krevende.

I mellomtiden trenger vi at du resirkulerer. For ellers blir arbeidet med å designe bedre emballasje for gjenvinning forgjeves.

Optimalisering av emballasje er et komplekst fagfelt, og det settes høyt på agendaen. Blant annet takket være strenge krav og forventing fra forbruker.

Dere vil ikke bli lurt, og det skal dere ikke bli. Nye emballasjemerker skal sørge for at mest mulig emballasje havner i riktig dunk. Men vi vil at kildesortering skal være enkelt. Sørger du for at vi får tilgang til ditt avfall ved å sortere det, skal vi sørge for å gjenvinne det som lar seg gjenvinne.

Innen fagfeltet “Design for materialgjenvinning” har Grønt Punkt Norge tett dialog med medlemmene våre. Vi tilbyr innsikt i hvordan deres emballasjevalg påvirker gjenvinnbarheten, helt fra materialvalg, via klistremerker og til korker. Vi har tett kontakt med sorterings- og gjenvinningsanleggene vi sender plasten vår til, og følger med på den stadige teknologiske utviklingen innenfor materialgjenvinning.

Vi startet Plastløftet for å få flere til å forplikte seg til å sette ambisiøse mål for design for gjenvinning, øke bruk av resirkulert plast og kutte unødvendig bruk av plast. De nær 50 bedriftene som gjennomførte Plastløftet i 2019 står for over ⅓ av all plastemballasje til husholdninger. Deres innovasjon og endringsvilje har derfor stor effekt.

Hvordan kan vi påvirke våre medlemmer til å ta riktige valg? Vi ønsker å gjøre det lett å gjøre rett. Derfor lanserer vi i høst en gjenvinningskalkulator. Den vil gi svar på hvordan hvert enkelt valg i utviklingen av en embalasje påvirker gjenvinnbarheten. Den vil også vise hvordan emballasjen skal merkes for å sørge for at forbruker kan kildesortere den riktig.

Yoghurtbegre, potetgullposer og kaffeposer har fått mye kritikk. Men flere produsenter har også lykkes med store forbedringer av disse emballasjene I tillegg kan vi trekke fram ketchupflasker, potetsalatbokser og smørflasker. Her har flere i bransjen tatt ansvar og gjort emballasjen lettere å gjenvinne.

Vi skal øke materialgjenvinningsgraden, og møte de ambisiøse målene for 2025. Da trenger vi at kommunene har gode systemer for sortering, at emballasjen er egnet for gjenvinning, at den er godt merket og at forbrukeren er motivert til å sortere.

Her har vi alle forbedringspotensiale.


Hva vil du kildesortere?

Bruk sortere.no for å finne ut hvor du kan levere din emballasje

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?



For å kunne håndtere din hendvendelse/bestilling blir skjemaet lagret. Se hvordan vi behandler personopplysninger.