Hva er ‘Design for gjenvinning’?

Design for gjenvinning handler om å gjøre avfall til ressurser ved at brukte produkter og emballasje kan bli til nye produkt. Hvilket materiale lager du produktet i? Hvilken farge og form skal det ha? Alt dette er med på å avgjøre veien til gjenvinning.

Grønt Punkt Norges (GPN) Lars Brede Johansen er lidenskapelig opptatt av avfallsforebygging, og mener at design for gjenvinning vil bli stadig viktigere for GPN når kravene til materialgjenvinning blir mer ambisiøse.

Kretsløp
-Sirkulær økonomi stiller krav til hele verdikjeden, både næringslivet, forbrukeren, kommunene, sorteringsanlegg og gjenvinnere. Design for gjenvinning viser at produsentansvaret også handler om gjenvinnbarheten til emballasjen som sendes ut i markedet. Dersom brukt emballasje skal bli til ressurser, må produsentene med sine innkjøp og design, gjøre det sirkulære enkelt og logisk for resten av gjenvinningskjeden. Grønt Punkt Norge bistår produsentene, påvirker forbrukere, har avtaler med kommuner, og benytter gode behandlingsanlegg for at dette kretsløpet skal bli optimalt.

At bedrifter vil skifte vekk fra Carbon Black, er flere skritt i riktig retning når det kommer til hvordan man kan gjøre plasten lettere å resirkulere. Allikevel er dette også en prosess hvor flere elementer må være på plass for at man skal komme helt i mål.

Optimering i alle ledd
-PET er, for å ta et eksempel, et fint materiale og en bra plast. Den lar seg sortere, men det er ikke marked for det, og den lar seg derfor ikke gjenvinne. Dersom emballasjen ikke lenger er i Carbon Black, men fortsatt PET, er den derfor ikke etterspurt. Dersom man går vekk fra Carbon Black løser det absolutt et sorteringsproblem, men ikke markedsproblemet. Skal en emballasje være gjenvinnbar, må den funke hele veien.

Johansen illustrerer her tydelig hvor avgjørende denne sirkulære prosessen er. Men å bidra der man kan, og oppmuntre til tverrfaglig arbeid for å ta flere skritt i riktig retning er fortsatt ikke bortkastet. Bedrifter har et valg om de vil sette krav til produsenten, forbrukere kan avgjøre om de resirkulerer i hjemmet, og kommunen står fritt til hvordan de vil behandle sitt avfall. Om alle disse delene i prosessen fungerer, ligger det hele bedre til rette for kontinuerlig optimering i alle ledd.