Jaana Røine med en plastsekk.

Høye forventninger til strategi for sirkulær økonomi

Store utfordringer i Europas gjenvinningsmarked har avdekket akutt behov for et girskifte for plastgjenvinning. Men i statsbudsjettet glimrer tiltakene med sitt fravær. Mens Rotevatn viser til behandling av en etterlengtet strategi for sirkulær økonomi, renner tiden ut for handling.

Av Jaana Røine, administrerende direktør Plastretur og Grønt Punkt Norge.

Klima- og miljøminister Rotevatn har pratet mye om at Norge skal bli ledende på sirkulær økonomi. I statsbudsjettet har han satt av 40 millioner til omstillingstiltak i 2021, men den konkrete politikken lar vente på seg. Sirkulærstrategien var ventet før jul, men er nå utsatt til våren 2021. I mellomtiden øker forventningene. Det haster å få på plass større, strukturelle endringer i avfallspolitikken for å rigge det for fremtiden, ikke bare vyer og visjoner uten konkrete virkemidler.

Norske politikere har besluttet at innen 2025 skal 50 % av all plastemballasjen i Norge bli til ny plast. 55 % i 2030. Etter mange år med gradvis økt gjenvinning, fikk plastmarkedet i Europa i 2019 store avsetningsproblemer da Kina og andre asiatiske land stengte eller sterkt reduserte import av plastavfall. Regjeringen vil følge EU, og er rett og slett avhengig av Europa for å nå våre norske mål. Men allerede fra nyttår kan endringer i Europa på ny påvirke norsk plasthåndtering.

Plastpresset i Europa øker

Samme dag som statsbudsjettet ble lagt frem i Norge, kom EUs egne revisorer med en rapport som viser hvordan også Europa ligger langt bak for å nå sitt 50 % gjenvinningsmål for plast innen 2025. Med nye krav til rapportering lenger inn i gjenvinningsprosessen vil neste års tall trolig avdekke et enda mer dystert bilde.

Fra første januar vil skjerpede krav til avfallshåndtering innskrenke muligheten til å sende plast ut av EU for gjenvinning. Dette er positivt, men slik Norge i dag er avhengig av andre europeiske land for å håndtere plasten, har heller ikke Europa i dag tilstrekkelig gjenvinningskapasitet. Presset øker på et system som allerede er sprengt. Det tar omlag to år å bygge et nytt gjenvinningsanlegg. Enda lenger tid å skalere opp ny resirkuleringsteknologi.

Norsk selvhåndtering av plast

Vi har behov for regler som fordrer transparens og tredjepartsrevisjon av alle retursystemer, både nasjonalt og innen EU. Det bør også bli et politisk mål å håndtere mer av plasten nasjonalt. Norske Quantafuel utvikler ny teknologi som skal gjøre brukt plast til ny ved hjelp av kjemisk materialgjenvinning. Plastretur, som driftes av Grønt Punkt Norge har allerede begynt å sende plast til det første anlegget, lokalisert i Danmark. Tilsvarende anlegg er også planlagt i Norge. Vi har i lang tid tatt til orde for økt innenlands håndtering av norsk plast, og etablering av flere sorteringsanlegg, som IVAR-anlegget i Stavanger og Roaf på Romerike. Norske anlegg gir ikke bare økt utsortering og bedre miljøgevinst, men også nye arbeidsplasser. Vi trenger politikk som fremmer nye satsinger.

Nybrottsarbeid og investeringer for energi og klima er lagt under Enova, som er blitt regjeringens viktigste verktøykasse for omstilling. Er det på tide med en Enova-parallell for sirkulære løsninger, og plast spesielt? Næringsliv og kommuner trenger drahjelp for å løse plastutfordringen.

Alle må med

Grønt Punkts Norges nærmere 7000 medlemsbedrifter har godtatt å øke sitt miljøgebyr med over 150 % for å sikre fortsatt økt gjenvinning av plast. Mange store, norske bedrifter har tatt Plastløftet for å kutte i bruk av plast, designe mer gjenvinnbar emballasje og bruke mer gjenvunnet materiale. Avfallsforskriften må sørge for at kravene til produsentansvar gjelder all emballasje til det norske markedet, også nett- og grensehandel. Et offentlig emballasjeregister må sørge for bedre kontroll. I dag vet ingen eksakt hvor mye plastemballasje som totalt går ut på det norske markedet. Da er det også umulig å vite hvor langt eller kort vi er fra målet. Miljødirektoratet må fortsette å ettergå gratispassasjerer i takt med at hullene i forskriften tettes.

Grønt Punkt Norge forventer at den nye strategien for sirkulær økonomi gir tydelige insentiver for bruk av gjenvunnet plast. Det må lønne seg å ta ansvar. Det gjør det ikke i dag. Her må staten gå foran som godt eksempel på sine enorme offentlige innkjøp.

Tiden er knapp om vi skal rekke å nå ambisiøse mål satt for 2025 og 2030. Vi er mange som har store forhåpninger til Rotevatns sirkulærøkonomistrategi og har gitt verdifulle innspill. Jo mindre håndfast den blir, desto vanskeligere blir det å nå målene Klima og miljødepartementet selv har satt for 2025.


Hva vil du kildesortere?

Bruk sortere.no for å finne ut hvor du kan levere din emballasje

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?



For å kunne håndtere din hendvendelse/bestilling blir skjemaet lagret. Se hvordan vi behandler personopplysninger.