Endringer i miljøbidraget – finansieringen av returordningene

04.12.2015 | Nyhetsbrev

Det er i år 20 år siden ordningen for innsamling og gjenvinning av plastemballasje ble etablert. Nå har tiden kommet til i større grad ha bidrag som reflekterer kostnadene forbundet til de ulike plasttypene

Det er i år 20 år siden ordningen for innsamling og gjenvinning av plastemballasje ble etablert. Siden oppstart har vederlagssatsen, det bidraget næringslivet betaler for å sikre at emballasjen blir forsvarlig innsamlet og gjenvunnet, vært lik for alle plasttyper og -kvaliteter. Dette uavhengig av verdien på råvaren og kostnadene forbundet med innsamling og gjenvinning av den enkelte kvalitet.

Nå er plastinnsamling innarbeidede rutiner i næringslivet, nær hele Norges befolkning har mulighet til å kildesortere plastemballasje hjemme og tiden har kommet til i større grad ha bidrag som reflekterer kostnadene forbundet til de ulike plasttypene.

Økt konkurranse gir fokus på kostnadssiden
Når bidraget (vederlaget) skal reflektere kostnadene pr plasttype, kommer vi ikke utenom en gjennomgang av den vesentligste delen av kostnadene til Grønt Punkt, og det er de godtgjørelser som utbetales til innsamlerne. Dette gjøres også i lys av at vi nå er i et marked hvor vi møter konkurranse om både medlemmer og innsamlere. For å sikre en god oppslutning med en finansiering som gjenspeiler kostnadene, gjøres det derfor justeringer av godtgjørelsene i våre nye avtaler fra nyttår. I første omgang er det snakk om reduksjon, deretter skal det evalueres og vurderes andre endringer i måten Grønt Punkt sikrer innsamling av emballasje fra næringslivet.

Etter selvkostprinsippet
I likhet med prinsippene som allerede gjelder for airpop (EPS, på folkemunne isopor ®) skal plastfolie til landbruket i løpet av to år samles inn og gjenvinnes etter selvkostprinsipp. Dette er plasten som brukes på rundballer. Denne plasten er i europeiske definisjoner ikke klassifisert som emballasje, og det er dermed riktig og naturlig å la denne bære egne kostnader i tilpassing til forventede nye forordninger fra EU. Vederlaget økes med 20 øre pr kilo til 1,35. Dette gjør hver rundballe ca. 60 øre dyrere og for en bonde med gjennomsnittsforbruk medfører det en prisøkning på om lag 100 kroner årlig.

Vederlagssatser reflekterer attraktiviteten
Annen plastemballasje fra næringslivet som folie, hardplast (flasker, kanner, brett) og storsekker kommer gjerne ferdig sortert fra bruker. De hentes av private innsamlere, transporteres og selges videre til deres godkjente gjenvinnere i prinsippet med fri avsetning som ble innført for noen år siden. Grønt Punkt Norge bidrar med godtgjørelse som skal reflektere attraktiviteten og vi ser at dette nå er et profesjonelt, modent råvaremarked. Nye vederlagssatser vil reflektere attraktiviteten og vil variere fra 39 øre for folie til 1,36 kr. på hardplast. For folie medfører dette en kjærkommen nedgang på 66 % fra dagens 1,15 kr/kg.

EU med ambisiøse mål
Om lag 95 % av alle norske husholdninger har nå et tilbud om å kildesortere sin plastemballasje. Denne kommer naturlig nok usortert fra husholdninger og må ettersorteres i forskjellige plastkvaliteter for å kunne materialgjenvinnes. Grønt Punkt Norge betaler kommunene en godtgjørelse for deres merarbeid med innsamling og balling, henter fritt opplastet over hele landet, transporterer plastemballasjen til sortering og betaler også anleggene for sortering med så høy utnyttelse av varen som vi setter som krav (p.t. 80 %). Differensiert vederlag på husholdning og næring gjennomføres blant annet i vårt naboland og mange av våre søsterselskaper i Europa har kun ansvar for plastemballasje fra husholdninger.

Vi ser også at signalene fra EU om mer ambisiøse mål for materialgjenvinning av emballasje i all hovedsak dreier seg om husholdningsfraksjonen. Vederlagssatsen for plastemballasje fra husholdninger økes derfor med 23 øre til 1,38 kr/kg (20 %) for å bedre reflektere de faktiske gjenvinningskostnadene.

Adm.dir. Jaana Røine, Grønt Punkt Norge AS