e061uldz5mpjazx6wrrm.jpg

Det er fortsatt viktig å kildesortere

Når du kildesorterer sørger du for at verdens ressurser blir brukt flere ganger. Du kan også stole på at plastemballasjen din havner på riktig sted.

Den siste tiden har det oppstått usikkerhet knyttet til verdien av å kildesortere plastemballasje. Mange lurer på hva som faktisk skjer med det de pliktskyldig skyller og sorterer hjemme. Blir det materialgjenvunnet eller havner det på avveie? Og burde vi heller brenne alt sammen?

Svaret er heldigvis at plastemballasjen blir materialgjenvunnet. Du kan derfor trygt fortsette med den fantastiske jobben du gjør. Din innsats er et viktig bidrag for å sørge for at verdens ressurser får lenger levetid. Vi unngår engangsbruk og at ressurser blir brent i stedet for å omgjøres til ny råvare.

På topp i Europa

Hvert år rapporterer Grønt Punkt Norge til miljømyndighetene hvor mye plastemballasje som samles inn i Norge og hvor mye som faktisk materialgjenvinnes. For oss er det viktig med full åpenhet og at innsamlings- og gjenvinningssystemet er så gjennomsiktig som mulig.

Norske husholdninger kildesorterer omlag en tredjedel av plastemballasjen sin, mens to tredjedeler kastes i restavfallet. Av den kildesorterte plasten blir 76,6 prosent sendt til materialgjenvinning. Dette er blant de høyeste tallene i Europa, og noe du som kildesorterer skal være stolt av. Men hvorfor er ikke tallet 100 prosent? Svaret er at ikke all plastemballasje er gjenvinnbar. Noe som er en problemstilling vi og mange norske bedrifter jobber knallhardt med. I samarbeid jobber vi for at så mye emballasje som mulig skal kunne materialgjenvinnes. Samtidig fører urenheter, ikke-gjenvinnbar plast og bittesmå biter som skilles ut på sorteringsanleggene til at vi aldri vil nå 100 prosent.

Her ender plasten

Vi har gode materialgjenvinningstall i Norge, men enn så lenge må vi sende plastemballasjen vår ut av landet for at den skal ettersorteres og materialgjenvinnes. Årsaken er at det foreløpig ikke finnes nok kapasitet for dette i Norge. Det er imidlertid i ferd med å endre seg, og flere steder i landet starter og etableres det nå sorteringsanlegg, noen av dem som også skal foredle plasten videre til ny råvare.

Bilde av transport av plastemballasje

FRAKTES TIL TYSKLAND: Norsk husholdningsplast kjøres i stor grad til Tyskland enten på vogntog i beste miljøklasse eller tog. Vi benytter oss av den transportubalansen som oppstår fordi vi i Norge importerer flere varer enn vi selger. Dermed bruker vi i stor grad returtransport som ellers ville gått tom ut av landet.

I 2018 sendte vi 98,4 prosent av den innsamlede plastemballasjen til sorteringsanlegg i Tyskland og 1,6 prosent til Finland. Etter sortering selger disse anleggene plasten videre til gjenvinningsanlegg som forvandler selve plasten til granulat, en råvare som blir bruk i produksjon av nye plastprodukter eller emballasje.

Men hvor ender egentlig den ferdigsorterte norske plasten? 79,01 prosent forblir i Tyskland og selges til tyske gjenvinnere. 7,76 prosent selges til Belgia, 6,2 prosent til Polen, 3,31 prosent til Nederland, 1,49 prosent til Estland og 1,01 til Finland. Hos gjenvinner blir plasten ekstrudert og granulert (smeltet til små erter) før den selges til produsenter og bedrifter som bruker resirkulert plast i sin produksjon.

Bilde av sorteringsanlegget Kedenburg

SORTERINGSANLEGG: På dette sorteringsanlegget (Kedenburg i Tyskland) blir norsk husholdningsplast sortert i fem ulike kvaliteter. Når plasten er sortert etter plasttype blir den pakket og solgt videre til en gjenvinner. Vi har to slike sorteringsanlegg i Norge. På ROAF (Romerike) og IVAR (Stavanger-området) sorterer anleggene plasten ut av restavfallet, og innbyggerne kildesorterer derfor ikke plasten selv.

Eksempler på produkter og emballasje som er laget av resirkulert plast er økende. I Norge kan du blant annet kjøpe produkter, som sjampo, balsam og rengjøringseffekter, Green Clean tannbørste og plastposene på Polet og hos de fleste dagligvarebutikkene.
Ved det nye skianlegget i Lørenskog er det også norsk plastemballasje fra for eksempel isbokser, ketchup- og sjampo-flasker som utgjør det store overvannsmagasinet som skal forhindre oversvømmelse.

Når du står hjemme og skyller ketchupflasken din, kan du derfor være trygg på at din plastemballasje blir tatt godt hånd om og at Norge er en del av et kontrollert system.

Granulat

GRANULAT: Gjenvinneren forvandler plasten til granulat eller agromelat som brukes som råstoff i produksjon av ny emballasje eller nye produkter. På den måten får plast nytt liv og vi bruker ressursene flere ganger. Til høyre er overvannsmagasinet til skianlegget SNØ som er laget av blant annet resirkulert plast fra Norge. 

 

Det er utfordringer

Det er imidlertid flere utfordringer knyttet til plast generelt. Prognoser viser en tredobling av global plastbruk innen 2050. Samtidig har forsøpling og avfall på avveie, særlig i havet blitt et av vår tids største miljøutfordringer. Vi må derfor ha et bevisst forhold til plasten vi bruker og kaster hver eneste dag.

Mange har også fått med seg at Kina og flere andre asiatiske land som tidligere tok i mot enorme mengder plastavfall fra vestlige land har sagt stopp. Det er vi glade for. Fra Norge har vi ikke sendt husholdningsplast ut av Europa, og vi mener Europa må ta ansvar for- og gjenvinne eget avfall.

Stengte grenser har likevel gitt utfordringer. Kapasiteten til europeiske sorteringsanlegg og gjenvinnere er sprengt. Det har ført til at det i 2018 og hittil i 2019 har vært vanskelig å få avsetning på plastemballasjen vi har samlet inn fra norske hjem. Men vi har klart det, og utfordringene er midlertidige. Flere sorterings- og gjenvinningsanlegg planlegges, etterspørselen etter resirkulert plast øker og Europa er i ferd med å tilpasse seg den nye hverdagen og stengte asiatiske grenser.
Det vil alltid finnes dårlige unnskyldninger for ikke å kildesortere. «Det tar for stor plass», og «jeg har ikke tid» . Men tvil aldri på at det finnes et system. Hvis du sørger for at plasten din havner i rett dunk, skal vi sørge for at den blir utnyttet på best mulig måte.

Hvem tar regningen?

Det norske avfallssystemet er velfungerende og vi er et foregangsland for mange.
Men hvem er det som betaler for at ketchupflasken du skyller og sorterer faktisk blir til noe nytt? Jo, det er Idun selv.

I Norge har vi et produsentansvarssystem som innebærer at alle norske bedrifter som selger produkter med emballasje, må betale for at den blir samlet inn og gjenvunnet.
Den betalingen går til Grønt Punkt Norge, et non profit returselskap som ikke har et økonomisk motiv. Vår oppgave er å sørge for innsamling av emballasjeavfall og at det går inn i et kretsløp. Dermed kan ressursene våre bli brukt på nytt.

Grønt Punkt Norge har 6 585 medlemmer. Alle bedrifter som setter emballasje på det norske markedet er forpliktet til å være medlem i et godkjent returselskap.

 


Hva vil du kildesortere?

Bruk sortere.no for å finne ut hvor du kan levere din emballasje

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?



For å kunne håndtere din hendvendelse/bestilling blir skjemaet lagret. Se hvordan vi behandler personopplysninger.