10 punkter i EUs forslag til nye emballasjekrav

10 punkter i EUs forslag til nye emballasjekrav

EU foreslår en rekke tiltak for å redusere emballasjeavfall og gi emballasjen lengre liv. Ombrukbar, resirkulerbar og redusert er de viktigste stikkordene i forslaget.

30. november i år la EU-kommisjonen fram sitt forslag til regulering av emballasje og emballasjeavfall i det nye «Packaging and Packaging Waste Regulation». Det 150 sider lange forslaget inneholder mange nye regler og beskrives som både ambisiøst og detaljert. Selv om det er plastemballasje som er viet mest plass i forslaget, så gjelder det for alle emballasjematerialer.

 

Felles regler for alle

Kommisjonen peker på at harmoniserte og strengere regler, som sørger for at emballasjen er ombrukbar, resirkulerbar eller redusert, vil føre til at Europa raskere når målene for sirkulær økonomi for avfall. Særlig for plastemballasje synes målene om 55 prosent gjenvunnet i 2030 vanskelig å nå uten inngripende tiltak. Derfor vil kommisjonen endre fra direktiv, hvor landene har en større frihet til tilpasning av reglene, til en forordning.

Forslaget som skal diskuteres i EU før det blir endelig vedtatt, vil trolig medføre store endringer for alle som bruker og setter emballasje på markedet. Selv om det kan komme justeringer og innsigelser, er det en felles oppfattelse av at mye i forslaget vil få gjennomslag også i EU-Rådet.

Når det nye regelverket kan bli innført i Norge er først avhengig av hvor fort forslaget blir vedtatt i EU, deretter må det vurderes om det er EØS-relevant for Norge. Det antydes at dette vil skje tidligst i januar 2025.

Vi har laget en oversikt over 10 av punktene i forslaget fra EU.

 

1. Materialgjenvinnbarhet

Det settes nye og ambisiøse krav til materialgjenvinnbarhet for emballasje, som samsvarer med allerede kjente målsetninger fra EU. I tillegg setter forslaget krav om at fra 2030 skal all emballasje være i samsvar med konkrete kriterier for design for gjenvinning, og fra 2035 vil kravene bli ytterligere justert for å sikre at emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet.

 

2. Økomodulering

Det settes krav til at vederlag skal moduleres innen 2030. Økomoduleringen skal være basert på bruk av resirkulert materiale og grad av gjenvinnbarhet. Dette skal baseres på felles regler for beregning og verifisering. EU vil komme med guidelines.

FRA VEDLEGGET TIL FORSLAGET: Kategorier og parameter for vurdering av emballasjens gjenvinnbarhet.

 

3. Redusere emballasjeavfall

Det settes konkrete mål om at landene skal redusere mengden emballasjeavfall per innbygger med 5 prosent innen 2030, 10 prosent innen 2035 og 15 prosent innen 2040, i forhold til basisår 2018.

Kommisjonen lister en hel rekke emballasjetyper som bør få restriksjoner for å nå målene på reduksjon. Dette gjelder blant annet:

  • Krympefilm og lignende som tvinger konsument til å kjøpe mer enn én vare.
  • Nett, brett eller beholdere som pakker under 1,5 kilo fersk frukt eller grønnsaker, hvor denne emballasjen ikke er nødvendig for å beholde varens kvalitet.
  • Engangspakker brukt på hotell eller serveringssted,. som gir individuelle små porsjoner av for eksempel fløte, syltetøy, dressing, såpe, sjampo, krem med mer.

 

4. Resirkulert plast i nye produkter

Plastemballasjen skal fra 2030 inneholde en gitt mengde gjenvunnet forbrukerplast («post consumer plastic»). Her vil det imidlertid bli noen unntak, blant annet for medisiner. Det er en forutsetning at gjenvinningsteknologien for kontaktsensitiv plastemballasje er tilgjengelig og at kravet ikke fører til unaturlig høye priser eller ugunstige effekter på helse, sikkerhet og miljø før kravet iverksettes. Kommisjonen foreslår at andelen resirkulert plast bør være minimum 30 prosent i PET-flasker, 10 prosent i annen kontaktfølsom emballasje som ikke er PET og 35 prosent i annen emballasje (som ikke er kontaktfølsom).

 

5. Minimering

Emballasjens vekt og volum skal minimeres i årene som kommer. Dobbeltemballering, ekstra luft, falsk bunn og emballasjedesign som bare gir følelse av økt produktvolum skal avskaffes. I tillegg skal bruk av plastbæreposer begrenses betraktelig. Forslaget er maks 40 poser per person i året. I Norge bruker vi i dag i gjennomsnittlig 151 poser per nordmann. Det er imidlertid viktig å merke seg at dette ikke inkluderer lette plastposer som brukes ved salg av løs mat og som hindrer matsvinn og har hygieneformål. Dette punktet har det vært knyttet stor spenning til, etter at blant annet Frankrike innførte slikt forbud, noe som nylig er omstøtt.

 

6. Mer ombruk

Kommisjonen ønsker ombruk på langt mer emballasje enn i dag. De vil etablere systemer som sikrer dette og som registrerer hvor ofte det ombrukes. Ombruk retter seg særlig mot «i farta» og “take-away” emballasje. Det er den økonomiske aktøren som bringer ombruksemballasjen på markedet som skal sørge for retursystemet og påfyllingsmulighetene. Slik vi forstår den økonomiske aktøren her, så er dette salgsleddet. Unntak fra dette er drikkevare, hvor vareprodusent anses som det mest hensiktsmessige ledd.

 

7. Felles europeisk merking

Det er et behov for harmonisering av merking på emballasje. Kommisjonen foreslår at det skal innføres krav til lik merking i hele Europa, og at disse merkene skal forklare konsument hvilket materiale emballasjen er laget av, slik vi gjør i Skandinavia i dag. Avfallsbeholdere skal merkes med tilsvarende merker. Sammen med merket skal det være en databærer (f.eks QR-kode) som gir konsument ytterligere relevant informasjon. Det foreslås også at symboler som viser andel gjenvunnet materiale harmoniseres og et forbud mot ytterligere merker som kan misforstås til å omhandle gjenvinnbarhet.

 

8. Komposterbar plast

Kommisjonen ser at komposterbar plast er forvirrende for forbruker og at krysskontaminering i plaststrømmene fører til lavere kvalitet på gjenvunnet materiale. Det foreslås derfor å bare bruke komposterbar plast når dette gir en klar fordel for miljøet eller menneskers helse. Avfallsposer for bioavfall brukes som et eksempel på når komposterbar plast er en fordel.

 

9. Utvidet emballasjeregister

For å sikre at kravene til emballasje oppfylles, at alle tar sitt pålagte ansvar og at den sirkulære emballasjeøkonomien ikke har gratispassasjerer, skal det i hvert land opprettes et utvidet emballasjeregister. Det skal i tillegg til å ansvarliggjøre produsent også ha kontroll på om målene oppfylles. Produsenter som ikke er registrert skal ikke kunne selge varer. Slik vi leser kravene, er dette i samsvar med hva som allerede er opprettet i Tyskland med Die Zentrale Stelle Verpackungsregister (ZSVR).

 

10. «Pliktsubjekt»

Etter at Miljødirektoratet la frem sitt forslag til endringer i produsentansvaret i oktober har det vært knyttet usikkerhet om også EU-kommisjonen vil foreslå endringer i hvilket ledd i næringskjeden som er ansvarlig for å ta utvidet produsentansvar. Slik vi tolker forslaget fra kommisjonen er det ikke endringer fra dagens reguleringer. Det fastsettes at produsenter som gjør emballasjen tilgjengelig på markedet for første gang skal ha utvidet produsentansvar i tråd med gjeldene direktiv 2008/98/EF. Med «produsent» tydeliggjør kommisjonen at dette er enhver fysisk eller juridisk enhet som produserer emballasje under eget navn eller varemerke eller får emballasje designet eller produsert og bruker denne emballasjen til beskyttelse, håndtering, levering eller presentasjon av produkter under eget navn eller varemerke, uten at det har vært markedsført tidligere. Slik vi i Grønt Punkt Norge forstår dette så er det leddet vi i snart 30 år har betegnet «pakker og fyller».

Leverandører av emballasje eller emballasjematerialer får også flere forpliktelser i forslaget. Blant annet skal de gi produsent all nødvendig dokumentasjon for at denne skal kunne oppfylle sine forpliktelser.

 

Godkjenning og innføring

Det gjenstår fortsatt en del arbeid før forslaget blir endelig godkjent. Først legges det ut på EU-kommisjonens høringssider. Deretter vil Europaparlamentet og Rådet behandle forslaget før regelverket vedtas i EU. Erfaringsmessig vurderes miljørelaterte reguleringer som denne EØS-relevant og implementeres derfor også i Norge. Det antydes at implementering tidligst vil skje i 2025.


Hva vil du kildesortere?

Bruk sortere.no for å finne ut hvor du kan levere din emballasje