Plastløftet er et løfte som skal bidra til en mer sirkulær plastøkonomi. Fremtidens plastemballasje er smartere, mer innovativ og bærekraftig. Målet er å øke bruken av resirkulert plast, unngå unødvendig bruk av plast og designe for gjenvinning. Plastløftet skal hjelpe norske bedrifter til å nå EU sine nye mål for 2025/2030. Sammen kan og må vi endre utviklingen – gi ditt plastløfte i dag!
Medlemmer av Grønt Punkt Norge kan ta Plastløftet - kostnadsfritt. Bedriftene som tar Plastløftet har ingen formell forpliktelse overfor Grønt Punkt Norge, men må hvert år rapportere tiltak og resultater. Rapporteringsskjema sendes ut i første kvartal hvert år. Bedriftenes resultater vil summeres, anonymiseres og brukes i vår årlige rapportering av næringslivets arbeid med avfallsforebygging til myndighetene.
Bedriftene forplikter seg til å årlig rapportere tiltak og resultater til Grønt Punkt Norge.
Plastløftet skal være arena for å dele erfaringer og kunnskap på tvers av medlemsbedrifter.
Gjennom året arrangeres det webinarer og samlinger med relevante temaer innenfor mer bærekraftige emballasjeløsninger, med fokus på økt bruk av resirkulert plast, unngå unødvendig plast og design for gjenvinning. På samlingene inviteres foredragsholdere fra ulike deler av verdikjeden.
Alle Grønt Punkt Norge sine medlemmer kan delta på Plastløftet-samlingene.
Plastløftet skal og vil kreve en innsats fra din bedrift, men Grønt Punkt Norge vil bistå i arbeidet.
Plastløfteprisene skal motivere norske bedrifter til å gjøre emballasjen sirkulær. Hvert år deler vi ut tre priser i kategoriene økt bruk av resirkulert plast, unngå unødvendig bruk av plast og design for gjenvinning. I samarbeid med Matvett deler vi i tillegg ut Holdbarhetsprisen.
Årets vinnere av beste emballasjetiltak 2023 er Nortura, Backe, Tine og Bama. De har gjort en formidabel innsats med å designe emballasjen for gjenvinning, redusert unødvendig plast, økt bruken av resirkulert plast og arbeidet med å redusere matsvinn. Grønt Punkt Norge gratulerer vinnerne og håper at deres innsats kan inspirere andre bedrifter til å ta Plastløftet og delta neste år!
Vinnerne av beste emballasjetiltak 2022 er Mills, Orkla, Findus og GodtLevertGruppen. De har gjort en formidabel innsats med å designe emballasjen for gjenvinning, redusert unødvendig plast, økt bruken av resirkulert plast og arbeidet med å redusere matsvinn. Grønt Punkt Norge gratulerer vinnerne og håper at deres innsats kan inspirere andre bedrifter til å ta Plastløftet og delta neste år
Orkla gjør et spennende grep for å redusere plastbruk i dusjprodukter ved å introdusere Klar waterless sjampobar, balsambar og dusjsåpebar emballert i gjenvunnet papir. Samtidig reduserer det vann og luft som transporteres. En så radikal endring både på produkt og emballasje utfordrer tankegangen rundt dusjprodukter og kan bidra til inspirasjon også for helt andre produktgrupper.
Tine (2021), BI (2020)
Findus har utviklet en koekstrudert folie i monomateriale Poly Ethylene, hvor midtsjiktet inneholder gjenvunnet plast, mens yttersidene er jomfruelig. Dette er en konstruktiv og god måte å bruke gjenvunnet plast, som ikke er godkjent for matkontakt, i en matemballasje. Samtidig som gjenvinnbarheten bevares.
Orkla (2021), Ringnes (2020)
Mills har i en årrekke arbeidet for å forbedre gjenvinnbarheten på emballasjen sin. Nå har de klart målet om å fase ut all emballasje i Carbon Black. Det er også veldig positivt at de har lykkes med å gå over til transparent plast til fordel for svart på flere produkter. Overgangen fra silikon til PP ventil i flytende Melange flaskene som da utelukkende er i PP, er også et spennende tiltak som bidrar til gjenvinnbarheten på denne emballasjen.
Arcus (2021), Orkla C&S (2020)
GodtLevertGruppen arbeider aktivt med å redusere matsvinn gjennom hele verdikjeden. Dette gjør de blant annet ved å tilpasse størrelsen på pakningene slik at produktene de sender ut er lik mengden som står i oppskriftene, redusere emballasje på produkter der det er mulig og tilfører ekstra emballasje når det bidrar til å redusere matsvinn. De kommuniserer også at enkelte produkter er emballert for å forebygge matsvinn, noe som øker forbrukerforståelsen.
Plastløftet er for bedrifter som bruker, produserer eller importerer emballerte varer. For å ta Plastløftet må bedriften din være medlem av Grønt Punkt Norge.
Så langt har 74 bedrifter tatt Plastløftet. Her kan du høre hvorfor Orkla, Active Brands og Ringnes har gitt sitt Plastløfte.
Løvenskiold konsernet har i fjorten generasjoner hatt som målsetting om å overlate selskapet i bedre stand enn til neste generasjon enn det var da en selv overtok. Som en del av Løvenskiold så ønsker også Maxbo å bidra til et mer bærekraftig samfunn, og ikke minst være en pådriver i det grønne skifte. Maxbo og byggebransjen opplever økende etterspørsel etter bærekraftige løsninger fra kundene, sier Thomas Støkken, administrerende direktør i Løvenskiold Handel.
Det å ta Plastløftet og dermed støtte Grønt Punkt Norges viktige arbeid var en fin måte å tvinge oss selv fra litt ullene ambisjoner til helt konkrete handlinger. For vi kan alle bidra litt.
Administrerende direktør, Løvenskiold Handel
Nortura har bestemt at all emballasje skal være bærekraftig innen 2030. Det betyr at vi må finne nye og smarte løsninger. Både ved å redusere plastemballasje der vi kan, men også å finne nye fornybare materialer, sier Anne Marit Panengstuen, konsernsjef i Nortura SA.
Gjennom Plastløftet tilrettelegger Grønt Punkt Norge for et nyttig samarbeid mellom både bedrifter, organisasjoner og myndigheter. Det er nøkkelen for å nå viktige bærekrafts mål. Vi i Nortura har ambisiøse mål og vi ønsker å dele av vår erfaring slik at andre kan lære av det.
Konsernsjef, Nortura SA
Emballasje fra plast står for ca 20% av Orklas totale emballasjebruk. For oss er det viktig å redusere bruken av plast og bruke mer resirkulerbar plast, sier Håkon Mageli, konserndirektør i Orkla, kommunikasjon og Corporate Affairs.
Initiativet til Plastløftet fra Grønt Punkt Norge er viktig. Det betyr at næringslivet vil ha mer oppmerksomhet rundt plast og bruken av plast i tiden som kommer. Det vil være til gode for bedriftene, for forbrukerne og for hele kloden, sier Håkon Mageli.
For Orklas kunder, forbrukerne, så er plast viktig. Det sørger for trygge produkter og det sørger for holdbare produkter.
En svale gjør ingen sommer. Det er avgjørende at mange i hele verdikjeden, jobber sammen for å redusere plastbruk og fi nne alternative løsninger og sørge for at plasten som brukes er resirkulerbar. Det er viktig å få med både leverandører, kunder, myndigheter og forskningsinstitusjoner på denne jobben, avslutter Håkon Mageli, konserndirektør i Orkla.
Konserdirektør, Orkla
Plastløftet er et veldig godt initiativ fra Grønt Punkt Norge. Det er med å belyse alle de gode prosjektene som blir gjort i norske bedrifter. Delt kunnskap vil også gjøre at de miljøvennlige løsningene vil kunne bane vei mye raskere, sier Kari Traa, medeier i Active Brands.
Problemet med bruk av unødvendig plast har kommet høyt på dagsorden for Active Brands de siste årene. Kari Traa er den største merkevaren i vår portefølje, og den setter standarden for dette merkevarehuset. Det var helt naturlig for oss å ta Plastløftet, forteller Kari Traa.
Active Brands ønsker å bidra til vesentlig mindre bruk av plast i emballasje, og vi er allerede godt i gang når det gjelder Kari Traa-produktene. Våre øvrige merkevarer følger oss nå hakk i hel.
Vi i Kari Traa ser at sluttkonsumenten har fokus på bærekraft. Vår målgruppe tilhører en generasjon som er veldig interessert i spørsmålet, og vi tror at en innsats på dette området også vil slå ut positivt rent kommersielt.
Bedrifter må ta sitt ansvar for de negative konsekvensene plast har skapt for miljøet vårt. Vi vil gjøre alt vi kan for å få egne produksjonslinjer mer sirkulære, og håper at dette kan motivere andre bedrifter til å gjøre det samme, avslutter Kari Traa medeier i Active Brands.
Medeier, Active Brands
Det mangler ikke på vilje der ute, min opplevelse er at norske bedrifter ønsker å gjøre noe med plastutfordringen, men det mangler kanskje litt kunnskap. Derfor er det viktig at vi kan samarbeide, se på hverandre, lære av hverandre og sørge for at vi sammen kommer med de beste løsningene, sier Nicolay Bruusgaard, kommunikasjonssjef i Ringnes.
Det som er så fint med initiativet til Grønt Punkt Norge er at Plastløftet er konkret. Det handler ikke om ord, det er konkrete handlinger. Det vi nå alle skal jobbe med er å få ned bruken av unødvendig plast og få opp bruken av resirkulert plast. Det er det Plastløftet legger så fint til rette for, forteller Nicolay Bruusgaard.
Kommunikasjonssjef, Ringnes
Plastløftet er for bedrifter som bruker, produserer eller importerer emballerte varer. For å ta Plastløftet må bedriften din være medlem av Grønt Punkt Norge.
Her kan du høre hvordan blant annet Klar, Hatting, Tine, Påfyll og Hikoki jobber med sin emballasje.
Vi har redusert plastforbruket med 75 prosent, forklarer Sabina Sahitovic Kleveland, Produktgruppesjef i Gilde. Ved å endre forpakningen på kjøtt og karbonadedeig fra den tradisjonelle dyptrekkeren til denne posen så har vi redusert plastforbruket med hele 75 prosent. I tillegg er den nye emballasjen mer plasseffektiv som gjør av vi får 30 prosent mer på pall. Dette fører igjen til færre trailere på veien.
Nå er deiger fra Gilde i en slik pose og den utviklingen ønsker vi å fortsette med. Ikke bare sparer vi samfunnet for masse plast, men forbrukeren vil også ha miljøvennlig emballasje.
Forpakningen er enkel å åpne og den tar mindre plass i bæreposen, kjøleskapet og når du kildesorterer. Dette er bare en av mange gode innovasjoner vi kommer til å se fra Nortura fremover.
Vi har byttet til resirkulert plast i vår trelastfolie, forteller Heidi Lyngstad, Bærekraftsjef i Løvenskiold Handel. I Løvenskiold handel og Maxbo så bruker vi en betydelig mengde plast til innpakking av produkter som sendes ut fra oss. Nå har vi byttet fra jomfruelig plast til resirkulert plast i vår trelastfolie. Folien ser helt lik ut og har akkurat den samme gode kvaliteten som før. Med dette tiltaket har vi spart kloden for produksjon av 68 tonn med plast det siste året. Prosessen har vært veldig enkel. Vi spurte vår leverandør av trelastfolie om de kunne levere med resirkulert innhold, og det kunne de.
Når det gjelder reduksjon av plast, så har Maxbo tatt et smart grep med vår strekkfilm. Strekkfilmen som brukes rundt hele paller med varer har blitt tynnere. Dette tiltaket har redusert bruk av plast med nesten 10 tonn det siste året. Det har vi gjort fordi vi sparer tid, fordi vi slipper å skifte rull så ofte, og vi sparer penger når vi bruker mindre plast. Faktisk så har vi spart 40 prosent av kostnaden med denne plasten.
Plastløftet har fungert som en inspirator for denne prosessen. Det er veldig konkret. Det gir tilgang til et nettverk og kunnskap som er gull verdt. Vi i Maxbo oppfordrer alle våre kollegaer i bygge bransjen til å ta Plastløftet.
Ved å lansere tøyvaskemballasjen vår i resirkulert plast, så har vi i Orkla spart miljøet for 90 tonn plast i året, forteller Bård Bringsrud Svensen, Sustainability Innovation Manager i Orkla.
Overgangen til resirkulert plast i emballasjen vår er noe vi i Orkla ikke har greid alene. Dette har vært et stort samarbeid med mange aktører i verdikjeden. Alt fra etikettleverandører til flaskeprodusenter til gjenvinningsbransjen og sorteringsanlegg har vært viktig. Og ikke minst Grønt Punkt Norge. De har vært kjempesentrale i hele dette arbeidet og kunnskapsdeling og erfaringsutveksling har vært veldig sentralt.
Vi i Orkla ser at forbrukere er stadig mer opptatt av å ta grønnere valg i hverdagen. Og nyvinninger som tøyvaskene i resirkulert plast blir veldig godt mottatt, så det er kjempespennende å se, avslutter Bård Bringsrud Svensen fra Orkla.
Ved å bytte plasttypen på etiketten til lik plasstype som flasken, så har vi økt resirkuleringsgraden vår med over 70% og bidratt med at over 260 tonn med plast kan brukes på nytt årlig, forteller Johanne Kjuus, bærekraftansvarlig i Orkla.
Vi oppfordrer alle i bransjen til å designe produktene sin til gjenvinning og bruke den kompetansen som Grønt Punkt Norge har, slik at vi sammen kan gå i riktig retning og få flere gjenvinnbare produkter ut i hyllene, sier Johanne Kjuus, bærekraftansvarlig i Orkla.
Lønnsomhet og miljøvern går ofte hånd i hånd. Plast koster penger, så hvis man klarer å lage en tynnere flaske, blir den også billigere, sier Nicolay Bruusgaard, kommunikasjonssjef i Ringnes.
I Ringnes reduserte vi halvannenliters-flaskene våre med 2 gram, og totalt sett utgjør det 200 tonn årlig. Det er god lønnsomhet og det er et veldig bra bidrag til miljøet.
Alle bør tenke på miljø når de driver med emballasjeutvikling. Og mitt inntrykk er at det er høyt på agendaen hos norske bedrifter. Dette er et stadig økende krav fra omgivelsene rundt oss at man gjør noe med, og gjør man ikke det blir man satt på gangen med en gang, avslutter Nicolay Bruusgaard, kommunikasjonssjef i Ringnes.
I innovasjoner som Jordan Green Clean-tannbørsten er det helt avgjørende at man har godt samarbeid med ulike fagmiljøer og bransjer. Å samarbeide med Grønt Punkt Norge har vært utrolig viktig for å få kunnskap og innsikt og læring i en del av verdikjeden hvor vi ikke har så mye innsyn i dag, forteller Bård Bringsrud Svensen, Sustainability Innovation Manager i Orkla.
Det er ikke så mye plastmateriale i en liten tannbørste, men summert opp blir det ganske mye. Totalt sett så har det stor betydning, sier Bård Bringsrud Svensen fra Orkla.
Vi i Orkla har nå lansert en ny tannbørste med et 100% resirkulert plastmateriale i skaftet. Busten er i et fornybart plastmateriale, og emballasjen er i et resirkulert pappmateriale.
Vi ser at dette produktet har fått god mottagelse i markedet, spesielt blant den unge forbrukeren. De er veldig opplyste, de er engasjerte og de er på søken etter en mer bærekraftig livsstil. Det er elementer vi treffer godt på med dette produktet. Vi har nå lansert i de nordiske landene og flere markeder i verden står nå for tur. Vi er veldig spent på fortsettelsen av lanseringen, avslutter Bård Bringsrud Svensen fra Orkla.
De miljøtiltakene vi nå gjør i Kari Traa sparer oss kostnadsmessig både i produksjonsleddet og logistikkleddet, samtidig som miljøbelastningen er vesentlig redusert, forteller Sigrid Søvik fra Active Brands, Head of Development i Kari Traa.
Kari Traa og Active Brands er en ledende leverandør innen tekstilbransjen. Da må vi også lede an på bærekraft og miljø.
Internt er det et stort engasjement for å utvikle mer bærekraftig emballasje og vi planlegger å lansere denne nye emballasjen i 2020.
Som Grønt Punkt-medlemmer var det helt naturlig for Kari Traa og Active Brands å være en del av Plastløftet. Også er det jo hyggelig å kunne inspirere andre til å designe emballasjen for bedre gjenvinning, avslutter Sigrid Søvik fra Active Brands.
Plastløftet er for bedrifter som bruker, produserer eller importerer emballerte varer. For å ta Plastløftet må bedriften din være medlem av Grønt Punkt Norge.
Plastløftet skal være arena for å dele erfaringer og kunnskap på tvers av medlemsbedrifter. Gjennom året arrangeres det webinarer og samlinger med relevante temaer innenfor mer bærekraftige emballasjeløsninger, med fokus på økt bruk av resirkulert plast, unngå unødvendig plast og design for gjenvinning. På samlingene inviteres foredragsholdere fra ulike deler av verdikjeden.
Alle Grønt Punkt Norge sine medlemmer kan delta på Plastløftet-samlingene.
Velkommen til Plastløftet!
Johannes Daae, utviklingssjef i Grønt Punkt Norge
mtidens forbrukermerkevarer – hvordan kan merkevarer utnytte EU-kravene som en strategisk fordel?
Camilla Martinussen, Goods
10.25 Hvordan ligger ditt selskap an til å nå EU-målene?
Spørsmål og svar
Velkommen til Plastløftet!
Johannes Daae, utviklingssjef i Grønt Punkt Norge
PPWR: Hva vet vi og hvor er vi nå?
Ole Jan Myhre i Norner
Hjørnesteinen i en norsk sirkulær plastøkonomi
Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur
Hva kan vi lære av Nederland?
Presentasjon av det nederlandske systemet for materialgjenvinning av husholdningsplast
Slik kan dere bidra til en bedre plastøkonomi
Sina M. Lystvet, fagansvarlig materialer og teknologi i Grønt Punkt Norge
Spørsmål og svar
Her kan du laste ned alle presentasjonene fra samlingen.
Velkommen til Plastløftet!
Johannes Daae, utviklingssjef i Grønt Punkt Norge
Standardisering av «Design for gjenvinning»
Sina M. Lystvet, fagansvarlig materialer og teknologi i Grønt Punkt Norge
Nye regler for gjenvunnet plast og matkontakt
Tanja Radusin, seniorforsker i Norner
Sertifisering av gjenvinnbarhet
- hvorfor blir det viktig og hvordan gjør dere det?
Tanja Radusin om RecyClass
Johannes Daae om Gjenvinningskalkulatoren
Sorteringsteknologi og digitalisering
Sina M. Lystvet - Grønt Punkt Norge og Petter Aaby Vebenstad - Plastretur
leder sorterings- og digitaliseringsgruppa i Circular Packaging Cluster
Spørsmål og svar
Velkommen til Plastløftet!
Johannes Daae, Grønt Punkt Norge
Slik vant vi Plastløfteprisene! Vinnerne og de nominerte presenterer sine caser med 4 minutter hver.
Økt bruk av resirkulert plast
Åse Øygarden, BAMA
Fredrik Wangen, Tine
Reduksjon av unødvendig plast
Kristin Weiss, Krefting
Anniken Johansen Frøshaug, Lantmännen Unibake Norge
Mathilde Hagen Engebretsen, Backe Vestfold Telemark
Design for gjenvinning
Pål Rusten, Findus
Knut Ole Øyen, Nortura
Holdbarhetsprisen
Anne-Grete Haugen, Matvett
Åse Øygarden, BAMA
Fra "Have a GO" til ny malingsemballasje med inntil 60% resirkulert PCR-plast
Ole Anton Bakke, Jotun A/S
Spørsmål og svar
Velkommen til Plastløftet!
Sina Maria Lystvet, fagansvarlig materialer og teknologi i Grønt Punkt Norge
Packaging and Packaging Waste Regulation (PPWR) – hva er det og hvordan blir prosessen fremover?
Kari-Lill Ljøstad, kommunikasjonssjef i Grønt Punkt Norge
Hva sier den kommende EU-forordninger om ombruksemballasje, og hvilken innvirkning har dette på norske forhold?
Svein Erik Rødvik, administrerende direktør i Norsk Returkartong
Planet Reuse – a platform and network for reusable packaging
Marcel Keuenhof, Packaging expert, Netherlands Institute for Sustainable Packaging (KIDV)
Sammen reduserer vi engangsemballasje! Et spennende pilotprosjekt for takeaway ombruksemballasje, der Aion leverer resirkulerbar emballasje og Vytal Norge leverer et digitalt system.
Cecilie Ova Nielsen, co founder Eftir og Vytal Norge og Kristina Skants, Manager Circular Solution i Aion
Fremtidens krav til dokumentasjon og informasjonsdeling gjennom digitalt produktpass
Terje Menkerud, seniorrådgiver datafangst i GS1
Spørsmål og svar
Velkommen til Plastløftet
Sina Lystvet, Grønt Punkt Norge
Rapportering av Plastløftet
Elisabeth Suhr, Grønt Punkt Norge
Proposal for the EU Packaging and Packaging Waste Regulation - new opportunity for the circular economy
David Buhe, EUPIA
Miljødirektoratet peker på sentrale punkter i forslag i utkast til emballasjeforordning og direktivet om plastprodukter
Mette Follestad, Miljødirektoratet
Hvordan påvirker Europas grønne giv norske bedrifter
Nina Lillelien, NHO
Spørsmål og svar
Johannes Daae, Grønt Punkt Norge.
Marit Kvalvåg Pettersen, Nofima.
Thor Audun Saga, Norsk medisinsk syklotronsenter AS.
Åse Øygarden, BAMA.
Susie Jahren, Aion.
Johannes Daae, utviklingssjef i Grønt Punkt Norge
Petter Aaby Vebenstad, kvalitetssjef i Grønt Punkt Norge
Stefan Rüster, Packaging Sustainability Expert i Beiersdorf
Christian Blaadammen Sørensen, Brand manager i Wilhelmsen Chemicals
Sina Maria Lystvet, fagansvarlig materialer og teknologi i Grønt Punkt Norge
Johannes Daae, utviklingssjef i Grønt Punkt Norge
Amund Aalstad, rådgiver innen bærekraft, sirkulærøkonomi, matsvinn og emballasje
Terje Skovly, salgssjef i ROAF
Frode Syversen, daglig leder i Mepex
Morten Aas, leder Emballasjeutvikling i TINE Marked