Valgte PLA-glass til festival

Øya-festivalen trekker hvert år omkring 85 000 musikkglade mennesker. I 2018 bestemte festivalen for å endre materialet på plastglassene sine.

Musikkfestivalen er bevisst på hvilken påvirkning deres arrangement har på sine omgivelser, og har blant annet utviklet en miljøhåndbok som skal hjelpe både arrangører og publikum å bli mer miljøbevisste.

Ingrid Kleiva Møller er miljøsjef for Øya-festivalen og er over gjennomsnittet opptatt av hvilke klimavalg som tas under planleggingen av musikkfesten.

PLA-glass som alternativ

Festivalen serverer omkring 250 000 drikkeenheter under konsertene, derfor bestemte Møller seg for at det var på tide å se om de kunne finne et alternativ til engangsglass i plast.

– De siste årene har det blitt stadig tydeligere hvor problematisk festivalens forhold til plast er. Plast er et fantastisk materiale, men det er laget av olje og mye av det Øya bruker er engangsprodukter i plast som kanskje er i bruk bare et par minutter før det kastes. Vi på Øya ville derfor se om vi kunne finne alternativer til plast fra ikke-fornybar råvare, forteller miljøsjefen.

Ingrid Kleiva Møller er miljøsjef for Øya-festivalen

“Bioplast” er ikke bare “bioplast”

Festivalen begynte å undersøke alternativer som befant seg i bio-kategorien. Begrepet “bioplast”  blir en utilstrekkelig beskrivelse fordi det finnes forskjellige sorter plast med ulike egenskaper innen denne kategorien. Noen typer er laget av biobasert materiale og er gjenvinnbare, mens andre typer er produsert for å være nedbrytbare - også kalt komposterbare.

Møller og hennes kollegaer gikk for sistnevnte alternativ, og ville teste hvor og hvordan komposterbar plast kunne brytes ned.

– Øya serverer rundt 100 000 porsjoner mat og over 250 000 drikkeenheter, derfor ville vi se på materialtyper som var komposterbar. Det vi fant frem til var PLA-glass som er laget av fornybart råstoff og som er komposterbare under riktige forhold.

Brytes ned under kontrollerte forhold

– Utfordringen med PLA er at selv om de er komposterbare etter EU-standard, vil de ikke brytes ned i naturen av seg selv. PLA må sendes til et industrielt komposteringsanlegg og i Norge er det få avfallsselskap som tar imot dette materialet.

Likevel ville Møller finne en løsning for hvordan festivalen kunne gjennomføre forsøket, og fant et renovasjonsselskap som ønsket å delta.

– Etter mye undersøkelser fant vi SIMAS i Kaupanger som ville ta imot glassene våre, og som har eksperimentert med ulike typer kompostering.

Møller skal besøke SIMAS i begynnelsen av april for å konkludere hvordan begge parter vil vurdere prosjektet, i forbindelse med hvordan glassene er brutt ned og hvordan det praktiske har løst seg underveis i samarbeidet.

– I Norge er SIMAS pionerer på dette feltet. Til tross for at de komposterbare glassene ikke brytes enkelt ned i vanlig matavfall, tror vi PLA kan være et godt alternativ til plast i de tilfellene hvor man har mulighet til å få en avtale for riktig avfallshåndtering av produktet. Siden det tilbys en god del mat- og drikkeartikler i PLA, både til arrangementer, dagligvarekjedene og restauranter, er dette en viktig brikke å få på plass.

(Vi kommer med oppfølgingssak om Møllers besøk til SIMAS).

Faktaboks:

Hva er PLA?
PLA er en type plast basert på fornybare råvarer som under kontrollerte forhold kan brytes ned (se punktet for “hva er nedbrytbar plast”?).

Hvorfor burde vi unngå samlebegrepet “bioplast”?
Under begrepet finnes to svært ulike plasttyper som må omtales hver for seg da “Bioplast” ikke kan spesifisere hvilken av typene det refereres til. I stedet skiller vi mellom “biobasert” plast og “nedbrytbar” plast.

Hva er biobasert plast?
Biobasert plastråstoff lages i dag hovedsakelig av biomasse som sukkerrør, vegetabilske oljer og maisstivelse. Det er ingen krav til minste andel biobasert råstoff plastemballasjen må inneholde for å kunne kalles biobasert. Derfor kan plastmaterialer omtales som ‘bioplast’ selv om andelen biobasert råstoff er så lav som 20 %.

Hva er nedbrytbar plast?
Komposterbare plastmaterialer vil normalt testes og sertifiseres etter NS-EN 13432 / NS-EN 14995. Ved sertifisering måles nedbrytbarheten under kontrollerte komposteringsbetingelser, som 58 ± 2 °C hvor plasten blandes med seks deler nøytral, fuktig kompost (80-90 % mettet med vann), jevn tilførsel av CO2-fri luft og blandingen røres ukentlig. Krav:

• Etter 12 uker skal minst 90 % av plastens tørrvekt passere en sil med hull på 2 mm
• Etter 6 måneder skal minst 90 % av plasten være brutt ned til CO2 sammenlignet med en passende
  referanse.