Skal en bedrift bidra med emballasjeoptimering som monner, må man starte med å ofre noe. Budskapet er klart fra Rørosmeieriet AS og Interbrands Norway AS, som er blant bedriftene som har optimert sin fiberemballasje.
De to bedriftene har integrert design for gjenvinning i sitt arbeide og jobber jevnlig med å forbedre emballasjen. Det er spesielt tre punkter de trekker ut fram som oppskriften på å få en mer bærekraftig løsning ut i butikkene:
Rørosmeieriet har lansert nye drikkekartonger som har sørget for 40 prosent lavere CO2-avtrykk fra 2016 til 2018.
Kommunikasjonssjef i Rørosmeieriet, Gunhild Sun Bellsli, forteller at den nye kartongen er resultatet av et tett samarbeid mellom meieriet, og deres produsent av drikkekartong, Elopak.
Kommunikasjonssjef i Rørosmeieriet, Gunhild Sun Bellsli
– Både vi i Rørosmeieriet og Elopak har avtalefestet bærekraftsfokus i samarbeidet, og dermed har vi felles mål og verdier om forbedringer på dette punktet. Det ytterste og trykkvennlige laget på drikkekartongene er nå fjernet, og derfor ble det mer krevende å få til et emballasjedesign som fungerer godt i hylla. Det er slike detaljer man kan ende opp med å bruke både tid og penger på, men som gjør at produktet og emballasjen til sist blir bærekraftig, sier Bellsli.
Utover et godt samarbeid med produsent og mye tålmodighet viet til detaljene, er det spesielt ett aspekt Bellsli mener bedriften må ta ansvar for.
– Begynn med å spørre nåværende leverandører om de kan tilby mer miljøvennlige løsninger. Kanskje har de allerede en løsning klar, som de ikke har presentert for deg ennå? Her er det også viktig at man har gjort et forarbeid og tilegnet seg nok kunnskap til å kunne ta opplyste valg, legger hun til.
Hver bedrift er forskjellig, og utfordringene man kanskje blir stående fast ved varierer basert på hvilke endringer som gjøres.
For Interbrands Norway AS sin del handler neste skritt om å få med seg forbruker på laget. Daglig leder, Øyvind Berg, opplyste nylig til Dagbladet at deres optimering av kartongvinen Tommasi, vil kunne fjerne 1,2 tonn plast.
Plasthank på kartongvinen har eksistert lenge, mye på grunn av våre inngrodde vaner. Hvordan forbrukeren reagerer på den nye løsningen, er derfor noe Berg vet at de må være oppmerksomme på når de avgjør om de vil fortsette med endringen.
Daglig leder i Interbrands Norway AS, Øyvind Berg
– Vi må teste om forbrukerne aksepterer mangel på hank før vi tar skrittet fullt ut med å endre de resterende boksene fra Tommasi. Det koster å være pionér, og vi må tåle noe motgang. Samtidig må vi være ærlige på at hvis salget går ned på disse kartongene på grunn av endringen, vil håndtakene komme raskt tilbake, sier han.
Berg håper ikke dette blir tilfellet, fordi han mener dette er en nyvinning vi burde kunne leve med.
Kan fjerne 1,2 tonn plast: Her er hanken på vinen integrert i emballasjen
– Jeg opplever at mange liker å tenke både økologisk og bærekraftig, men hvis det får ufordelaktige konsekvenser som rammer oss direkte, så er det plutselig ikke så viktig. Et eksempel til ettertanke: i Australia kunne vi nylig lansere en ny kartongvin uten ekstra håndtak helt uoppfordret, fordi kartong med integrert håndtak i emballasjen allerede er vanlig “down under”, forteller Berg.
Samlede optimeringstips fra Rørosmeieriet og Interbrands til andre bedrifter:
1.spør leverandører om mer miljøvennlige løsninger
2.gjør forarbeidet - øk eget kunnskapsnivå for å kunne ta mest mulig opplyste valg
3.tenk langsiktig og vit at et eventuelt samarbeid med utenlandske produsenter kan ta tid
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.