Så langt i 2017 har Grønt Punkt Norges utsendte gjennomført 28 revisjoner av plastavfall hos forskjellige kommuner.
Så langt i 2017 har Grønt Punkt Norges utsendte gjennomført 28 revisjoner av plastavfall hos forskjellige kommuner. I sum fra alle revisjoner har det vist seg at 10,2% av innholdet i avfallet ikke er plast. Avisoverskrifter fra disse prøvene har variert i alt fra ‘hai i metallet og bæsj i plasten’, til mer optimistiske observeringer som ‘de aller fleste husholdningsabonnentene gjør en god jobb’. Sistnevnte sak var allikevel med et spesielt unntak av et barnebasseng som skulle gått i restavfallet.
Andre ting som ble funnet er blant annet bleier, oljekanner og elektronisk avfall. Det er også funnet mye skitten plast, og her er det viktig å huske på at dersom plasten ikke sorteres ren fordi den er for krevende å vaske, kan den heller kastes i restavfallet da den vil gjøre bedre nytte der. I et meget godt, gjennomsnittlig parti med plastemballasje finner kvalitetsinspektørene til Grønt Punkt Norge blant annet 3,5 prosent mat og tilgriset emballasje, 1,6 prosent papir- og pappavfall, 0,2 prosent klær og andre tekstiler, og 0,1 prosent glass. I de tilfellene der forurensningsgraden er for høy, trekkes det i godtgjørelsen som kommunen mottar for å samle inn plastemballasje. De siste årene har om lag 23 prosent av kommunene blitt trukket, men i løpet av 2017 er beklageligvis andelen økt til cirka 35 prosent.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.