Returordningen for plastemballasje i søkelyset

Gjennom artikkelserien «Europas plastkrise» har en gruppe norske og europeiske gravende journalister satt søkelyset på hva som skjer med plastemballasjen etter at den er brukt. I Norge har prosjektet resultert i en artikkelserie publisert i 18 lokalaviser.

– Vi ble kontaktet av journalistene i Investigate Europe og har hatt flere samtaler og intervjuer med dem for å sikre at retursystemet for plastemballasje blir presentert riktig. Vi har blant annet bidratt med tall og fakta, for å vise at vi har full kontroll og sporbarhet på plastavfallet som sendes til gjenvinning gjennom Plastretur og Grønt Punkt Norge-systemet, sier kommunikasjonssjef Kari Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge.

Overskrifter som «Halvparten av plasten du sorterer hjemme blir sendt til utlandet og brent» og «Staten mangler kontroll» er krevende å lese, og skaper et skeivt inntrykk av systemet.

– Titler og ingresser vil alltid spisse nyhetspoengene, men hvis man tar seg tid til å lese sakene, får man et godt og balansert inntrykk av hvordan gjenvinningen faktisk skjer. I tillegg til hvilke utfordringer som finnes både i Norge og Europa, sier Ljøstad.

Grønt Punkt Norge og returselskapet Plastretur – som har ansvaret for selve innsamlingen og gjenvinningen av plastemballasje – er åpne om at det er utfordringer med dagens system.

– Hovedutfordringen er at for mye plastemballasje går ut av kretsløpet fordi det kastes i restavfallet, og det har artiklene klart å belyse, sier kommunikasjonssjefen.

Roser kommunene

Journalistene i graveprosjektet har samarbeidet med flere lokalredaksjoner, noe som har resultert i at flere kommuner og IKS har både bidratt i saker – og fått oppslag med lokale nyhetspoeng.

– Vårt inntrykk er at det lokalt er gjort en god innsats for å forklare hvordan innsamling og gjenvinning av plast faktisk fungerer, og at man har vært opptatt av å skape troverdighet til systemet, sier Kari-Lill Ljøstad.

For det er tilliten i befolkningen som står på spill når det kommer flere negative oppslag rundt retursystemet for plastemballasje.

– Negativ oppmerksomhet rundt returordningen bidrar gjerne til at færre kildesorterer. Så selv om selve innholdet i disse sakene var balansert, kan noen i en periode miste tiltroen til systemet. Over tid viser våre undersøkelser at vi greier å gjenoppbygge tilliten til kildesortering etter negative medieoppslag.

«Plastmilliarden»

I tillegg til å sette søkelyset på plastgjenvinning har Investigate Europe også stilt spørsmål ved om produsentansvarsordningen for emballasje fungerer optimalt. Parallelt har Samfunnsbedriftene lansert sin kommunikasjonskampanje «Plastmilliarden» der de tar til orde for at vareprodusentene ikke betaler nok for innsamling og gjenvinning av emballasjen de setter på markedet.

Dette er også belyst i artikkelserien ved at Samfunnsbedriftene og enkelte lokale renovasjonsselskap har kommet med beskyldninger om juks og at «plastsynderne sniker seg unna regningen».

Vederlaget på emballasje settes av styrene i hvert enkelt returselskap. Det beregnes ut ifra godtgjørelse til kommunene for innsamling, transport, gjenvinning av emballasjen og lovpålagte kommunikasjonstiltak. Returselskapene og Grønt Punkt Norge er non-profit-organisasjoner som ikke skal tjene penger på å forvalte produsentansvarsordningen.

Miljødirektoratet gjennomgår nå hele produsentansvarsordningen og Grønt Punkt Norge og returselskapene har meldt inn sine synspunkter både i innspillsmøte 25. mai og skriftlig i ettertid.

Ønsker økt betaling

At Samfunnsbedriftene hevder at flere kommuner og IKS får for lite betalt er en kjent problemstilling for Plastretur.

– Dette er en diskusjon vi har hatt i mange år, og vi forstår at mange kommuner ønsker økte inntekter, men vi må forholde oss til det regelverket som foreligger i dag, sier administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur.

Forurensningsloven pålegger kommunene å samle inn avfall etter selvkostprinsippet. Det vil si at alle kostnader knyttet til renovasjon, skal dekkes av abonnentene. Returselskapene skal i henhold til Avfallsforskriften ta imot «rimelig mengde» av emballasjen medlemmene setter på markedet, i hele landet og gjennom hele året.

– Forutsetningen er imidlertid at emballasjeavfallet er sortert og oppbevart på en forsvarlig måte slik at det er egnet for gjenvinning. Vår betaling til kommunene er basert på det vi med dagens situasjon mener er en rettferdig pris på merkostnaden med å samle inn plastemballasjen separat, sier Ingvaldsen.

Samtidig er både Grønt Punkt Norge og Plastretur enige med Samfunnsbedriftene om at vareprodusentene skal ta sin rettmessige del av regningen. Returselskapet regner med at vederlaget vil øke i fremtiden når vi skal samle inn mer plastemballasje.

Enige i mye

I kampanjen Plastmilliarden kommer Samfunnsbedriftene med noen krav til norske myndigheter som Plastretur kan stille seg bak.

1. Miljødirektoratet må opprette et register over alle med produsentansvar for emballasje.

– Dette har returselskapene etterlyst i flere år. Etableringen av et emballasjeregister er nødvendig for at alle produsenter skal ta sin del av ansvaret og for å luke ut gratispassasjerer.

2. En uavhengig part må beregne kostnadene av håndteringen.

– Dette er vi enige i, og vi er opptatt av at kostnader må beregnes ut fra beste praksis, det vil si det mest ressurs- og miljøeffektive systemet som gir mest materialgjenvinning.

3. Når kommunene ber om det, må produsentene hente det som er utsortert.

– Denne forpliktelsen må gå begge veier. Kommunene må forplikte seg til at returselskapet de har avtale med får enerett til all plastemballasje samlet inn og at den egner seg for gjenvinning. Det må være forutsigbart for returselskapene å kunne sette vederlaget basert på kommunale merkostnader, transport og videre behandling.

Samarbeid er viktig

I kommunikasjonskampanjen og i avisinnlegg fra Samfunnsbedriftene går de til angrep på norske produsenter.

– Vi har merket oss dette, og har tro på at god og konstruktiv dialog med Samfunnsbedriftene gjøres best direkte og ikke via media. Vår viktigste arbeidsoppgave er å sørge for at mest mulig plastemballasje gjenvinnes. Skal vi nå kravene i fremtiden må vi samarbeide og ha god dialog med norske kommuner og IKS om å få samlet inn mer plast som gjenvinnes, samtidig som vi gjennom Grønt Punkt Norge aktivt støtter produsentene i arbeidet med å lage mer gjenvinnbar emballasje, sier administrerende direktør i Plastretur.

31. mai ble det kjent at Plastretur i samarbeid med Tomra skal bygge et helt nytt finsorteringsanlegg for husholdningsplast i indre Østfold. Dette er hjørnesteinen i infrastukturen som må på plass for å nå kommende gjenvinningsmål for plast.