Oppløftende resultater fra sorteringsanleggene

Rapportene hittil i år viser at mengden plast sortert ut til materialgjenvinning hos de tyske anleggene er økende sammenlignet med 2019.

Utfordringene i avsetningsmarkedet for plast har ført til at flere sorteringsanlegg lenge har varslet at det blir vanskelig å nå Grønt Punkt Norge sine strenge krav til materialgjenvinningsgrad. Prognoser fra årets åtte første måneder viser at vi likevel ligger an til å nå målene på 70 prosent utsortert og solgt til materialgjenvinning.

– Til tross for korona-situasjonen viser rapportene fra anleggene våre at de presterer bra og at utsorteringsgraden er god. Det er vi veldig fornøyd med, sier kvalitetssjef Petter Aaby Vebenstad i Grønt Punkt Norge.

I dag sender Grønt Punkt Norge innsamlet plastemballasje til Eing, Kedenburg og Vogt i Tyskland, Fortum i Finland og Geminor i Sverige (Geminor er for-sortering før testingen av kjemisk materialgjenvinning hos Quantafuel i Danmark).

– For oss er det viktig at sorteringsanleggene vi sender plasten vår til har høy utsorteringsgrad. Dette er også noe vi betaler ekstra for å sikre. Vårt mål er at så mye som mulig skal sendes videre til materialgjenvinning, sier Vebenstad.

Mål om 70 prosent

I Grønt Punkt Norge sine avtaler med kommuner og IKS er det satt et mål om 70 prosent utsortering til materialgjenvinning. Dette kravet har vært vanskeligere å nå etter at avsetningsmarkedet i Europa ble overbelastet da Kina og resten av Asia stengte for import av plastavfall. Dette ble også forverret ytterligere i forbindelse med Korona-pandemien.

Av all innsamlet emballasje fra Plastretur-ordningen som ble sendt til sorteringsanlegg, ble 65,7 prosent i 2019 sendt videre til materialgjenvinning. Hittil i år ligger vi an til å forbedre denne prosenten til over 70%. Dette avhenger av resultatene av testen vi gjør av kjemisk gjenvinning og at markedet forblir stabilt de siste månedene.

Med dagens målepunkt er returselskapene forpliktet til å rapportere til Miljødirektoratet det som faktisk blir solgt videre til materialgjenvinning i rapporteringsåret, fratrukket eventuelle lagre på sorteringsanlegg.

Materialgjenvinningsgrad fra utsortert plastemballasje:
2019: 65,7 prosent
2018: 76,6 prosent
2017: 79 prosent

STRENGE KRAV: For Grønt Punkt Norge er det viktig å ha avtale med sorteringsanlegg som kan garantere god utsorteringsgrad. 

Avsluttet samarbeid

Etter et vanskelig år i 2019 med mer innsamlet plast enn tidligere, store lagre og utfordringer med å få levert plastemballasje til sortering, så Grønt Punkt Norge seg nødt til å levere noe av plasten til anlegg med langt lavere utsorteringsgrad enn kravet, for å unngå forbrenning. Nå er lagrene tømt og leveransesituasjonen normalisert.

– Vi opplevde at Swerec opererte med så lav utsorteringsgrad, at vi ikke kunne fortsette samarbeidet, sier Vebenstad.

Dette er også bakgrunnen for at avtalen ble avsluttet allerede i februar. Rapportene fra det svenske anlegget viste 13,5 prosent utsortering til materialgjenvinning.

– Vi har nylig satt oss mål om å behandle så mye som mulig av plasten i Norge eller Norden. Dette øker forståelsen og troverdigheten til hele Plastretur-systemet. Men hvis plasten fraktes til et anlegg hvor 85 prosent går til forbrenning lokalt, så bekrefter dette påstandene om at innsamlet plast går til forbrenning og fører i tillegg til lav materialgjenvinningsgrad, sier kvalitetssjefen.

Utsorteringsgrad og valg av sorteringsanlegg er viktig for å nå målene på den totale materialgjenvinningsgraden. Bedre kvalitet og mindre forurensing fra våre kommuner/IKS vil i tillegg påvirke utsorteringsgraden positivt.