Nye utsorteringskrav fra nyttår

1. januar innføres endringene i Avfallsforskriften. De nye utsorteringskravene får konsekvenser både for kommunale og private innsamlere.

Endringene i Avfallsforskriften handler hovedsakelig om nye utsorteringskrav for både kommuner og næringsvirksomheter, og er en direkte konsekvens av målet om materialgjenvinning av plastemballasje på 55 prosent i 2030. For å nå kravet må mer plast sendes til materialgjenvinning i stedet for forbrenning.

Kommunens plikter

For norske kommuner er det «§ 10a-4.Plikter for kommunen» som er viktig:

Kommunen skal sørge for

a. at matavfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering, og at minst følgende andel av total mengde matavfall som samles inn fra husholdninger per år utsorteres ved kildesortering: 55 prosent fra og med 2025, 60 prosent fra og med 2030 og 70 prosent fra og med 2035,

b. at park- og hageavfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering,

c. at plastavfall fra husholdninger som kan materialgjenvinnes utsorteres ved kildesortering, og at minst følgende andel av total mengde plastavfall som kan materialgjenvinnes som samles inn fra husholdninger per år utsorteres ved kildesortering: 50 prosent fra og med 2028, 60 prosent fra og med 2030 og 70 prosent fra og med 2035. Kildesortering av plastavfall kan erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsandel som ved kildesortering.

d. at utsortert matavfall, park- og hageavfall og plastavfall fra husholdningene leveres til materialgjenvinning.

For næringsvirksomheter blir den største endringen at forskriften nå stiller krav til å sortere husholdningslignende mat- og plastavfall for alle virksomheter. Les mer om hva dette betyr for næringslivet her.

Ble vedtatt i sommer

Endringen i Avfallsforskriften ble vedtatt i juni 2022, men Miljødirektoratets forslag til endring var på høring i første kvartal 2021. Grønt Punkt Norge, som ut året drifter innsamlingen av plastemballasje for Plastretur, har allerede jobbet aktivt i flere år med å gjenvinne mer husholdningslignende plastemballasje fra både gjenvinningsstasjoner og næringslivet.

For flere år siden ble piloten «Blandet plast fra gjenvinningsstasjoner» startet. I prosjektet har kommuner og IKS fått tilbud om en innsamlingsordning av blandet plast fra gjenvinningsstasjoner. I 2019 ble piloten innført som et fast tilbud til alle kommuner med Plastretur-avtale.

Avtalen innebærer at kommunen eller det interkommunale selskapet og Plastretur, deler på regningen på plasten som sendes til gjenvinning. Plastretur dekker kostnadene knyttet til emballasjeandelen, som i 2021 var gjennomsnittlig på 46 prosent. I tillegg er det en støtteordning på 500 kroner per tonn emballasje. Grunnlaget for kostnadsfordelingen mellom emballasje og ikke-emballasje er basert på plukkanalyser.

– Ved å inngå avtale om «blandet plast fra gjenvinningsstasjoner» gir vi kommunene muligheten til å gjenvinne mer enn emballasje. Noe som er i henhold til de nye kravene i avfallsforskriften, sier Kristian Nordby som er prosjektleder kommune.

DELER REGNINGEN: Blandet plastemballasje inneholder ofte både emballasje og produkter i plast. FOTO: GRØNT PUNKT NORGE

Tilsvarende avtale for næringslivet

I 2021 ble også piloten «blandet plastemballasje til materialgjenvinning» startet for innsamlere i næringslivet. I prosjektet ble plast som tidligere har blitt sendt rett til forbrenning, i stedet sendt til materialgjenvinning i Litauen. Fra 2022 ble piloten innført som et fast tilbud til alle private innsamlere og i år har det allerede blitt samlet inn rundt 4.000 tonn plast gjennom denne løsningen.