Nye krav til håndtering av plastavfall

Miljødirektoratet vil øke kravene til utsortering av plast- og biologisk avfall kraftig mot 2035.

Under Innsamlerdagene presenterte Miljødirektoratet ved seniorrådgiver Christoffer Back Vestli forslaget til nytt kapittel 10a i avfallsforskriften.

Forslaget skal sikre økt utsortering og materialgjenvinning av både plast- og biologisk avfall fra husholdninger og bedrifter som genererer husholdningslignende avfall.
Bakgrunnen er at EU kommer med krav om å nå 65 prosent materialgjenvinning av slikt avfall innen 2035.

– Som et virkemiddel for å øke materialgjenvinningen leverte vi 1.oktober forslag til nytt kapittel i avfallsforskriften, sier Christoffer Back Vestli.

Kjent med utfordringene

Miljødirektoratet er godt kjent med utfordringene i plastmarkedet og forstår uroen i bransjen.

– For at vi skal nå mål i EUs rammedirektiv må vi imidlertid ha flere virkemidler og forskriften er ett av dem, sier seniorrådgiveren.

Forskriften omfatter i tillegg til plastemballasje også kasserte plastprodukter som ikke er emballasje og plastavfall fra landbruket.

Økte krav til kommuner markerer et skifte

Miljødirektoratet foreslår en kraftig økning i kravene til sortering som kommunene må nå.

I dag sorterer norske kommuner 24 prosent plastavfall og 38 prosent matavfall.

De nye forslagene er:

• Plastavfall (inkludert emballasje): 50 prosent innen 2025 og 70 prosent innen 2035
• Biologisk avfall: 55 prosent innen 2025 og 70 prosent innen 2035

– Dette er ambisiøst og markerer et skifte i avfallshåndteringen, sier Back Vestli og legger til at det hovedsakelig handler om å få plast og mat ut av restavfallet.

Overfor næringsvirksomheter som genererer husholdningslignende avfall, foreslås det et generelt krav om utsortering og levering til materialgjenvinning, og ingen spesifikke måltall.

Krav til behandlere og eksportører

Miljømyndighetene vil også stille krav til avfallsbehandlere og -eksportører.

– De skal sørge for materialgjenvinning og vil få en mer omfattende dokumentasjonsplikt.

Kostbart

Direktoratet anslår at de årlige merkostnadene ved å øke kravene vil bli opp mot 951 millioner kroner. Det som vil koste mest er etablering av nye henteordninger og kommunikasjonsarbeid for å øke kildesorteringen og oppfølging av forskriften.

– 71 prosent av norske husholdninger har gode innsamlingsordninger, men de eksisterende systemene må også gjennomgås, er beskjeden fra myndighetene.

Seniorrådgiver Back Vestli er imidlertid klar på at det må mer til enn en forskrift:
– Vi må øke etterspørselen etter sekundære råvarer og vi må vurdere incentiver overfor norske produsenter, sier han.

Miljødirektoratet foreslår at forskriften trer i kraft 1.januar 2023.