Mediepåstander om retursystemet for plast

Dagens Næringsliv har i sitt lørdagsmagasin og påfølgende artikler satt et kritisk søkelys på gjenvinning av norsk husholdningsplast. De påpeker at det blir materialgjenvunnet for lite plast, og mener at mangel på tilsyn av dagens ordning fører til at vi ikke vet hvor den kildesorterte plastemballasjen havner.

Nyhetssakene som også toppet seg med et i overkant spisset satirisk innslag på «Nytt på Nytt» fredag kveld har ført til en del kritiske spørsmål rundt verdien av kildesortering. Noe mange av dere i kommuner/IKS også har opplevd.

En del av kritikken har vi allerede svart på i denne saken på våre nettsider og i kronikk publisert i DN 13. september.

Vi må øke resirkuleringen

For oss i Grønt Punkt Norge er det viktig å erkjenne at det er for lite plastemballasje som resirkuleres. I tillegg er det svakheter og utfordringer i dagens internasjonale system for innsamling og gjenvinning av plast - det er vi helt enige i. Vi har derfor et stort arbeid foran oss når det gjelder å nå nye og ambisiøse gjenvinningsmål. Og dette ansvaret må vi ta sammen.

Forbruker må kildesortere mer av plasten sin, vareprodusentene må sørge for at mer emballasje lar seg gjenvinne og etterspørre resirkulerte råvarer, og myndighetene må gi incentiver og forskningsmidler som motiverer.

Vi i avfallsbransjen må også forbedre våre systemer og sørge for teknologi som fører til at mer kommer inn i kretsløpet.

Vi har sporbarhet

Overfor våre samarbeidspartnere er det viktig å understreke at vi har kontroll og sporbarhet på plastemballasjen som samles inn gjennom vårt retursystem. I Dagens Næringsliv kan det framstå som at vi kun har kontroll på plastemballasjen frem til ferdig sortert vare. Det er ikke riktig. Selv om rapporteringspunktet vårt til myndighetene er ut av sorteringsanlegget, krever vi full sporbarhet også videre fra anlegget til de mottakerne som gjenvinner plasten.

Sorteringsanleggene sender oss jevnlige rapporter som forteller hvor store mengder (tonn) av et materiale (f.eks LDPE folie) som selges videre og til hvilken mottaker. Denne oversikten legges også ved den årlige rapporteringen til Miljødirektoratet. Vi ga Dagens Næringsliv mulighet til å få innsyn i disse rapportene, med forbehold om at de ikke ble publisert. Det takket Dagens Næringslivs journalist nei til. Det er vilkår i avtalene vi har med sorteringsanleggene som hindrer oss i å publisere navn på mottakere av plasten. De anser dette som konkurransesensitiv informasjon og vi bryter vår kontrakt hvis vi offentliggjør dette.

For å gi dere bedre innsyn i sporbarheten deler vi imidlertid nå vedlagte dokument som viser hva som er rapportert inn til oss fra sorteringsanleggene i 2018. Mottakeren er sladdet av hensyn til kontraktenes konfidensialitet.

Når det gjelder DNs kritikk til målepunkt, så er dette som dere vet en endring nært forestående. Nytt målepunkt vil bli flyttet lengre ut i verdikjeden. Dette vil sammen med økte materialgjenviningsmål, fordre mye av alle ledd i kretsløpet. Vi må samle inn nær dobbelt så mye, og langt mer av det som samles inn må la seg gjenvinne. Vi håper at lanseringen av Plastløftet og økt fokus på design for gjenvinning vil bidra til dette.

Ja til tilsyn

Vi har vært i kontakt med Dagens Næringsliv i flere måneder og tatt dem med til sorteringsanlegg og de midlertidige lagrene. De har fått innsyn i dokumenter og har fått se avtaledokumenter. For oss er det viktig med åpenhet og at retursystemet vi representerer er transparent og har høy troverdighet.

Vi synes derfor det er synd dersom etterlatt inntrykk er at det ikke er kontroll på plaststrømmene fra Norge. Vi imøteser et eventuelt tredjeparts tilsynsorgan hjertelig velkommen. Vi rapporterer årlig til Miljødirektoratet hvor også uavhengige konsulenter dokumenterer, og dersom det øker tilliten i befolkningen og bransjen, er det kun positivt med ytterligere revisjon av systemet.