Matemballasje i resirkulert plast?

Det er strenge regler for å bruke resirkulert plast i matemballasje i Norge og EU. Hittil har det hovedsakelig blitt brukt plast fra resirkulerte PET-flasker. Nye tester gir imidlertid grunn til å tro at resirkulert plast kan bli et viktig råstoff også i matemballasje.

I dag går 40% av plastproduksjonen i Europa til matvareemballasje. Forskere innen plast jobber på spreng for å møte EUs krav om mattrygghet for deg og meg, parallelt med at vi skal kunne ta resirkulert plast i bruk i matemballasjen.

Kvalitet og mattrygghet er nøkkelen til økt bruk av resirkulert plastemballasje i norsk matemballasje. Hovedmålet med mat- og veterinærregelverket i EU er nemlig å sikre grunnleggende trygg mat og forhindre at mat og matproduksjon bidrar til spredning av smitte blant mennesker, dyr og planter. For å sikre dette, dekker regelverket hele matkjeden fra «jord/fjord til bord», inkludert virksomheten i primærleddet i landbruket, fiskeriene og oppdrettsnæringen, samt transport, videreforedling, lagring og omsetning til forbrukeren (https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/tema/mattrygghet/id686225/).

Tester for helsefarlige kjemikalier
Norner er et ledende uavhengig Polymer Institutt for material- og plastindustrien, med mer enn 40 års industriell erfaring. Her finnes avanserte laboratorier for analyser og testing. I øyeblikket arbeider de blant annet med å utrede hvordan vi kan begynne å bruke resirkulert plast i produksjon av matevaremballasje.

Market Manager i Norner, Ole Jan Myhre, forteller at nylige resultater fra studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge som har bidratt i prosjektet så langt er lovende.

-For å kunne bruke et plastmateriale i matkontakt, skal ikke materialet som brukes verken overføre lukt, smak eller helsefarlige kjemikalier. Det vi undersøker nærmere er kjemikalier i plasten. Vi foretar migrasjonstester hvor vi senker plasten ned i en væske som simulerer maten, slik at man kan se hvor mye kjemikalier som finnes i plasten. Kjemikaliene kommer til syne ved at de legger seg som små fettperler på toppen.

Et viktig skritt nærmere løsningen
-Studentene som har foretatt disse studiene har valgt å bruke 95% ethanol-løsning og høy temperatur. Dette er en såkalt ‘tøff’ væske å teste ved ulike temperaturer, da den er mer nådeløs i å hurtigere skille ut mengde kjemikalier. Testen vi har gjort i denne undersøkelsen er på den måten en type worst case scenario som viser at selv ved disse betingelsene, ligger vi lavere enn grenseverdien til matdirektivet.

-Vi har vist at i forhold til totalmigrasjon, kan gjenvunnet plast utmerket brukes til matemballasje!

Til tross for gode resultater fra studentenes funn, er det fortsatt en vei å gå før man vil kunne begynne å ta i bruk resirkulert plast i matemballasje her i Norge.

-Resirkulering er ikke bare å samle inn - det handler om resten av prosessen hvor man burde bli flinkere til å utvikle teknologi for rensing og sortering i Norge. Det må rengjøres så godt at det skal kunne brukes på nytt til matemballasje. Det er et stort puslespill med mange biter, men vi må begynne et sted. Resultatene fra disse testene er et steg i riktig retning på veien til at viktige kriterier er oppfylt for matemballasje, allerede med dagens gjenvinningsteknologi.