– Markedet slik vi kjente det er borte

Ragn-Sells står midt i utfordringene som preger markedet for plast. Ingenting tyder på at avsetningsmulighetene blir bedre i 2019. Her får du likevel råvaredirektør Jon Lille-Schulstad sine 10 grunner til å ikke miste motet.

Med Kina sine renhetskrav på 0,5 % på importert plast, er Ragn-Sells et av selskapene som har hatt tøffe tider i 2018. Kravene har i realiteten ført til et importforbud, og i dag står tusenvis av containere med europeisk plastavfall fast i asiatiske havner.

Samtidig oversvømmes markedet i Europa, og europeiske gjenvinnere kan velge og vrake i hva de ønsker å kjøpe, til en brøkdel av prisen.

På innsamlerdagen gikk direktør for råvare i Ragn-Sells, Jon Lille-Schulstad, gjennom årsakene til problemene, hva bransjen selv kan gjøre og om det finnes håp for bedre tider.

10 grunner til håp

– Markedet som vi kjente det er i dag borte, konkluderer råvaredirektøren.

– Men er det bare å gi opp?

Ifølge Jon Lille-Schulstad finnes det fortsatt håp. Her er hans 10 grunner til at vi ikke skal miste motet.

1. All plast er ikke like vanskelig. For eksempel er det fortsatt et marked for folie.
2. I Norge er vi bedre på kvalitet enn de er i mange andre land, som gjør oss mer attraktive i et oversvømt marked.
3. Vi har bedre innsamlingssystemer enn mange andre land.
4. Vi har et lite lokalt marked som har reddet oss i år. Takk, Norfolier.
5. Det tilføres penger i systemet via støtteordninger. Takk, Grønt Punkt Norge.
6. Vi er et lite land med små volumer som gjør situasjonen håndterbar.
7. Det planlegges flere gjenvinningsanlegg i Norden. ( Fortum, FTI, Stena Recycling m.fl) og i andre Europeiske land.
8. Det har aldri vært større politisk vilje til å øke gjenvinning og redusere forurensing.
9. Det er stort engasjement hos produsenter til å bruke gjenvunnet råvare.
10. Eksplosiv økning i oppmerksomheten rundt gjenvinning - spesielt plast.

– Markedet er ikke borte, men det er endret. Den enorme interessen og fokuset på sirkulær tankegang ved å produsere og etterspørre produkter med gjenvunnet råvare kan akselerere bedringen, sier Lille-Schulstad og legger til at det er en stor etterspørsel etter granulat.

Ingen bedring på kort sikt

Til tross for ti positive punkter, er situasjonen kritisk og det er lite som tyder på bedring i løpet av 2019.

Ifølge Ragn-Sells direktøren er det knyttet opp til særlig to utfordringer.

– Det er ingen standardiserte kvalitetskrav til plast som skal gjenvinnes. Dermed er det opp til den som skal vurdere det, sier han og legger til at det både gir rom for ulike tolkninger og i verste fall korrupsjon.

– Vi i avfallsbransjen har også et ansvar. Vi har telt penger og ikke tenkt på kvalitet. Et ensidig fokus på høy innsamling- og gjenvinningsgrad går bra når markedet fungerer, men vi ser nå at det ikke er særlig bærekraftig, sier han.

Kvalitet er viktig

Hva kan vi gjøre framover for å bidra til at situasjonen blir bedre?

Dette mener Jon Lille-Schulstad må gjøres:

Vi trenger “end of waste”-kriterier. Gjenvunnet materiale må på et tidspunkt slutte å være avfall og bli ny råvare.
Internasjonale kvalitetsstandarder må etableres.
Vi trenger mer enn forskrifter fra myndighetene. De må lage et tydelig og forståelig lovverk, samtidig som de må stimulere til bruk av sekundær råvare.
Vi må ta tak i oss selv.

Råvaredirektøren kommer med ris både til Miljødirektoratet og til egen bak.

– Det kan bli et problem at myndighetene gjennom Baselkonvensjonen foreslår å gjøre det dobbelt så vanskelig å eksportere plast i dagens marked. Samtidig må vi som bransje slutte å være så volumfikserte. Vi må i stedet satse på rett kvalitet, sier han.