Lite nytt i regjeringens plaststrategi

Regjeringens nye plaststrategi legger blant annet vekt på mer bærekraftig bruk av plastprodukter, utvidet produsentansvar og økt gjenvinning av plastavfall. Strategien samler hovedsakelig allerede vedtatt politikk, men mangler et girskifte for å nå nye, ambisiøse mål og ikke minst en klar tidslinje for implementering.

10. august lanserte regjeringen «Noregs Plastststrategi», som du kan lese her.

I strategien kommer det fram at regjeringen ønsker å øke mengden plastavfall som gjenvinnes og sørge for mer bærekraftig bruk av plastprodukter. I tillegg hindre plastforsøpling og sørge for gode tiltak knyttet til opprydding.

– Plastavfall på avveie er et av vår tids raskest økende miljøproblem. Det er en trussel mot livet både i hav og på land. Vi må bli smartere i måten vi bruker plast på. Vi må bli smartere i måten vi håndterer plast på når den blir avfall, og vi må hindre at plastavfall ender opp i naturen, sa statsminister Erna Solberg da hun la fram strategien.

Savner konkrete tiltak

Grønt Punkt Norge er glad for at det kommer en egen strategi for plast, i tillegg til den nasjonale strategien for sirkulær økonomi.

– Vi savner likevel flere konkrete tiltak. Strategien identifiserer hovedsakelig problemer og utfordringer vi allerede er godt kjent med og lister opp allerede vedtatte tiltak. Den sier imidlertid lite nytt om hvordan regjeringen tenker vi skal intensivere innsatsen for å nå fastsatte mål i 2025 og 2030, som tydelig ikke er oppnåelig med dagens fart. Vi hadde håpet at strategien inneholdt mer enn en beskrivelse av nåsituasjonen, sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge.

Eget kapittel om plastemballasje

Emballasje og produsentansvar blir godt omtalt i strategien. Den slår også fast at det er behov for mer kunnskap om plast som settes på markedet i Norge og i hvilken grad den materialgjenvinnes.

Her er noen av hovedpunktene som strategien fremhever som viktig i tiden framover:

• Bidra aktivt inn i EUs revidering av emballasjedirektivet, særlig for plastemballasje.
• Styrke ordninger for utvidet produsentansvar i Norge.
• Innføre krav om delen av sekundær råvare i plastflasker og vurdere virkemiddel som bidrar til innblanding av sekundær råvare også for andre plastartikler.
• Innføre merkekrav som skal sikre korrekt avfallshåndtering av enkelte engangs plastprodukter.
• Utarbeide en pakt med formål om å redusere miljøkonsekvenser av enkelte plastprodukter, særlig med vekt på reduksjon i forbruk.
• Arbeide for å gi forbruker lettere tilgang til miljøinformasjon om
  plast i produkt, gjennom markedsverktøy som merkeordninger og digitalt tilgjengelig produktinformasjon.
• Utvikle regelverk som fremmer bruk av teknologi og digitalisering som støtter opp om mer bærekraftig produksjon, forbruk og avfallsbehandling av plast.
• Øke graden av materialgjenvinning av plastemballasje stegvis til at 50 prosent av all plastemballasje skal materialgjenvinnes i 2025, og at dette skal økes til 55 prosent i 2030.
• Sikre at offentlige aktører bidrar aktivt gjennom krav til gjenvinnbarhet og bruk av gjenvunnet plast, og egen kildesortering.
• Større vekt på økodesign og bedre bærekraft i hele verdikjeden for produkter, og krav til innhold av sekundær råvare.
• Stille krav i offentlig innkjøp til bærekraftige egenskaper ved plastprodukter.
• Offentlig tilrettelegging for infrastruktur for plastsortering.
• Allerede nå innføre krav til utsortering av plastavfall fra husholdning og næringsliv.
• Behov for videre teknologiutvikling av løsninger for utsortering, materialgjenvinning og bruk av sekundært råmateriale.

Plaststrategien framhever også Grønt Punkt Norge sitt Plastløftet-initiativ, som et særskilt vellykket tiltak mot nye mål. Bedrifter som tar Plastløftet forplikter seg til å øke bruken av resirkulert plast i egen emballasje, kutte unødvendig bruk av plast og designe for gjenvinning. I år har totalt 58 bedrifter tatt Plastløftet, og i mars ble TINE, Orkla og Arcus premiert for å ha bidratt til at plastemballasjen deres er mer innovativ og bærekraftig. I 2020 kuttet deltakerne til sammen 1 017 tonn plast og erstattet 8 857 tonn jomfruelig plast med resirkulert.