Cecilia Askham arbeider med livsløpsanalyser i Østfoldforskning, som er et nasjonalt forskningsinstitutt med 28 ansatte, lokalisert i Fredrikstad og Oslo. Grønt Punkt Norge har i en årrekke benyttet seg av Østfoldforskning til å utarbeide livsløpsanalyser, i tillegg til samarbeidet i diverse forskningsprosjekter. Det var derfor naturlig at vi ba henne om å presentere, da vi ønsket et dypdykk i klimagevinsten av regranulat fremfor jomfruelig plast på Plastløftets første samling i 2020.
Livsløpanalyse, eller på engelsk Life Cycle Assessment (LCA), er en metode for å skape et helhetsbilde av den totale miljøpåvirkningen under et produkts livssyklus.
Det gjelder helt fra råvareutvinning, via produksjonsprosesser og bruk, til avfallshåndtering, inklusive all transport og energibruk i mellomleddene.
Først og fremst er det viktig å forstå at ingen materialer er «miljøvennlige», i den forstand at det alltid vil være miljøbelastning forbundet med alle materialer. For å kunne vurdere hvilke materialer som har lavest miljøbelastning, er det viktig at hele systemet vurderes, og at studien inkluderer de delene av systemet som er relevante ut fra hva som er hensikten med studien.
Det er også viktig å ha et bevisst forhold til hva man sammenligner. Hvis det er klimagevinsten tilknyttet et produkt produsert fra gjenvunnet plastgranulat, fremfor jomfruelig plast man ønsker å sammenligne, må man gjøre analyser på nettopp disse to scenariene. Det er derfor viktig å være bevisst hva man faktisk skal sammenlikne, og sørge for at analysene man bruker representerer det riktige sammenlikningsgrunnlaget.
Det er også stor forskjell mellom klimagassutslippene fra ulike jomfruelige plasttyper, som innebærer at det også har betydning hvilken type plast man bruker (se figur 1).
Hvis man sammenligner klimagassutslippene fra materialet man kjøper inn, har det relativt stor betydning om materialet er gjenvunnet eller jomfruelig. Dette kommer av at utslippene fra utvinningen, og fremstillingen av det jomfruelige materialet er høyere enn de som kommer fra gjenvinningsprosessene.
Som figur 2 viser, er klimagassutslippene fra materialgjenvinning av plast er vesentlig lavere enn utslippene fra fremstilling av jomfruelig plast.
Man skal heller ikke glemme betydningen av at materialgjenvinning medfører at materialene kan brukes igjen og at man bidrar til en sirkulær økonomi, i motsetning til om man forbrenner plasten som mdførerer at den forsvinner ut av kretsløpet for godt.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.