logo
  • Medlemskap
    • Om medlemskap
    • Bli medlem
    • Medlemsfordeler
    • Rapportering, regler og vederlag
    • Medlemssupport
    • Medlemsøk
    • Vederlagssatser
      Medlem
  • Emballasjedesign
    • Om emballasjedesign
    • Emballasjemerking
    • Lag sirkulær emballasje
    • Design for kildesortering
    • Plastløftet
    • Gjenvinningskalkulator
  • Resirkulering
    • Om resirkulering
    • Returkartonglotteriet
    • Hva skjer med det vi kildesorterer?
      • Drikkekartong
      • Emballasjekartong
      • Plastemballasje
      • Metallemballasje
      • Glassemballasje
      • Bølgepapp
    • Fakta og tall
  • Innsamling
    • Om innsamling
    • Kommuner og IKS
    • Næringsliv
    • Landbruksplast
    • Bransjekart
  • Om oss
    • Om Grønt Punkt Norge
    • Kontakt oss
    • Våre ansatte
    • Eiere og styret
    • Presse og media
    • Ofte stilte spørsmål
  • Aktuelt
Søk
Min side
logo
Forside · Aktuelt· Nyheter· Kaster mesteparten av plasten i søpla
Aktuelt
Grønt Punkt Norge
19. mar. 2017

Kaster mesteparten av plasten i søpla

d1anrzbshcvdafbpffpn.jpg
– Det er ikke noe mål i seg selv å få inn mest mulig plast hvis denne er skitten, sier seniorrådgiver Helge Mobråthen i Grønt Punkt Norge. Til høyre kvalitetssjef Petter Aaby Vebenstad.

Nordmenn kildesorterer bare én tredjedel av plastemballasjen som er i omløp.

Årlig forbrukes det nærmere 100.000 tonn plastemballasje i norske husholdninger. I overkant av 30 000 tonn kildesorteres.

– Vi er flinke her til lands, og myndighetene skryter av oss. Men vi kan fortsatt bli bedre.

Det sier seniorrådgiver Helge Mobråthen i Grønt Punkt Norge, som årlig går gjennom tonnevis med norsk plastemballasje ved årlige rutinesjekker av kvaliteten på plasten.

Grønt Punkt Norge betaler kommunene for det som leveres, men det forutsetter mindre enn ti prosent forurensning på plasten. Skitten plast gir fratrekk i betalingen.

Derfor må matrester skylles vekk
Plastinnpakninger egner seg spesielt godt til å beskytte mat og bidrar til å redusere matsvinnet. Skal emballasjen gjenvinnes effektivt, må den imidlertid være renest mulig.

Mye av plastemballasjen er ren etter bruk, men der hvor det er matrester kan det være nødvendig med oppvaskbørste og vann. Slurves det med rengjøring skaper matrestene ikke bare problemer i gjenvinningsprosessen, men også svært ubehagelige arbeidsforhold på grunn av lukt.

Det er mennesker som jobber med plastemballasjen i alle ledd, helt fram til gjenvinning av nye produkter.

– Synes du rengjøringen ikke står i stil med miljøgevinsten, hiver du heller plastemballasjen i restavfallet enn i den kildesorterte plastemballasjen – ellers ødelegger du innsatsen fra de flinke, forklarer Mobråthen.

Plast kan brukes mange ganger
For fem år siden var forurensningsgraden på 13,6 prosent i snitt. Det gjaldt både skitten plast, matrester og forurensninger som klær, sko, metall, gummiprodukter, hageslanger med mer.

– I dag er vi på 9,6 prosent forurensning, så det har vært en stor forbedring, sier han og understreker samtidig at målet er 5 prosent forurensning, så det er fortsatt et stykke igjen.

Det at vi blir flinkere til å vaske plasten før vi hiver den, minsker risikoen for ulemper fra skadedyr, og gjør det enklere å resirkulere plasten over i nye materialer.

Forsøk har vist at plastemballasjen kan gjenvinnes ti ganger og fortsatt holde god kvalitet.

Få flere kommuner i gang
Så hvordan øke andelen nordmenn som faktisk resirkulerer plast?

Hvert år leverer hver av oss over seks kilo plastemballasje til gjenvinning, ifølge statistikk som bransjen rapporterer til Miljødirektoratet. Men ikke alle innbyggere har mulighet til å levere grunnet manglende ordning hos kommunene.

Mobråthen tror god informasjon til publikum om miljønytte er vesentlig når det gjelder å få opp gjenvinningsandelen. Han mener at myndighetene må pålegge kommuner som i dag ikke har en ordning å organisere et opplegg for innsamling og sortering av plast.

– Kommunene er pålagt et stort informasjonsansvar som eier av husholdningsavfallet. Det er viktig at riktig informasjon og nytten av dette når ut til abonnentene – at folk skjønner hvor fornuftig det er å materialgjenvinne. Det er jo ikke noe mål i seg selv å få inn mest mulig plast hvis denne er skitten – målet er å få til en størst mulig ren plast for materialgjenvinning, sier Mobråthen.

(Av Pressenytt for Grønt Punkt Norge)

Ønsker du mer av dette? 👋

Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.

Flere artikler

felles1.jpg
Nyhet Medlemmer 15. feb. 2023
BAMA, Backe, TINE og Nortura vinner årets Plastløftepriser
ntb_17955596.jpg
Nyhet Medlemmer 09. feb. 2023
De nominerte til Plastløfteprisene
1.jpg
Nyhet Medlemmer 30. jan. 2023
Utdeling av Plastløfteprisene 2022
plastcup-crop2.jpg
Nyhet 25. jan. 2023
Vant Plastcupen med kildesortering i alle ledd
1-plass-midtbygda-skole-lekeborg.jpg
Nyhet 03. jan. 2023
Imponerende innsats fra elevene i Aksjon gjenvinning
ntb_17950729.jpg
Nyhet 22. des. 2022
Ikke kast denne i plastinnsamlingen
ntb_17950722.jpg
Nyhet 19. des. 2022
Hvor flink er du til dette i jula?
collage.jpg
Nyhet Medlemmer 13. des. 2022
10 punkter i EUs forslag til nye emballasjekrav
ntb_17948753.jpeg
Grønt Punkt Norge 01. des. 2022
Slik bør butikker forberede seg til nye krav om kildesortering av plastemballasje
Kontakt oss
Kontaktinfo

22 12 15 00
post@grontpunkt.no

Besøksadresse

Karenslyst allé 9a
0212 Oslo

Postadresse

Grønt Punkt Norge
Postboks 91 Skøyen
0212 Oslo

Organisasjonsnummer

977 075 521

Sosiale medier

Facebook
Instagram
Youtube
Linkedln
Twitter

Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.

English version

Personvern og cookies
NO / EN
Til toppen av siden Til toppen