Standardisert emballasje for enkelte produktgrupper kan være svaret. Grønt Punkt Norge inviterer nå produsenter til dialog.
En av utfordringene i dagens plastmarked er at for lite plastemballasje gjenvinnes i en kvalitet som egner seg til ny emballasje. Tilgangen på resirkulert plast er derfor begrenset, allerede før krav til resirkulert innsats er endelig besluttet i EU. Målet er at emballasje gjenvinnes og brukes til ny emballasje, men hva skal til for å få det til?
Lukkede kretsløp for emballasje er både mulig og eksisterende i dag. Mest kjent er pantesystemet som sørger for at PET-flasker kan brukes igjen og igjen. Dette kretsløpet er mulig fordi det stilles strenge krav til bruk av plasttype (A-PET), farge, etikettmateriale, lim og kork. Grønt Punkt Norge ser nå på muligheten for lignende standardiseringer til andre emballasjetyper, som har et stort nok volum til at det er økonomisk og praktisk gjennomførbart å sortere ut i egen strøm.
– Hvis mer emballasje følger like designkrav, vil det bidra til å øke kvaliteten på gjenvunnet plast. Da blir det enklere å bruke den resirkulerte råvaren i ny tilsvarende emballasje. I første omgang ser vi på muligheten for dette for emballasje uten matkontakt, sier utviklingssjef Johannes Daae i Grønt Punkt Norge. Han utelukker imidlertid ikke muligheten for å inkludere matemballasje også i fremtiden.
Forslaget om standardisering innebærer ikke innføring av pant på mer emballasje. Hverken forbruker eller butikker er interessert i at mer emballasje skal tilbake til utsalgsstedet og inn i panteautomater. Målet er at hvis nok produkter har like krav til barriere, plasttype, farge, trykk og lignende, vil det være mulig å sortere ut emballasjen i en egen strøm ved Plastretur sitt nye finsorteringsanlegg som er under bygging.
– Dette er veldig spennende tanker og vil på mange måter gjøre det lettere for oss som emballasjedesignere. Da kan vi slippe å bruke energi på å finne ut hvordan emballasjen skal utformes for å bli gjenvinnbar, men bare følge oppskriften for den særskilte kategorien emballasje. I en del tilfeller kan det også gjøre at vi sparer penger, fordi det er større volumer av plast med samme spesifikasjon kan resultere i stordriftseffekt hos emballasjeprodusentene, sier Einar Aassved Storeide, som er senior fagsjef bærekraftig emballasje hos Unil.
For Grønt Punkt Norge er det helt avgjørende at det er en enighet i bransjen, hvis lukkede kretsløp for plastemballasje skal bli en realitet.
– Våre medlemmer trenger ikke være bekymret for at det kommer en rekke standardiseringer i morgen. Men med EU sin nye emballasjeforordning (PPWR) på trappene er det ikke tvil om at vi må se med nye øyne på hvordan morgendagens emballasje skal utvikles for å møte fremtidige krav, sier Johannes Daae.
Et lukket kretsløp på flere typer plastemballasje krever blant annet at produsentene sammen må bli enige om spesifikasjonene til emballasjetypene.
– For merkevarer med særegen og kjent emballasje vil det naturlig være frykt for at det vil påvirke salget hvis man må ha lik farge på emballasjen som konkurrentene. Men skal vi lykkes med lukkede kretsløp er det nok noe som må diskuteres. Ser vi på drikkevarer på PET-flasker, har de ulike merkevarene lykkes med å skille seg fra konkurrentene, takket være ulike former, etiketter og farge på innholdet, sier Daae.
Utviklingssjefen tror også arbeidet med standardiserte spesifikasjoner kan være nyttig for å imøtekomme forventede krav til ombruksemballasje i årene som kommer. I følge denne rapporten som Ellen MacArthur foundation lanserte før jul, vil ombrukssystemer kreve lik spesifikasjon av emballasje og likt utseende. Selv om det ikke er realistisk eller hensiktsmessig å etablere ombrukssystemer for all emballasje, vil det bli både økt fokus og krav til dette i årene som kommer.
I samarbeid med Plastretur har Grønt Punkt Norge startet å undersøke hvordan vi kan lykkes med å etablere lukkede kretsløp for enkelte produktgrupper.
– Vi ønsker at en slik utvikling skal være både positiv og inkluderende, med minst mulig utfordringer for våre medlemmer. Hvis du har tanker rundt dette arbeidet, hvordan det bør gjøres eller vil delta så hør fra deg, sier utviklingssjef Johannes Daae.
Ta kontakt med Johannes på e-post johannes@grontpunkt.no eller telefon 99 00 53 56.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.