Innsamling til materialgjenvinning gir høy troverdighet

De siste par månedene har det oppstått forvirring i media når det gjelder merking, innsamling og gjenvinning av sammensatt plastemballasje. Vi ønsker å oppklare spørsmål som har oppstått i forbindelse med dette.

Det er viktig for Grønt Punkt Norge at mest mulig av plastemballasjen kommunene samler inn, kan gå til materialgjenvinning. I våre avtaler med kommuner/IKS har vi en målsetting om at minst 70% av den innsamlede plastemballasjen skal utsorteres til materialgjenvinning. Dette er et av de høyeste målene i Europa.

Potetgullposer, suppeposer og kaffeposer har alltid vært en utfordring. Mange av disse består av plast og aluminiumsfilm, eller plast og papir. Denne sammensatte emballasjen lar seg ikke materialgjenvinne med dagens eller morgendagens teknologi, og blir derfor energiutnyttet i Tyskland. Grønt Punkt Norge anbefaler derfor at denne type sammensatt emballasje går i restavfallet, slik at vi ikke belaster innsamlingssystemet med plastemballasje som ikke lar seg materialgjenvinne.

Hvordan har vi kommunisert endringen?

• Vi har endret informasjonen på våre hjemmesider, og på sortere.no.
  
• De kommunikasjonsansvarlige i kommuner og IKS er informert om omleggingen og bakgrunnen for denne på Avfall Norges kommunikasjonsforum på Facebook
  
• Våre medlemmer (produsentene) er gjentatte ganger informert og bedt om å merke denne sammensatte emballasjen med: Kastes i restavfallet.

Vi ber om forståelse for at ny merking kan ta noen tid, fordi det er viktig å bruke opp lagrene med allerede produsert emballasje. Det er også viktig å huske på at merking er særnorsk og frivillig fra produsentenes side som ønsker å kommunisere så tydelig som mulig med forbrukeren om hvordan emballasjen skal sorteres.

Sammen med våre medlemmer jobber Grønt Punkt Norge aktivt og bruker mye ressurser på Design for gjenvinning, og vi ser at denne omleggingen øker fokus for å produsere emballasje som både beskytter varene og lar seg materialgjenvinne.

Hva kan kommuner/IKS gjøre?
Det er ønskelig at informasjon på hjemmesider, sosiale medier, tømmekalendre og innsamlingssekker etter hvert sier at kombinasjon av plast/aluminiumsfilm eller plast/fiber er «nei takk» i kommunens plastemballasjeinnsamling. Dette er endringer som til sist blir avgjørende i vår kommunikasjon med forbrukeren. For å holde trykket oppe på innsamling og resirkulering,  er det viktig å ikke skape unødvendig usikkerhet i befolkningen. Det er veldig små mengder av den totale innsamlede emballasjen vi her snakker om, den gjør ingen skade i innsamlingen, og den gir heller ikke grunnlag for trekk på våre kvalitetsrevisjoner hos kommunene.

Årsaker til endringen er kort oppsummert:

1. Det er miljømessig bedre å energiutnytte lokalt fremfor å frakte for deretter å energiutnytte i Tyskland.
2. For å opprettholde høy troverdighet må vi be forbruker sortere emballasje som faktisk lar seg gjenvinne. I 2017 ble 79% av all innsamlet plastemballasje utsortert til materialgjenvinning.
3. Vi motiverer produsentene til innovasjon og Design for gjenvinning når det settes fokus på emballasje som ikke lar seg materialgjenvinne.

Vi beklager dersom omleggingen ikke har vært tydelig nok kommunisert til kommuner/IKS, men vi er ikke i tvil om at dette lille tiltaket kan bidra til at en større andel av den innsamlede emballasjen materialgjenvinnes, og at vi på sikt får en større andel emballasje som lar seg materialgjenvinne.