Høy materialgjenvinning av landbruksplast
Etter et turbulent år med delt returordning kan Plastretur vise til solide resultater for innsamling og materialgjenvinning av landbruksplast.
Til tross for et år preget av usikkerhet i markedet, underfinansiering og redusert innsamling enkelte steder i landet, viser tallene for 2024 at norske bønder fortsatt er flinke til å levere brukt landbruksplast til materialgjenvinning.
Ifølge Plastretur ble det i 2024 satt 4.925 tonn landbruksplast på det norske markedet av deres medlemmer i Grønt Punkt Norge-systemet. Samtidig samlet Plastretur inn hele 9.905 tonn, som etter at forurensning som jord, vann og fôrrester ble trukket fra, tilsvarer 5.146 tonn materialgjenvunnet plast og en gjenvinningsgrad på 104 prosent.
– Til tross for et år med store endringer er vi fornøyde med at vi fortsatt oppnår høy innsamling og materialgjenvinning, sier Karl Johan Ingvaldsen, administrerende direktør i Plastretur.
Europeisk gjenvinning
Den innsamlede landbruksplasten blir i dag hovedsakelig materialgjenvunnet i Norge og Europa. Hos Norfolier i Folldal blir den til regranulat som brukes videre i produksjon av ny folie.
Innsamlet landbruksplast inneholder ofte mye forurensning. For å sikre riktig rapportering gjennomfører Plastretur jevnlig borreprøver og plukkanalyser. T2 Consulting AB og EcoRetur gjennomfører analysene på vegne av returselskapet. På bakgrunn av deres arbeid og informasjon fra gjenvinnere er forurensningen beregnet til 48 prosent.
FORURENSNINGER: Jord-, sand- og gressrester er vanlig i landbruksplast. Her fra borreprøver gjennomført for Plastretur. FOTO: EcoRetur
Krevende omstilling etter deling
Bak tallene ligger det et år preget av uro, etter at Felleskjøpet Agri meldte seg ut av Plastretur (Grønt Punkt Norge). Dette førte til at Plastretur mistet 60 prosent av vederlagsinntektene, og måtte redusere innsamlingen tilsvarende.
– Vi advarte tidlig mot konsekvensene av å dele ordningen. Nå ser vi resultatet i form av uro i markedet og utfordringer for bøndene enkelte steder i landet, sier Ingvaldsen.
Plastretur har vært tydelige på at de gjerne ønsker å ta tilbake et samlet nasjonalt ansvar for innsamling og gjenvinning av landbruksplast.
– Når aktører konkurrerer om å tilby lavest mulig vederlag, taper miljøet og bøndene. Vi mener at en samlet ordning gir det beste tilbudet for alle, sier Ingvaldsen.
Rapportering av landbruksplast
Landbruksplast er en fellesbetegnelse for plast som bønder og gartnerier bruker i hverdagen.
Plastretur har etter ønske fra næringen driftet returordningen alene i nesten 30 år, til tross for at det ikke er et forskriftsfestet produsentansvar for landbruksplast. I 2024 ble returordningen delt mellom to selskap.
Plastretur sin rapportering av landbruksplast omfatter det som ikke er forskriftsfestet (rundballeplast, fiberduk, solfangerfolie, innernett og hylser).
PP-sekker og hardplast (kanner, plantebrett og kasser) er forskriftsfestet og rapporteres sammen med annen plastemballasje fra næringsliv. Les mer om den rapporteringen her.
Landbruksplast har blitt rapportert separat fra 2015. Tidligere ble det rapportert sammen med næringsplast.
Gjenvinningstall
- 2024: 104 % (Fratrekk 48 %)
- 2023: 93 % (Fratrekk: 48 %)
- 2022: 77,1 % (Fratrekk: 48,2 %)
- 2021: 86 % (Fratrekk: 47,5 %)
- 2020: 95,3 % (Fratrekk: 40 %)
- 2019: 86,6 % (Fratrekk: 40 %)
- 2018: 83,5 ((Fratrekk: 40 %)
- 2017: 85,6 % (Fratrekk: 40 %)
- 2016: 116 % (Fratrekk: 14,5 %)
- 2015: 102,9 % (Fratrekk: 14,5 %)