Grønt Punkt Norge støtter nye, strengere regler for eksport av plastavfall

Klima og miljødepartementet (KLD) gikk i går ut med nyhet om at Norge vil følge opp Basel-konvensjonen, en regelendring foreslått av Norges klima- og miljøminister i 2019. Regelendringen innebærer bedre kontroll med eksport og import av plastavfall globalt. Grønt Punkt Norge har lenge etterspurt internasjonale standarder for revisjon og transparens.

Klima og miljødepartementet skriver i sin melding at Norge allerede fører en streng praksis for eksport av avfall fra husholdninger. Dermed medfører implementeringen fra nyttår få eller ingen endringer for avfallet fra Norge.

Internasjonal transparens etterspurt

Alle skal være trygge på at den plasten som er riktig sortert og samlet inn for materialgjenvinning har full sporbarhet og ender i produksjon av nye plastprodukter. Gjennom Plastreturs system, som driftes av Grønt Punkt Norge, materialgjenvinnes all husholdningsplasten i Europa og blir i så stor grad som mulig nyttiggjort i produksjon her. Også den vel 30% andelen plastemballasje som ikke lar seg gjenvinne, blir forsvarlig energiutnyttet lokalt i Europa. I dag sendes den innsamlede plastemballasjen til Eing, Kedenburg og Vogt i Tyskland, Fortum i Finland og Geminor i Sverige.

Etter det vanskelig året i 2019, med mer innsamlet plast enn tidligere, store lagre og utfordringer med å få levert plastemballasje til sortering og påfølgende år med store problemer knyttet til Korona-krisen er likevel lagrene nå tømt og leveransesituasjonen normalisert.

Grønt Punkt Norge har imidlertid lenge pekt på behovet for mer internasjonal transparens. Høsten 2019 ba vi, i et høringsskriv til Miljødirektoratet, om at norske myndigheter "tar initiativ til at retursystemene for emballasje har krav til transparens og åpenhet på tvers av Europeiske landegrenser". Dette kravet inkluderer behovet for en offentlig tredjeparts revisjon av strømmer og rapportering av emballasjemengder, som igjen kan forhindre mislighold i rapportering og avfall på avveie utenfor Norges grenser. For Grønt Punkt Norge vil tettere revisjon og kontroll med dagens ordninger gjøre at vi kan stille strengere krav til økt transparens hos internasjonale gjenvinnere.

KLD har varslet mer offensiv plastpolitikk fremover, og i Grønt Punkt Norge ser vi frem til bedre retningslinjer knyttet til implementeringen av Basel-konvensjonen, som miljømyndighetene i disse dager utarbeider. Disse vil definere hvor store forurensninger som er tillatt i ren plast. Især ser vi at landbruksplasten som samles inn har stor andel forurensning fra jordene og denne forurensningsmengden vil måtte spesifiseres i de kommende retningslinjene. Grønt Punkt Norge har ambisjoner om å kun sende gjenvinnbar plast videre til materialgjenvinning. Derfor jobber vi tett med våre nesten 7000 medlemsbedrifter for å designe emballasjen slik at den egner seg for dette.

Et styrket ettermarked sikrer økt utnyttelse

For å nå EUs krav om 50 % materialgjenvinning innen 2025, må andelen plast som kan gjenvinnes til ny plast øke. Samtidig må markedet for resirkulert plast styrkes. Grønt Punkt Norge har, ved flere anledninger, bedt miljømyndighetene gjennomgå hvordan man kan styrke insentivene og rammebetingelsene for bruk av mer resirkulert materiale. Det bør være et klart økonomisk skille mellom bruk av jomfruelig og gjenvunnet plast, støtte til fagmiljøer og bedrifter som går foran for mer etterbruk og klare krav og retningslinjer for økt bruk av gjenvunnet materiale, for eksempel gjennom statlige og kommunale innkjøp. Plast som lønner seg å gjenbruke, blir ikke brent, dumpet eller lagret.