Gjenvinningstall med slingringsmonn

Uklare EU-regler gjør at europeiske land kan rapportere gjenvinningsgrad nesten som de vil. Heldigvis kan dette snart få en løsning.

Uklare EU-regler gjør at europeiske land kan rapportere gjenvinningsgrad nesten som de vil. Heldigvis kan dette snart få en løsning.

I VG-artikkelen «Raser mot ny miljørapport» fra 28.10. fastslås det at «Norge er klart dårligst på materialgjenvinning i Norden». Men er det nødvendigvis riktig? Eirik Oland, ansvarlig for samfunnskontakt i Grønt Punkt, mener det er svært vanskelig å holde enkeltlands gjenvinningsinnsats opp mot hverandre.

– Nå kan jeg bare snakke for emballasje og ikke de andre avfallstypene som matavfall, papir og liknende, men siden EU tillater forskjellige måter å rapportere på blir dette å sammenligne epler og pærer. Selv om tallene gir en viss indikasjon på hvordan utviklingen er i de respektive landene, er de i alle fall uegnet som grunnlag for fastsetting av fremtidige gjenvinningsmål, sier Oland.

«Ikke nøyaktig eller troverdig»

I en fersk studie utgitt av EXPRA, interesseorganisasjonen som representerer de fleste europeiske non-profit produsentansvarsorganisasjonene for emballasje, pekes det på en rekke inkonsistente forhold i de ulike EU- og EØS-landenes rapportering om emballasjegjenvinning. De nasjonale statistikkene er verken fullstendige, nøyaktige eller troverdige, konkluderes det.

Eirik Oland forteller at den norske rapporteringen er konservativ i europeisk målestokk.

– Vår beregning av brukt emballasjemengde er basert på all emballasje som brukes i Norge, også den vi ikke får betalt for av vareprodusent eller importør. De fleste andre produsentorganisasjoner i andre land vil kun ta ansvar for det de får betalt for, og beregner gjenvinning ut fra det. I tillegg måler vi gjenvinning som det som faktisk leveres til gjenvinning. Andre land bruker det som blir levert inn til sorteringsanlegg som målepunkt. Enkelte land vil i noen tilfeller benytte innsamlet mengde som målepunkt for gjenvinning, forklarer Oland.

Behøver harmonisering

Ifølge EXPRA-studien er det dermed usikkert om EUs gjenvinniningsmål nås i dag. Oland tror ikke nødvendigvis enkeltland forsøker å omgå EU-målene, men at noen nok ønsker å gi en oppfatning av at de ligger lengre fremme enn de i virkeligheten gjør.

– Problemet med dette er at det når det etableres nye mål, baseres disse på for høye gjenvinningstall. Derfor er det viktig at metodene for å måle gjenvinning harmoniseres før EU setter nye mål, ellers kan vi risikere at ingen vil være i stand til å nå målene, sier han.

Oppdatert direktiv i 2016

Og akkurat dette jobber forhåpentligvis EUs byråkrater med akkurat nå. EUs emballasjedirektiv blir nemlig revidert med jevne tidsintervaller. Allerede i desember sendes et oppdatert direktiv ut på høring, og fra 1. januar 2016 implementeres det nye direktivet.

– Vi håper harmonisering av målemetodikk får en sentral plass når det nye EU-direktivet for emballasje kommer på plass. Dette er i alles interesse, og vil også gjøre det mulig for oss å forstå hvilke systemer som gir best resultater. For Norge ville dette være kjærkomment, kommenterer Oland.

Kontaktperson:

* Grønt Punkt Norge, ansvarlig for samfunnkontakt, Eirik Oland, mobil 93 05 24 92

Denne artikkelen er skrevet av Pressenytt for Grønt Punkt Norge. Pressenytt har redaksjonelt ansvar for innholdet i artikkelen.