Grønt Punkt Norge sine medlemmer bidrar til å sikre finansieringen av emballasjegjenvinning. I april ble resultatene for 2022 levert Miljødirektoratet.
Materialslag | Medlemsmengder | Materialgjenvunnet | Material-gjenvinningsgrad | Godkjent miljøavgift for drikkevare |
Bølgepapp | 233.300 tonn | 231.300 tonn | 99% | |
Plastemballasje (fra næringsliv og husholdning) | 130.286 tonn | 39.385 tonn | 30% | Kommer i juni |
Treemballasje* | 69.967 tonn | 29. 213 tonn | 42% | |
Emballasjekartong og drikkekartong uten miljøavgift | 49.200 tonn | 35.434 tonn | 72% | |
Drikkekartong med miljøavgift** |
12.478 tonn | 7 785 tonn | 62% | Kommer i juni |
Metallemballasje |
10.457 tonn | 9.138 tonn | 87% | |
Metallemballasje |
3.734 tonn | 3.062 tonn | 82% | Kommer i juni |
Glassemballasje | *** | *** | *** | *** |
* Medlemsmengder treemballasje inkluderer nytt på markedet i 2022 og reparert fra tidligere år. Materialgjenvinningstallene for tre inkluderer også reparasjon
**Mengdene for drikkekartong er fratrukket plast- og aluminiumsbelegg i henhold til nye rapporteringskrav fra EU.
*** Sirkel Glass offentliggjør sine tall samtidig som Milljødirektoratet kommer med sin godkjenning av reduksjon av miljøavgiften. De tallene kommer ca. 16.juni.
Rapporteringen til myndighetene inneholder blant annet mengden emballasje våre medlemmer setter på markedet, hvor mye av dette som kildesorteres og samles inn og hvor materialgjenvinningen skjer. De ulike returselskapene rapporterer separat for sine materialslag.
– Myndighetsrapporteringen er en utrolig viktig del av arbeidet i Grønt Punkt Norge-systemet. Det er her returselskapene beviser at retursystemet fungerer, sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge.
Selve rapporteringen er regulert i Avfallsforskriften, og inneholder konkrete gjenvinningsmål.
– For 2022 innfrir returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet nok en gang alle kravene i forskriften. For flere emballasjematerialer overoppfyller vi i tillegg. Det hadde aldri vært mulig uten den innsatsen som legges ned både hos private og kommunale innsamlere, sier Røine.
Grønt Punkt Norge-sjefen oppfordrer alle medlemmer til å sette seg inn i gjenvinningsresultatene.
– Det er innsamling og gjenvinningen medlemsbedriften betaler for gjennom produsentansvaret. Vi er derfor utrolig stolte av rapporteringen som viser at Grønt Punkt Norge med returselskapene i spissen, har et robust og troverdig retursystem for emballasje.
21. juni kl.09.00, vil returselskapene presentere sine resultater i et webinar.
Meld deg på her!
Hvis det er medlemsbedrifter som ønsker å bruke gjenvinningstallene i egne rapporteringer, kan Grønt Punkt Norge og returselskapene bidra og veilede. Ta kontakt med oss.
Norsk Metallgjenvinning og Norsk Resy er blant returselskapene som overoppfyller sine gjenvinningskrav.
– Vi kan rapportere om et stabilt marked med tilfredsstillende avsetning av brukt bølgepapp for leveranse til papirindustrien. I 2022 satt våre medlemmer 233.300 tonn ny emballasje på markedet. Gjennom utmerket innsats fra Norsk Resys samarbeidspartnere ble 231.300 tonn samlet inn og levert til gjenvinning i papirfabrikker. Det ga en gjenvinningsandel på hele 99 prosent for Grønt Punkt Norges medlemmer, sier administrerende direktør Øyvind Furulund.
Norsk Metallgjenvinning har nok et år med stabile og gode gjenvinningstall for metallemballasje, med en gjenvinningsgrad på over 87 prosent for stål og 82 prosent på aluminium.
– Metall kan gjenvinnes i det uendelige uten at materialet taper seg i kvalitet. Derfor er det så gledelig at vi klarer å gjenvinne en så stor andel av materialet våre medlemmer setter på markedet. Kildesortering er den aller beste måten å sikre effektiv gjenvinning av metall, og vi er takknemlige for at så mange forbrukere hjelper oss med å ta vare på våre felles ressurser gjennom å sortere riktig. I år er vi ekstra stolte av resultatene, fordi vi klarer å holde en høy returgrad selv med strengere retningslinjer for beregningene, sier administrerende direktør Ylva Eline Erbach.
Hvert år er det flest spørsmål knyttet til gjenvinningstallene for plastemballasje. Tallene for 2022 viser at den største utfordringen fortsatt er at for lite blir kildesortert riktig. Over halvparten av plastemballasjen til Grønt Punkt Norge sine medlemmer havnet i fjor i restavfallet og dermed utenfor kretsløpet. Plastretur fikk dermed ikke muligheten til å gjenvinne råvarene.
– Av plasten som ble kildesortert og samlet inn i vårt system ble 63,6 prosent materialgjenvunnet, etter at vi har trukket fra ikke- gjenvinnbar emballasje, forurensninger, fukt og prosesstap, sier administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur.
Når den rapporterte gjenvinningsgraden likevel er på 30,2 prosent, er det fordi den beregnes ut ifra alt som er satt på markedet av våre medlemmer - også det som har havnet i restavfallet.
– Vi er selvfølgelig fornøyde med at vi klarer å oppnå høy grad av gjenvinning på det vi faktisk har mulighet til å gjenvinne. Men en stor del av samfunnsoppdraget vårt er å finne gode løsninger for hvordan vi skal få tak i de tonnene som havner i restavfallet, sier Ingvaldsen.
Treretur feiret ett år i drift, parallelt med årets rapportering 1. april. Norsk Returkartong drifter Treretur og administrerende direktør Svein Erik Rødvik, kan se tilbake på et svært positivt oppstartsår med 42 prosent gjenvinningsgrad.
– Vi har vært ærlige på at første år i drift, i stor grad handlet om læring ettersom ingen har rapportert treemballasje tidligere. At vi skulle få så gode gjenvinningsresultater allerede i år, er vi veldig fornøyde med, sier han.
Det som skiller trerapportering fra de andre materialslagene, er at reparasjon teller som materialgjenvinning.
– Treemballasje er godt egnet for ombruk og reparasjon og har blitt gjenbrukt og gjenvunnet i mange år før returselskapet ble opprettet. En viktig del av arbeidet har derfor vært å øke kunnskapen om trevirkestrømmen som allerede går til gjenvinning, og ikke minst gjøre bedrifter klar over at de også har produsentansvar for treemballasje, sier Rødvik.
For andre år på rad, setter Norsk Returkartong gjenvinningsrekord på emballasjekartong med en gjenvinningsgrad på 72 prosent. Emballasjekartongen gjenvinnes sammen med annen papp og papir, og derfor beregnes gjenvinningen på bakgrunn av plukkanalyser hos kommuner og de norske sorteringsanleggene for papir.
For drikkekartong er gjenvinningstallene noe økt sammenlignet med tidligere år med 62,4 prosent materialgjenvinning.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.