Flere nødvendige tiltak vedrørende gjenvinning av plast må iverksettes

Den situasjonen verden står overfor i 2020 påvirker oss alle. Arbeidsplasser går tapt, bedrifter mister sitt inntektsgrunnlag og markedsbalanser forstyrres. Dette gjelder også for gjenvinning av plast.

Som våre samarbeidspartnere i kommuner/IKS er kjent med fra flere nyhetsbrev og i direkte dialog, så er den økonomiske situasjonen for Plastretur, som driftes av Grønt Punkt Norge, alvorlig. Det samles inn langt mer plastemballasje enn budsjettert og den lave kronekursen har gitt betydelig økte kostnader både forbundet med transport og med sortering av emballasjen fra husholdninger.

Norske vareprodusenter tar sitt lovpålagte produsentansvar gjennom godkjente returselskap. Produsentene har allerede fått betydelig økt kostnad idet miljøvederlaget de betaler for å sikre gjenvinning av plastemballasjen har økt med 152 %. Det er i nåværende konkurransesituasjon ikke mulig å øke vederlaget ytterligere.

Vi har også kuttet alle de variable kostnader som er mulig i driften av plastinnsamlingen, inklusive kommunikasjonskampanjer dekket av Plastretur.

Vederlagsøkning gjøres med minimum tre måneders varsel. Plastretur har derfor nå både akutt lav likviditet til løpende drift og kan heller ikke oppfyller avfallsforskriftens krav til seks måneders likviditetsreserver. Sistnevnte krav skal være frie midler noe som medfører at dette ikke kan dekkes inn med opptak av lån eller andre former for kreditt eller betalingsutsettelser.

Det er søkt om offentlig krisehjelp i form av kontantstøtte og dispensasjon fra likviditetskravet i avfallsforskriften. Dette basert på den krisen som utspiller seg som direkte og indirekte følger koronapandemien. Behandlingstiden og utfallet av søknadene er per dags dato ukjent.

For å umiddelbart begrense de løpende utgiftene inviterte Grønt Punkt Norge som drifter Plastretur alle kommuner og interkommunale selskaper vi har avtale med til å godta en kollektiv reduksjon på 50 % av innsamlingsstøtten i fire måneder. Dette ble ikke akseptert av Samfunnsbedriftene som har mandat på vegne av kommunene og interkommunale selskap, heller ikke møtt med aksept etter brev direkte til kommunene og de interkommunale selskapene.

Plastretur ser det derfor nødvendig å si opp avtaler vi har med åtte kommuner og interkommunale selskaper i første omgang. Disse har fått beskjed. Oppsigelsene er vurdert ut fra kriterier som først og fremst er knyttet til kost i forhold til miljønytte. I et meget vanskelig avsetningsmarked har det de siste årene medført betydelige problemer å få sorteringsanlegg til å ta imot plastemballasje i sterkt innfargede Optibager (“blåposer”). Den manglende avsetningen av denne kvaliteten førte til at vi i 2019 opplevde rekordlav utnyttelsesgrad på folie fra kommuner med Optibagsystem. Mange av disse er dermed nå valgt ut når oppsigelser må gjennomføres, Oslo kommune som den største av disse. Vi vil påse at vi også etter oppsigelser tilfredsstiller forskriftens krav til både landsdekkende dekning og at minimum 30 prosent av plastemballasjen våre medlemmer setter på markedet blir materialgjenvunnet.

Når vi nå går til det skritt å si opp avtaler med 30 dagers varsel med enkelte kommuner og interkommunale selskap forstår vi at dette medfører sterke reaksjoner. Kommunene er avhengig av at deres plastavfall blir hentet og videre behandlet løpende. Vi vet vi setter disse i en meget vanskelig situasjon, men også at det er eneste tiltak som på kort sikt kan bedre likviditeten, mens vi venter på behandling av søknaden til krisehjelp. Vi er derfor innstilt på å finne praktiske løsninger som avhjelper de oppsagte kommunene og interkommunale selskapene raskt. Dette innbefatter bl.a. et mål om forhandlinger av nye betingelser basert på nye realiteter.

Vi beklager at vi så langt ikke har funnet frem til en avtale med kommunene og de interkommunale selskapene, og vi håper selvfølgelig på en tilfredsstillende løsning for alle parter i god tid før avtalene utløper. Plastreturs første prioritet er at vi i en utfordrende situasjon kommer frem til en enighet som unngår at det skapes et stort plastproblem som vil undergrave tilliten til retursystemet.