Finner avsetning hos Fortum

Sorterings- og gjenvinningskapasiteten i Europa er sprengt og Grønt Punkt Norge opplever problemer med å finne anlegg som kan behandle innsamlet plastemballasje. Det har ført til forsinkelser og utsettelser av henting lokalt i kommunene. Ny avtale med Fortum skal bedre situasjonen.

Kinas importrestriksjoner har rystet en hel plastverden og resultert i utfordrende avsetning til materialgjenvinning. Gjennom 2018 gjaldt dette i stor grad avsetning på plastemballasje fra næringslivet, men i 2019 gir manglende kapasitet i Europa også betydelige utfordringer for plastemballasje fra husholdninger.

– Gode, langsiktige avtaler og nært samarbeid med faste sorteringsanlegg i Tyskland og Finland har gjort at vi har klart å finne avsetning lenger enn mange av våre kolleger i Europa, forteller leder for innsamling og gjenvinning i Grønt Punkt Norge, Svein Erik Rødvik.

Nå opplever imidlertid også vi reduksjon av muligheter for avsetning gjennom disse kanalene.

Etterslep i Norge

Grønt Punkt Norge har avtaler på anleggene Eing og Kedenburg i Tyskland, og hos Fortum i Finland. Uforutsette importrestriksjoner i Darmstadt har imidlertid hindret leveranser til det tredje, tyske anlegget Meilo. Dette gjør at retursystemet nå har et etterslep på rundt 5000 tonn innsamlet plast i Norge. Samtidig som innsamlingen går som normalt i kommunene.

Enkelte kommuner og IKS har erfart denne situasjonen på nært hold med forsinkelser og utsettelser av henting lokalt.

– Vi håper vi er tilbake til normalnivå i løpet av de neste månedene. Vi er også svært takknemlig for forståelsen vi har møtt og det gode samarbeidet vi har lokalt i denne krevende situasjonen, sier Svein Erik Rødvik.

En utstrakt nordisk hånd

Det finske energiselskapet Fortum ønsker å hjelpe Norge. De er heleid av den finske stat med betydelige satsinger i blant annet Norden og Baltikum, og er i prosess med å etablere et sorteringsanlegg for plast i Norge i løpet av de neste årene. Som umiddelbar krisehjelp tilbyr Fortum å ta imot fire ganger mer enn opprinnelig avtale. Husholdningsplasten sorteres under kontroll av dem hos Swerec, for deretter å videreforedles og selges til gjenvinnere av Fortum. De har en målsetting om utsorteringsgrad til materialgjenvinning på 70 prosent, noe som er tilnærmet likt de tyske anleggene.

Positivt på lengre sikt
Selv om situasjonen nå er krevende vil det på lengre sikt tvinge frem økt sorterings- og gjenvinningskapasitet i Europa, noe som er positivt. EUs sirkulære økonomi vil legge ytterligere press på teknologisk utvikling, innovasjon og nye prosjekter, særlig med tanke på plastemballasje fra husholdninger.

EU har signalisert at de vil stille krav til produsenter og bedrifter om økt bruk av resirkulerte råvarer i deres produkter og emballasje. Dette er også noe Grønt Punkt Norge er opptatt av og som vi veileder og hjelper våre medlemmer med gjennom «Design for gjenvinning» og tiltaket «Plastløftet». Ved å påvirke og motivere medlemmer til å bruke resirkulerte råvarer i sin produksjon kan vi øke etterspørsel og bidra til å bedre markedet, men det vil ta noe tid før vi får en reell effekt.

– Den norske husholdningsplasten er av god kvalitet, forteller Svein Erik Rødvik. Den er i all hovedsak tom og rengjort for produktrester og har lite andre forurensninger.

– I et så utfordrende marked som vi nå står overfor er det viktig at vi opprettholder denne kvaliteten. Dette kan være det fortrinn vi har for å faktisk få den avsatt, sier han.

Det er viktig at sterkt fokus på kildesortering, innsamling og materialgjenvinning opprettholdes. Plast er en viktig ressurs, men samtidig en stor miljøtrussel om den ikke går inn i den sirkulære økonomien og brukt på nytt.

FAKTA
Bakgrunnen for tidenes mest krevende marked for gjenvunnet plast er innføringen av «The National Sword Program» i Kina i årsskiftet 2017/2018. Programmet har ført til strenge krav til renhet for plast og blandet papir (maksimalt 0,5 % forurensing). Noe som i praksis har medført stopp i Kinesisk import. Kina importerte før dette omtrent 50 prosent av verdens volum av innsamlet og utsorterte plastkvaliteter. Noe som tilsvarer over sju millioner tonn plastavfall, hvor 2,3 millioner tonn kom fra Europa.

Selv om Norge ikke har eksportert husholdningsplast og bare marginale mengder næringsplast til Kina, har programmet ført til at det globale plastmarkedet nesten har kollapset. Det øvrige verdensmarkedet har ikke nok kapasitet til å materialgjenvinne de sju millionene Kina tidligere har foredlet.

Materialgjenvinnere kan velge «fra øverste hylle» og bare ta imot de beste kvaliteter.

Verdensmarkedet opplever nå at andre asiatiske land som Vietnam, Malaysia, Indonesia, Thailand og India også har iverksatt importrestriksjoner tilsvarende Kinas.
Dette er meget positivt på lengre sikt idet man unngår «dumping» av innsamlet plast med elendig kvalitet, men skaper naturlig nok et midlertidig globalt avsetningsproblem.