Digitalt informasjonsmøte om vederlagsendring

Torsdag 2. april ble det avholdt et webinar om vederlagsendringene som trer i kraft fra 1. juli på plastemballasje. Dette er informasjon kun ment for medlemmer i Grønt Punkt Norge.

REFERAT  WEBMØTE TORSDAG 2. APRIL VEDR. VEDERLAGSØKNING

Svein-Erik Rødvik, leder for gjenvinningsavdelingen i Grønt Punkt Norge, innleder webinaret. Han ønsker velkommen, og presenterer de som ville holde innlegg.

Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge

Jaana Røine takker for oppmøte, og beklager at ingen går fri fra korona-pandemien. Heller ikke det norske retursystemet som sikrer gjenvinning av plastemballasje. En rekordsvak norsk krone gjør at gjenvinningskostnadene øker daglig.

Grønt Punkt Norge har, på vegne av norske bedrifter, tatt ansvar for den emballasjen som går ut på markedet i 25 år. Dette er en forpliktelse norske bedrifter har som nå er stadfestet i avfallsforskriften. 

Grønt Punkt Norge er en non-profit organisasjon. Det betyr at alle vederlagskroner som kommer fra medlemmene, går i sin helhet til oppgaven med å motivere, samle inn og gjenvinne emballasjen. Dere som medlemmer betaler kun for den emballasjen dere selv setter på markedet, etterskuddsvis.

Siden pandemien kom til Norge har vi snudd alle steiner for å unngå å øke vederlaget akkurat nå. Vår drift er tuftet på dugnad og vi skulle ønske at vederlagsøkningen kunne vært utsatt.

Grønt Punkt Norge er fortsatt et av Europas rimeligste retursystemer, med en av de høyeste returgradene. Det er Grønt Punkt Norge utrolig stolte av - og det er takket være medlemmene.

Elias Eriksen, styreleder i Plastretur

Plastretur (driftet av Grønt Punkt Norge) forstår veldig godt at vederlagsøkning virker helt feil i den situasjonen mange virksomheter er midt oppe i, men må oppfylle de krav myndigheter og forskrifter stiller.

Plastretur er et selskap som skal gå i null og være non profit. Organisasjonen er et AS med de plikter og det ansvar som følger av det.

Det er bedt om hjelp fra myndighetene  til å dekke de ekstra utgifter som følger av korona-krisen, samt fravike kapitalkrav og krav til materialgjenvinning nå.. Per i dag har vi ikke fått noe konkret svar rundt dette, men vi er i dialog med myndighetene.

2019 var et utfordrende år for Plastretur hvor selskapet leverte et negativt resultat med påfølgende redusert egenkapital.  Dette skyldes økte mengder, økte behandlingskostnader pr tonn og økte transportpriser. Effekten av korona-krisen hittil gir en stor ytterligere økning i kostnader grunnet svak norsk krone og økning i transportpriser. Samt ytterligere økning i innsamlede mengder hittil i 2020.

Til slutt, Plastretur skal arbeide knallhardt for både en kostnadseffektiv og miljøriktig drift. Vi håper på at dere alle vil være med oss på dette.

Svein Erik Rødvik, leder gjenvinningsavdelingen i Grønt Punkt Norge

Når corona-krisen slo til for fullt for snart 3 uker siden, satte vi kriseberedskap. Vårt mål er å holde de store varestrømmene til sortering og gjenvinning gående - så normalt som mulig. Hver dag går et vognlass med husholdningsplast til sortering og gjenvinning.

Vi har vurdert vår sårbarhet og mulige scenarier for stopp i varestrømmene:

• Eksport og fortolling - og i verste fall stengte grenser
• Stenging av sorteringsanlegg av ulike korona-grunner 
• Transport - sykdom hos sjåfører, karantene i andre land eller andre hindringer.
• Restriksjoner fra lokale og nasjonale myndigheter som hindrer transitt eller import.

Norske og tyske myndigheter har ansett avfall (inkludert kildesorterte fraksjoner) som samfunnskritisk, slik at vi har stort håp om at strømmene vil gå som tilnærmet normalt.

Nær 100% av plastemballasjens kostnader er direkte knyttet til innsamling, transport og sortering for gjenvinning. Vi er et non-profit selskap hvor målet er at hver krone inn skal benyttes til å sikre, nå økte strømmer til materialgjenvinning.

Bjarte Engen Grostøl, styremedlem i Grønt Punkt Norge og Plastretur. Representerer dagligvarekjedene.

Det har vært gjennomført konstruktive møter med Miljødirektoratet og KLD vedr. den krevende situasjonen bransjen nå er i. Vi er i dialog med myndighetene om ulike former for bistand.

Vederlagsøkningen iverksettes fra 1. juli, det betales etterskuddsvis og vi må alle håpe på at vi har en normaltilstand, eller en mer avklart tilstand før dette.

SPØRSMÅL

1. Gjelder økningen for spesifikke varegrupper?
   Nei, dette gjelder alle varer som er emballert med plast. Iht. oversikt sendt ut er vederlaget varierende for ulike typer plastemballasje, avhengig av kostnaden med gjenvinning for den enkelte kvalieten.
   
   
2. Når innføres differensiert vederlag?
   Grønt Punkt Norge er i gang med arbeidet med å sette kriterier for differensierte vederlag, som skal gi klare incentiver for å bruke mest mulig gjenvinnbar emballasje. Det er viktig at dette er samstemt med resten av Europa og lagt opp på mest mulig rettferdig vis. Kriterier satt i vår gjenvinningskalkulator vil brukes. Vi håper å ha alt på plass i begynnelsen av 2021, men for tidlig å love tidspunkt.
   
   
3. Hvor høy gjenvinningsgrad regner Grønt Punkt Norge med etter en vederlagsøkning?
   Rapportering for 2019 er pga. Korona-krisen utsatt til 1. mai, men vil ligge under 2018 på 43% for all plastemballasje. Det er ikke mulig å forutsi resultat for 2020 med dagens uavklarte situasjon, men vår absolutte ambisjon er å ligge over kravet på 30% og helst være litt på vei mot økte krav på 55% i 2025.
   
   
4. Brukes det innkomne penger på anlegg i Norge?
   Nei, vi har kun mandat for å bruke penger på å sikre varestrømmene, men vi motiverer til norske investeringer gjennom avtaler.
   
   
5. I hvilken grad kommuniseres dette til forbrukerne?
   Vi vurderer hvordan dette skal formidles på en god måte utad. Vi har allerede, og vil fremover ha avisinnlegg som både forklarer økte kostnader for gjenvinning av plastemballasje, og viktigheten av å fortsette å sortere avfallet. Troverdighet til gjenvinning vil også være hovedfokus i egen kommunikasjon.
   
   
6. Hvorfor har ikke landbruksplast økning?
   Landbruket er ikke en del av forskriften, men Plastretur opprettholder likevel innsamlingen. Returordningen for landbruksplast bærer seg selv økonomisk. Landbruksplasten gjenvinnes i dag i meget stor grad i Norge.
   
   
7. Er det en grunn til at plast ikke kan brennes?
   Hele den norske avfallspolitikken og returordningene er tuftet på at så mye som mulig skal materialgjenvinnes, men den plasten som ikke sorteres og havner i restavfallet blir energiutnyttet – altså til lys og varme.
   
   
8. Har dere snudd alle steiner?
   JA! Vi har sett på alle muligheter. Nær 100% av alle kostnader er direkte knyttet til avtaler og tjenester som er ute på anbud med forhandlinger. Våre avtaler er de beste vi kan ha, med den høyeste måloppnåelsen på miljøriktig transport og forsvarlig gjenvinning. 
   
   
9. Force Majeure brukt mot Grønt Punkt Norge, har dere noen tanker?
   Force majeure innebærer at det er mer eller mindre umulig å oppfylle en kontrakt, dette henger og skal henge meget høyt, nær sagt umulig. Medlemssiden er en ting, gjenvinningssiden noe annet. Som sagt vil vi etterstrebe å gjenvinne så langt det er mulig.
   
   
10. Kunne man gjort stigningen mer gradvis?
    Ja, om vi hadde kunnet forutse de utfordringer som skulle komme, ville dette vært ønskelig. Vi har tidligere hatt reserver, men disse er redusert som følge av utfordringene vi møtte i 2019. Ref. Elias Eriksens innlegg hvor det ble utdypet at Plastretur hadde et underskudd i 2019 pga. økte innsamlede mengder, økte transport, lagrings- og gjenvinningskostnader knyttet til et meget anstrengt europeisk plastmarked.