Brenne eller materialgjenvinne? Faginnlegg til NRK Schrødingers katt 25. februar 2016

I Schrödingers katt påstås det at gjenvinning av drikkekartonger bare er tull. Men å trekke denne konklusjonen er perspektivløst og gammeldags. Bruk, kast og brenn hører fortida til. Gjenvinning er framtida.

Torsdagens populærvitenskapelige program Schrödingers katt på NRK etterlot mange seere forvirret. Både en miljøanalytiker og en profilert blogger og forsvarer av den vitenskapelige metode, sier at gjenvinning av drikkekartonger er bortkastet.

I slike program går det fort, så det kan være på sin plass med noen andre innfallsvinkler. Det programmet faktisk viser er at analyse av drikkekartong kan gi tankevekkende resultater hvis forutsetningene er lokale og kortsiktige. Men hva om vi prøver et videre perspektiv, og lar systemet være hele kloden og noen tiår fremover i tid? Dette er nødvendig for å se det store i det små, koble gjenvinning av en norsk drikkekartong med begreper og målsetninger som sirkulær økonomi og økologisk bærekraft. Kan vår kildesortering og materialgjenvinning av for eksempel emballasje ses som et skritt på veien? Eller skal vi rykke tilbake til start?

Ensidig bruk av analyser

Livsløpsvurderinger brukes i Schrödingers katt for å sammenligne materialgjenvinning av drikkekartonger med energiutnytting. Det konkluderes at forbrenning er best for klimaet i noen av de eksemplene for Midt-Norge, sannsynligvis til mange seeres overraskelse. Resultatet er ekstra rart når vi vet at energiforbruket ved å produsere en kartong fra «jomfruelig» trevirke er fire ganger større enn når vi materialgjenvinner. Har forbindelsen mellom energibruk og CO2 på magisk vis forsvunnet? Svaret er nei.

Norske analyser legger gjerne til grunn at det er uendelig tilgang på drivverdig og bærekraftig forvaltet skog. Tenker man slik, tar vi allerede ut den bioenergien vi ønsker. Et ekstra tre kan enten brukes til å lage drikkekartonger eller blir stående. Slik blir drikkekartongene som brukes og kastes i restavfallet ekstra bioenergi. Hva betyr det for tallknuseren? Jo, at mindre gjenvinning betyr at flere drikkekartonger lages av nytt trevirke, og blir en fornybar energibærer som ender i kommunenes forbrenningsovner. Gode nyheter for kommunen og oss som bruker fjernvarmen til oppvarming og varmtvann. Eller?

Verdens skoger er selvfølgelig ikke uendelige. Selv om Norge og Sverige «gror igjen», er ikke fjellbjørk og kratt kommersielt drivverdig råvare. Dessuten har skogen flere funksjoner, for eksempel å understøtte artsmangfoldet i naturen. Ser vi på hele verden, kommer det feil ut i programmet. Klodens skogsareal blir stadig mindre selv om avskogingen går saktere enn tidligere antatt. La oss være enige om at framtiden må bli bærekraftig, og økologisk bærekraft innebærer at alle ressurser er fornybare og materialene går i kretsløp. Fossile energibærere må erstattes med fornybar energi. Fossile råvarer til produksjon av biodiesel og –etanol, plastprodukter og -emballasje, tekstiler og byggematerialer, må erstattes med fornybare råvarer, såkalt biosourcing. I sum ligger det an til økt press på disse fornybare ressursene, skogen. Blir det ikke da litt navlebeskuende å anbefale en lineær norsk økonomi? Vi tror isteden på gjenvinningen og det sirkulære.

Som å kjøpe parkett for å brenne den

Analysen viser også at utslippene av CO2 blir mindre når vi brenner emballasje laget av trær, her drikkekartonger. Så hvordan kan det lønne seg å ta ut trevirke og investere masse energi for å foredle ressursen, bare for å brenne det rett etter bruk? Blir det ikke som å kjøpe parkett i stedet for ved til ovnen? Joda, det er selvfølgelig bare tull, men her er regnestykket: Energien i avfallet som brennes i Norge utnyttes i stor grad til fjernvarme. Fjernvarmen brukes i nybygg og i gamle bygg med vannbårent system. Kjelene som varmer opp vannet går på olje, parafin, litt bioenergi og elektrisitet. I gjennomsnitt en rimelig «skitten» miks sett med klimaøyne. Hvis en ekstra drikkekartong fortrenger litt av den ganske fossile miksen, ser vi hvor det bærer. Resultatet blir at i samfunn og systemer med en fossil energimiks, blir det gunstig å brenne avfallet. Selvforsterkende idioti der, altså.

Fremtidens energimiks er ren

Men hvordan ser framtiden ut? Har noen hørt om fornybarrevolusjonen? Scatec Solar har store solparkprosjekter i blant annet Sør-Afrika, Brighterlight bringer solenergi til husholdninger i Afrika og Asia og nå blir det vindparker i Trøndelag. Fossil oppvarming skal ikke erstattes med drikkekartonger, pizzasker og pappesker. Den skal erstattes med solfangere, energireservoarer, varmepumper, solceller, vindmøller og morgendagens batterier. Og hva skjer med gjenvinning versus forbrenning når energimiksen får sol i ansiktet og vind i håret? Jo, da seiler kildesortering og materialgjenvinning opp som det selvfølgelige førstevalget, også for klimaet.

Vi må altså ikke la dagens problemer bli et forsvar for å snu ryggen mot en framtid der løsningene faktisk er veldig logiske. For hva vet vi om et økologisk bærekraftig system? Jo, materialene går i kretsløp, slik som i naturen, og all energi vi bruker kommer fra sola direkte eller via fotosyntesen, slik som i naturen. Alle forstår logikken i dette fremtidsbildet, men veien dit er lang. All innsats for å forsinke arbeidet med gjenvinning og sirkulære materialstrømmer vil kun forsinke arbeidet.

Grunner for å slippe å gjenvinne

Noen klarer alltid å finne faktainformasjon som støtter et nei til gjenvinning. Andre peker på miljøproblemer som for eksempel oljeproduksjonen, mobilitet eller forbrukersamfunnet generelt, og trekker slutninger om at gjenvinning er tull. I torsdagens Schrödingers katt hører vi ekko fra disse stereotypiene i både miljøanalytikeren og bloggeren Tjomlid. Andre mener til og med at vi med resirkulering «bruker opp» folks miljøengasjement. Dette er et spesielt syn på endring og utvikling. For endringer tar tid og verden går framover. For mange av oss er kildesortering for lengst innarbeidet. Diskusjonen er ikke om forbrenning er bedre, men hvordan vi skal komme oss videre.

Vi må bli med Europa fremover

Atferdsendringer på samfunnsnivå tar tid. Næringslivet har gjennom Grønt Punkt gått foran for å lære Norge å kildesortere emballasje. Vi vet at det tar tid. Så i stedet for å ta et skritt tilbake, bør vi heller se heller framover mot nye tiltak på veien mot den sirkulære økonomien. EU ser på dette som bra for konkurransekraften, forventer mange nye arbeidsplasser og har nå foreslått 75 prosent materialgjenvinning av emballasje innen 2030 som felles EU-mål. Samtidig ser vi store endringer innen fornybar energi, elektrifisering av bilparken, autonome biler og i materialteknologien.

Det er lang vei fra «bruk og kast» til ikke lenger å se på naturen som en kilde til ressurser og et mottak for avfall. Økonomien må operere innen økologiske rammer, og danne samspill med naturens kretsløp på måter vi knapt har sett begynnelsen på. Det blir utfordrende, morsomt og fullt av muligheter for de som følger med. Veien er lang, og noen humper og enøyde katter må forseres. Ingen kan spå om framtiden, men en ting er svært sannsynlig: Den blir sirkulær.

Grønt Punkt Norge AS

Lars Brede Johansen

Siv.ing. i kjemi fra NTNU