Boreprøver skal sikre korrekt rapportering til myndighetene

Det nye målepunktet for materialgjenvinning krever at fukt og prosesstap i sorterings- og gjenvinningsprosessen trekkes fra. Foreløpig er det opp til returselskapene selv å beregne dette i rapporteringen til Miljødirektoratet.

EU har besluttet at målepunktet for materialgjenvinning  skal flyttes fra mengden sendt til materialgjenvinning, til mengden som har blitt til resirkulert råvare. Denne harmoniseringen av samme målepunkt i alle europeiske land vil blant annet gi mer sammenliknbare resultater, noe som til nå ikke har vært mulig  Det nye målepunktet innebærer at man i tillegg til fukt og forurensinger som trekkes fra i sorteringsprosessen, også skal trekke fra fukt og prosesstap i selve gjenvinningsprosessen. Hva tapet i gjenvinningsprosessen er, er imidlertid utfordrende og opp til hvert enkelt returselskap å beregne.  

Konsulentselskapet T2 Consulting gjennomfører boreprøver 

Hvorfor må det beregnes? Kan ikke gjenvinningsanlegget gi et konkret svar på det?  

– Ferdigsortert norsk plastemballasje gjenvinnes sammen med plast fra andre land. Vi gjenvinner for små mengder til at det vil være lønnsomt eller miljøriktig å samle opp og kun kjøre norsk plast inn i et gjenvinningsanlegg, for så å beregne hva som kommer ut på andre siden, sier kvalitetssjef Petter Aaby Vebenstad i Grønt Punkt Norge.  

I tillegg har hver enkelt gjenvinner ulike prosesser der maskiner og utstyr varierer og påvirker prosesstapet. Derfor må dette prosenttrekket beregnes.  

Kravet om nytt målepunkt blir antagelig innført i 2022 sammen med andre endringer i avfallsforskriften, men Miljødirektoratet ønsket at det nye målepunktet skulle inn i rapporteringen allerede for rapporteringen for året 2020.  

Hva var erfaringene med å beregne fukt og prosesstap for 2020? 

– Det var utfordrende, og vi lærte mye av det. Noe som også er bakgrunnen for at vi igjen har gitt T2 Consulting et oppdrag om å gjennomføre boreprøver for oss. De skal gjennomføre prøver på både nærings- og husholdningsplast, i tillegg til landbruksplast, sier Aaby Vebenstad.  

Hva vil boreprøvene vise, og hvordan brukes de til rapporteringen?  

– Boreprøvene veies før og etter tørking i tørkeskap for å finne fuktinnholdet. Deretter håndsorteres prøvene i ulike kategorier, som for eksempel plast, papir og jord/stein. Disse veies hver for seg, og det materialet fraksjonen ikke skal innholde anses som forurensninger i gjenvinningsprosessen. Andelen fukt utover normalt fuktinnhold, samt de andre forurensningene trekkes derfor fra i rapporteringen av gjenvunnet materiale. 

ANALYSER: Boreprøvene blir analysert av T2 Consulting og bidrar til beregninger som brukes i rapporteringen til myndighetene. FOTO: Grønt Punkt Norge

Ulike beregninger 

Som et resultat av at det er opptil returselskapet å beregne fukt og prosesstap i det nye målepunktet, rapporterte de to godkjente selskapene for plastemballasje dette ulikt i 2021.

Det er utfordrende fordi det er mulig å oppnå høyere gjenvinningsgrad, kun basert på ulik beregning av dette tapet. Plastretur AS rapporterte et trekk i selve gjenvinningsprosessen på 27,2 prosent for husholdningsplast og 17,3 prosent for næringslivsplast.  Begge returselskaper for plastemballasje har etterlyst god veiledning fra miljømyndighetene for hvordan trekket i gjenvinningsgrad bør beregnes.  

Vil dere gi mer konkret veiledning for hvordan det skal beregnes fukt og prosesstap i år?

– Beregning av nytt målepunkt følger av endring i emballasjedirektivet ((EU) 2019/665). Artikkel 6c angir hvordan blant annet fukt og prosesstap skal beregnes i forhold til oppnådd materialgjenvinningsgrad. Kommisjonen har i vedlegg 2 beskrevet målepunktet for ulike emballasjetyper. Veiledning følger av den årlige rapporteringsmalen som returselskapene mottar fra Miljødirektoratet, sier Hege Rooth Olbergsveen seksjonsleder, sirkulær økonomi, i Miljødirektoratet.

Hva vil dere gjøre for å sikre en mer sammenlignbar rapportering mellom returselskapene i 2022?

– Miljødirektoratet følger opp retursystemene i forbindelse med blant annet rapporteringen som gjøres på mengde emballasje satt på markedet og materialgjenvunnet. Tallene som oversendes oss skal være pålitelige og i henhold til gjeldende bestemmelser, og dersom vi ser grunn til å stille spørsmål ved datagrunnlaget går vi i dialog med returselskapene, sier Olbergsveen.

Grønt Punkt Norge deler imidlertid ikke Miljødirektoratet sin oppfatning av at artikkel 6c i emballasjedirektivet gir tilstrekkelig veiledning til metode, men bare uttaler at dette skal utføres. Returselskapet håper derfor dette vil bli fulgt opp i forbindelse med årets rapportering.

– Vi vil fortsette å gjøre detaljerte analyser og beregninger av fukt og prosesstap for hver materialfraksjon, så blir det opp til Miljødirektoratet å følge opp at rapporteringen fra returselskapene blir sammenlignbare, sier Aaby Vebenstad.

Slik gjennomføres prøvene: 

Nye vurderinger av landbruksplast 

Innsamling og gjenvinning av landbruksplast er ikke omfattet av Avfallsforskriften, men for Grønt Punkt Norge og Plastretur har det vært viktig å sørge for et forsvarlig retursystem for plast i landbruket. Derfor har dette fortsatt vært en del av Grønt Punkt Norge-systemet og rapporteringen til Miljødirektoratet, etter at forskriften ble innført.  

Innsamlet landbruksplast inneholder ofte store mengder forurensinger, selv når bøndene er flinke til å fjerne vann, steiner og jordrester. Innsamlet mengde landbruksplast har derfor i tonn vært langt høyere enn mengden som har blitt satt på markedet. Derfor har det i en årrekke blitt trukket fra 40 prosent fukt og forurensing.  

– T2 Consulting har også gjennomført analyser på innsamlet landbruksplast som gjør at vi kan vurdere om denne prosenten er riktig i dag, sier Petter Aaby Vebenstad.  

Spennende resultater 

Det har til sammen blitt tatt over 100 ulike boreprøver fra XO Gjenvinning i Lier (nærings- og landbruksplast) og hos Norsk Gjenvinning i Sarpsborg (husholdnings- og næringsplast). 

– Vi har nettopp mottatt resultatene og har ikke rukket å gå ordentlig gjennom dem, men vi er veldig spent på hva de vil vise og bruke dem inn i rapporteringsarbeidet, sier Aaby Vebenstad.