4 tips for å øke gjenvinnbarheten på plastbelagt emballasjekartong

Stadig flere bytter plastemballasje med plastbelagt emballasjekartong. Bama har valgt godt merket, ubleket emballasje uten plastbelegg til årets plommer. Her er fire gode råd som sørger for at kartongen enklere lar seg gjenvinne.

Plastmotstand hos forbrukere og økt miljøengasjement i flere bedrifter har ført til at stadig flere vareprodusenter ønsker å øke bruken av emballasje basert på fornybare råvarer. Resultatet er stadig nye og innovative eksempler på reduksjon av plastemballasje ved at flere går over til emballasjekartong.
Uansett hvilket materiale emballasjen er laget av, er det viktig å designe for gjenvinning. På den måten kan emballasjen enkelt gå inn i kretsløpet og gjenvinnes til ny råvare.

Mange velger plastbelagt emballasjekartong når de skal erstatte plastemballasjen, for å oppnå nødvendige egenskaper og fuktbarrierer. For at fibrene i denne kartongen skal oppnå høyest mulig grad av utnyttelse på alle typer papirfabrikker, har vi samlet våre anbefalinger.

Design for gjenvinning av emballasjekartong

1. Er plastbelegg nødvendig?
Vurder om du ut i fra gjeldende regler om matkontakt og valg av jomfruelig eller resirkulert kartong, omløpshastighet på varen og lignende, kan velge bort plastbelegg. 

UTEN PLASTBELEGG: Kan produktet emballeres uten plastbelegg på kartongen? 

2. Prioriter fuktsperre på en side 
Velg fuktsperre bare på en side av kartongen. Ved å «forsegle» fibrene i emballasjekartongen med plastbelegg på begge sider, blir det vanskeligere og tar lengre tid å løse opp fibrene og skille dem fra plasten i papirfabrikkenes pulper*. Det er særlig utfordrende for papirfabrikker som ikke har oppløsere som er designet for å motta forseglet kartong, slik som fabrikken som mottar drikkekartong. Vurder om en bestrøket utside kan erstatte plastbarrieren og gi like god emballasje?

EN SIDE: Kan plastbelegget kun være på en side av emballasjen? 

3. Veg tynn fuktsperre

Etterspør så tynn fuktsperre som overhodet mulig. Dette reduserer mengden plast, og øker den faktiske materialgjenvinningen av kartongen. For å bruke kildesorteringssymbol (piktogram) for kartong anbefaler Grønt Punkt Norge foreløpig at mengden annet materiale på kartongen er under 20 prosent. Dette inkluderer både barrierer, vinduer og lignende. Det er imidlertid sterke signaler fra Europa om at denne grenseverdien kan bli enda lavere.

TYNT BELEGG: Hvor tynt plastbelegg kan du velge, og samtidig emballere produktet godt? 

4. Vær naturlig skeptisk til nye og ukjente barrierer
Ikke fall for fristelsen til å velge andre, ukjente fuktbarrierer uten å vite om de skaper nye utfordringer i gjenvinningsprosessen. Nye barrierematerialer kan ha uønskede konsekvenser, som å lage hull eller forurensninger i det nye papiret.
For over 50 år siden hadde de første drikkekartongene voksbelegg. Voks er uønsket på papirfabrikkene fordi den smelter i høy varme og kan gi et belegg i pulperen som tetter og forsinker gjenvinningsprosessen, eller den kleber seg til fibrene videre i prosessen. Voksbelegget i drikkekartongen ble raskt erstattet med PE folie, og det er minimalt med voksbelagt fiberemballasje igjen på markedet. Med innføringen av engangsplast-direktivet (SUP), kan en konsekvens bli at nye og ukjente ikke-plastmaterialer blir tilbudt markedet.

Det skjer mye spennende ny innovasjon på området, og det kan komme gode erstatninger til polymerer. Flere tester nå ulike vannbaserte alternativer som akryl-dispersjoner. Men selv om disse er vannløselige i utgangspunktet, kan egenskapen mistes ved tørking og kartonger med slike barriereegenskaper må derfor også testes i den faktiske gjenvinningsprosessen i laboratorium eller på papirfabrikker.

Webinar

I løpet av høsten vil Grønt Punkt Norge invitere til et eget webinar for våre medlemmer med tema «Design for gjenvinning av emballasjekartong».

* En pulper på papirfabrikk er en «oppløser/miksmaster» hvor det lages PULP (masse) ved tilføring av omlag 95 % vann, 5 % papirfiber. I pulperen separeres pulpen/massen fra urenheter og belegg før den rene massen går inn i tørke- og pressefase og hvor det ferdige resultatet er kartong eller papir med omlag 5 % vann, 95 % fiber.