Grønt Punkts målsetting er å utvikle dagens ordninger for å bidra til et ressurseffektiv og bærekraftig samfunn. Vi har som mål å få alle med på emballasjedugnaden.
Sammen med innsamlere og gjenvinningsbedrifter, og ikke minst hver enkelt avfallsbesitter, skal vi sørge for at Norge er et foregangsland når det gjelder gjenvinning av brukt emballasje.
På midten av 1990-tallet inngikk Miljøverndepartementet bransjeavtaler med norsk næringsliv, der næringslivet påtok seg et utvidet produsentansvar for emballasjen, med definerte gjenvinningsmål og et ansvar for emballasjeoptimering. Det ble opprettet materialselskaper for de enkelte emballasjetyper i forbindelse med inngåelse av bransjeavtalene. Grønt Punkt Norge (da Materialretur) ble etablert i 1997 for å effektivisere finansieringen av returordningene. I tillegg drifter Grønt Punkt Norge returordninger på vegne av Plastretur as og Norsk Returkartong. Norsk Glassgjenvinning AS, Norsk Metallgjenvinning AS og Norsk Resy AS drifter sine egne returordninger.
De opprinnelige bransjeavtalene mellom næringslivet og Miljøverndepartementet som ble inngått i 1995, ble i 2003 utvidet til også å omfatte innsamling og gjenvinning av emballasje brukt til ulike kjemikalier og farlige stoffer.
I bransjeavtalene fremgår det også at Miljøverndepartementet skal arbeide for at det ved offentlige anskaffelser stilles krav om at leverandøren er tilknyttet en returordning for brukt emballasje.
Emballasjedirektivet har som mål å harmonisere nasjonale tiltak for å hindre eller redusere virkningen av emballasje og emballasjeavfall på miljøet og å sikre funksjonen av det indre marked. Direktivet inneholder bestemmelser om forebygging av emballasjeavfall, gjenbruk av emballasje og gjenvinning og resirkulering av brukt emballasje.
I 2004 ble direktivet gjennomgått for å fastsette kriterier som klargjør definisjonen av emballasjebegrepet, samt vurdere hvorvidt målene for gjenvinning og resirkulering av emballasjeavfall skulle økes. I 2005 ble direktivet revidert. De nye medlemsstatene har en overgangsperiode for å nå de europeiske gjenvinningsmålene.
Emballasjedirektivet er nå under gjennomgang, og planlagt revidert i 2014.
Deklarering til Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) gjøres månedlig ved at man i begynnelsen av en måned deklarerer forbruket i foregående måned. Det vil si at forbruket for januar deklareres i februar. Returprosenten fastsettes for 1 år av gangen med virkning fra 1. juli. Satsene for miljøavgift kan bli justert hvert år 1. januar og 1. juli i forbindelse med Statsbudsjettet og Revidert statsbudsjett.
For deklarering til TAD skal blankett RD-0007 benyttes. Mer informasjon om avgiftsbelagt drikkevareemballasje, blant annet tilleggsavtale, rapportering til Grønt Punkt Norge og koder som skal benyttes ved rapportering til TAD, finnes på Vederlagsavdelingens sider.
Ansvarlig for denne siden: Eirik Oland
Var dette nyttig for deg?
