Kildesortering av plastemballasje
Plastemballasje skal kildesorteres og leveres til gjenvinning. På den måten får vi brukt plasten flere ganger.
Plastemballasje kommer i mange størrelser og former og det finnes mange forskjellige typer plast. Emballasjen du har hjemme er ofte poser, begre, bokser, flasker eller folier som kan inneholde for eksempel sjampo, ost, rømme, vaskemidler eller grønnsaker.
Lurer du på hvordan du sorterer i din kommune?
Slik kildesorterer du plastemballasje
-
Sørg for at den er helt tom for rester
-
Skyll eventuelt i kaldt vann
-
La den renne av seg
-
Kast den i riktig innsamling
På Romerike (ROAF) skal plastemballasjen kastes i restavfallet. Det er fordi ROAF har ettersorteringsanlegg som sorterer plasten ut av restavfallet.
Hvor rent er rent?
I plastinnsamlingen skal emballasje som er tom for produktrester. Ofte holder det å tømme emballasjen for innhold, men om den fortsatt er veldig tilgriset kan du skylle den med kaldt vann eller fjerne restene med et kjøkkenredskap eller et brukt tørkepapir.
Dette skal ikke i plastinnsamling
Plastprodukter
Det er bare emballasje som skal i plastinnsamlingen. Plastprodukter som leker, hagemøbler, bøtter, hageslanger, badebasseng, kjøkkenredskaper, vednett og Isopor®(EPS) skal leveres på miljøstasjonen.
Farlig avfall
Plastemballasje som er brukt til farlige stoffer og som har produktrester, skal behandles som farlig avfall og leveres på egne mottak. Er emballasjen drypptørr og tom kan du kildesortere den som plast.
Få tips til sortering av farlig og giftig avfall
Hva kan sorteres hjemme og hva må leveres på gjenvinningsstasjon?
Gjenvinning av plastemballasje
Det er produsentansvarsselskapet Plastretur som som har ansvar for innsamling og gjenvinning plastemballasje i Grønt Punkt Norge-systemet.
Slik gjenvinnes husholdningsplast
Innsamlet plastemballasje blir først finsortert, før det går videre til gjenvinnere. Vi skiller mellom gjenvinning av husholdningsplast som er plasten du kildesorterer hjemme, og plastemballasje fra næringslivet.
-
Plastemballasjen du kildesorterer hjemme samles inn av kommunen eller et interkommunalt avfallsselskap. De presser plasten sammen i store baller.
-
Plastretur frakter plasten til sorteringsanlegget Områ i Indre Østfold.
-
På sorteringsanlegget blir feilsorteringer og forurensinger fjernet. Det kan være papir og metall, eller annet som har havnet i feil innsamling hjemme hos deg.
-
I tillegg blir plasten sortert i ulike kvaliteter og ikke-gjenvinnbar emballasje blir fjernet. Sorteringsanleggene sorterer plasten i flere plastkvaliteter som PP, LDPE, HDPE, PET før det fraktes videre til et gjenvinningsanlegg.
-
På gjenvinningsanlegget blir plasten vasket. Da blir også etiketter og lim fjernet.
-
Så blir den kvernet og smeltet til små kuler, kalt pellets. Pellets er råvare som kan brukes til å lage nye produkter i gjenvunnet plast.
Hva blir det til?
Gjenvunnet plast kan brukes til å lage utallige produkter og ny emballasje. Det kan bli til plastposer, avfallssekker, blomsterpotter, bøtter, flasker, kanner, rør, benker og lekestativ for å nevne noe.
Hva skjer med plastemballasjen du sorterer?
Når du legger yoghurtbegeret i plastinnsamlingen din kan den bli til en blomsterpotte. Hvordan? Her kan du se plastemballasjens kretsløp, og hva som skjer med plasten du sorterer.
Transport til gjenvinning
Det finnes få nasjonale anlegg for gjenvinning av husholdningsplast. Derfor blir plastemballasjen fraktet til Tyskland gjenvinning.
Det er viktig at transport til gjenvinning skjer så miljøeffektivt som mulig. Derfor fraktes 70 prosent av emballasjen med togtransport. I tillegg bruker vi returtransport på veien. Det vil si at vi utnytter transportubalansen i Norge, som oppstår fordi vi importerer mer enn vi eksporterer. Vi bruker dermed vogntog som ellers ville kjørt tomme tilbake til Europa.
Selv om vi transporterer plastemballasjen til Europa for gjenvinning, så er miljøgevinsten ved å kildesortere og materialgjenvinne mye større enn å forbrenne den i Norge.
Her ender norsk husholdningsplast
I løpet av 2025 vil all norsk husholdningsplast finsorteres ved Plastretur sitt anlegg Områ i Indre Østfold. Her blir forurensninger og feilsorteringer fjernet før den finsorterte resirkulerte råvaren blir sendt videre til materialgjenvinning ved ulike gjenvinningsanlegg, hovedsakelig nord i Europa.
Fra såpeflaske til såpeflaske
Visste du at NIVEA-flaskene du kildesorterer hjemme, kan ende opp på badet ditt igjen? Vi har fulgt reisen fra dusjen din, via plastsorteringsanlegget, materialgjenvinneren og til produksjon av ny såpeflaske.
Slik gjenvinnes næringslivsplast
I tillegg til plastemballasje fra norske hjem, sørger Plastretur for gjenvinning av plast fra næringslivet. Denne plasten er ofte ensartet og renere enn husholdningsplasten, og derfor er den lettere å materialgjenvinne. Rundt halvparten av plastemballasjen fra næringslivet blir gjenvunnet i Norge.
-
De fleste bedrifter som produserer avfall har avtale med en renovatør, som blant annet samler inn plastemballasje.
-
Plastemballasjen fraktes til innsamlere som har avtale med Plastretur, og som forplikter seg til å motta kildesortert plast vederlagsfritt.
-
Innsamlerne får betalt av Plastretur for den plastemballasjen de samler inn og leverer til gjenvinning.
-
Selv om det er innsamleren som sender plastemballasjen til materialgjenvinning krever Plastretur sporbarhet for det som leveres.
Hvorfor kildesortere plastemballasje?
Ved å resirkulere plastemballasje, sørger vi for at en ikke-fornybar ressurs kan brukes flere ganger. På den måten kan plast gå inn i et kretsløp som går rundt og rundt. Å lage ny plast krever store mengder olje og gass, og ved å gjenbruke plasten sparer vi både nye klimautslipp og bruk av ikke-fornybare naturressurser. Kildesortering er et enkelt bidrag for å sørge for at vi bruker plasten vår om igjen og blir mer sirkulære.
-
For hver kilo plast som gjenvinnes sparer vi to kilo olje og sørger for mindre råvareuttak.
-
Ved å resirkulere reduserer vi CO2 utslipp fra forbrenning.
-
Ved å gjenvinne får vi plastemballasjen inn i en sirkulær økonomi.
Visste du at:
- Over halvparten av all husholdningsplast blir ikke kildesortert fordi den kastes i restavfallet hjemme.
- Vi kaster 540 000 tonn med plast hvert år, i snitt 101 kg per nordmann.
- 40 % av alt plastavfall i Norge er emballasje.
Eksempler på plastemballasje
Tall og resultater for 2022
All plastemballasje (unntatt landbruksplast)
I henhold til Avfallsforskriften kap.7
Medlemsmengder
118.206 tonn
Mengden plastemballasje Grønt Punkt Norge sine medlemmer setter på det norske markedet, gjennom returselskapet Plastretur.
Sortert til materialgjenvinning
54.249 tonn
45,89 % av medlemsmengder
Mengden plastemballasje som sendes til materialgjenvinning etter finsortering. I finsorteringen trekkes det fra ikke-gjenvinnbar emballasje, forurensninger og avfall som er sortert feil. Emballasje som ikke er kildesortert, men kastet i restavfallet blir ikke materialgjenvunnet.
Fratrekk
- 12.927 tonn
23,83 % fukt og prosesstap
På gjenvinningsanlegget går plastemballasjen gjennom flere prosesser før den blir til gjenvunnet råvare. For å beregne riktig materialgjenvinningsgrad blir det derfor trukket fra fukt, forurensing og prosesstap av plasten sortert til materialgjenvinning. Fratrekkene beregnes på bakgrunn av boreprøver, plukkanalyser og rapporter fra gjenvinningsanleggene.
Materialgjenvinningsgrad
35 %
41.322 tonn
Andel plastemballasje som er materialgjenvunnet av medlemsmengder.
