Velg Kategori

Spørsmål og svar


Velg Kategori

Noe du ikke finner?

Prøv et søk eller ta kontakt med oss

Kontakt oss

Sortering behøver ikke å ta lang tid. Tvert om er det noe av det enkleste man kan gjøre for miljøet. Hvis du har et godt system hjemme, tar det ikke lenger tid. Belønningen er selvsagt at du bidrar til at råvarer kan brukes flere ganger og sparer kloden for ressurser, energi og CO2- utslipp.

Dette finner du på sortere.no, på renovasjonens hjemmeside, eller på hente-appen din kommune kanskje har.

Vil du delta i Returkartonglotteriet med en kubbe og dermed være med i trekningen av 100 000 kroner, bretter du seks kartonger og stapper i den sjuende. For små kartonger på skolen gjelder fire kartonger i den femte.

PS! Husk at du nå kan delta i lotteriet med bare én kartong, og være med trekningen av 10 000 kroner. 

Returkartonglotteriet har eksistert siden 1997 og lever i beste velgående! 

Mesteparten av emballasjen er ren nok når den er tom for produkt. Emballasje med matrester skal skylles i kaldt vann. Dette gjelder blant annet melkekartonger, rømmebegre, ketchupflasker og makrellbokser.

Det er flere grunner til at emballasjen må være tom for matrester:

  • Det jobber folk i hele kretsløpet og matrester skaper dårlige arbeidsforhold.
  • Emballasje med matrester veier langt mer og dette gir mindre miljøvennlig frakt og høyere kostnader. 

Er det veldig vanskelig å få emballasjen tom for matrester, så kast den heller i restavfallet enn halvfull i innsamlingsordningen.

Det som kastes i restavfallet* blir energiutnyttet. Emballasjen som sorteres riktig, går til materialgjenvinning. Da er det kun det som ikke egner seg for gjenvinning og forurensninger som skilles ut og energiutnyttes. Resten blir til nye råvarer. Det går dessverre alt for mye i restavfallet som ikke får mulighet til å bli nye produkter. 

* I noen kommuner på Østlandet og Stavangerområdet skal man nå kaste plastemballasje i restavfallet og den blir sortert ut maskinelt. 

Noen renovasjonsbiler har flere rom for avfall. Dette gjør at de kan hente ulike avfallstyper samtidig, men likevel holde dem separat. Noen tar også med seg store poser med plastemballasje sammen med papp og papir, men sorterer disse ut etterpå.

Har din kommune forskjellige farger på avfallsposer, sorteres også disse fra hverandre i etterkant. 

Spør gjerne din kommune om du lurer på hvordan det fungerer hos deg.

Grønt Punkt Norge er en organisasjon som sikrer det produsentansvaret norske bedrifter har for at emballasjen blir gjenvunnet. Vi er non-profit og det miljøvederlaget våre medlemmer betaler inn går i sin helhet til å sørge for at emballasjen blir gjenvunnet i henhold til de krav myndighetene setter. Dette ansvaret har vi tatt på vegne av næringslivet i 25 år.

Vi er hovedlisensinnehaver av varemerket Grønt Punkt® i Norge. Dette merket viser at det er tatt produsentansvar hos godkjent returselskap.

Produsenter og importører som tilfører markedet minst 1 000 kg av en emballasjetype per år er pliktige til å være med i en godkjent returordning (Avfallsforskriften kapittel 7). De tar altså sitt lovpålagte ansvar for at emballasjen gjenvinnes gjennom medlemskapet i Grønt Punkt Norge. 

Bedriften betaler et vederlag pr. tonn eller stk. for den emballasjen de tilfører det norske markedet. Det er ulike satser for de ulike materialslagene, se vederlagssatsene. Medlemmer med emballasjebruk tilsvarende inntil 5000 kroner i vederlag betaler et fast årlig beløp på 3000 kroner. Ta kontakt for mer info og for hjelp til å finne enkleste løsning for din bedrift.

Det finner du på Mine Sider. Bedriftens kontaktperson har én bruker for å kunne logge seg på. Ta kontakt på medlem@grontpunkt.no eller telefon 22 12 15 00 (tilvalg 1) hvis noe er uklart, eller om flere ønsker tilgang.

Nei, det betales ikke to ganger. Vederlaget til Grønt Punkt Norge dekker kostnadene knyttet til gjenvinning av emballasjen som din bedrift har sendt ut på det norske markedet.

Bedrifter har også avtale med renovatører, som henter og transporterer eget avfall. 

Vi tilbyr forenklet rapportering for vareimportører. Ved å signere et samtykke til utlevering av importstatistikk kan vi beregne emballasjemengdene automatisk. Det er noen begrensninger for blant annet drikkevareemballasje. Ta kontakt med oss for hjelp (+47 22 12 15 00, medlem@grontpunkt.no). En viktig oppgave for Grønt Punkt Norge er å hjelpe medlemmene med å finne enkle måter å rapportere emballasjemengdene.

Bedrifter med emballasjebruk tilsvarende inntil 5000 kroner i vederlag betaler et fast årlig beløp på 3000 kroner. Dette vederlaget kommer i stedet for rapportert emballasje.

Bedrifter med mindre enn 1.000 kg av minst ett emballasjemateriale er iht. forskriften fritatt forpliktelsen.

Pengene går i sin helhet til å finansiere returordninger for gjenvinning av brukt emballasje i Norge. Vederlaget går til materialselskapene, dvs. Plastretur, Norsk Resy, Norsk Returkartong, Sirkel Glass og Norsk Metallgjenvinning.

Se hvem Grønt Punkt Norge er her: https://youtu.be/n5haZQDe0j0

Som medlem kan man bruke Grønt Punkt symbolet på emballasjen og dette synliggjør at bedriften tar miljøansvar. Det er ikke krav om å bruke merket. Bedrifter som bruker symbolet eller importerer varer med symbolet må være medlem i returordninger godkjent av Miljødirektoratet. 

Ja, vis at dere tar miljøansvar for emballasjen gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge på hjemmesider, sosiale medier og i kundeblader.

Som medlem har man kurs, seminarer, rådgivning og kunnskapsbase på bl.a. design for gjenvinning, avfallsforebygging og informasjon om sirkulær emballasje.

Bedrifter med mindre enn 1000 kilo emballasje tilført markedet av minst et materialslag er fritatt. Alle andre er iht. Avfallsforskriften kapittel 7 lovpålagt å ta ansvar for emballasjen de tilfører markedet. Bedrifter som ikke tar ansvar, blir "gratispassasjerer" i det norske retursystemet og overlater kostnadene for gjenvinning til andre. Mange innkjøpere i Norge stiller krav til sine leverandører om medlemskap i Grønt Punkt Norge.

Produsentansvar innebærer at produsenter og importører tar ansvar for emballasjen sin - også når det blir avfall. Grønt Punkt Norge er non-profit og dette gjør at kravene fra myndighetene innfris på en kostnads- og miljøeffektiv måte. Miljøvederlaget våre medlemmer betaler brukes til å motivere til-, samle inn og gjenvinne godt over 70 prosent av all emballasje som tilføres det norske markedet og er dermed sirkulær økonomi i praksis.

Alle medlemmer finner oppdatert medlemsbevis på Mine sider med pålogging fra Grønt Punkt Norges hjemmesider.

Medlemsbeviset er gyldig i ett år, og løper fra 1. februar til 31. januar. Det oppdateres kun når medlemmene har overholdt sine medlemsforpliktelser:

  • har sendt inn alle sine rapporteringsskjema (gjelder standardmedlemmer)
  • har gyldig leverandørliste (gjelder kontrollmedlemmer) 
  • har oppdatert Medlemsinfo (se skjema på Mine sider)

Ta kontakt med medlemsservice i Grønt Punkt Norge på medlem@grontpunkt.no eller telefon 22 12 15 00 (tilvalg 1) hvis noe er uklart.

Disse symbolene med tall og bokstaver som for eksempel 03, 07, PP, PS PE-LD, indikerer hvilket plastmateriale produktet eller emballasjen er laget av. Dette er informasjon for industrien.
Som forbruker skal du levere plastemballasje som er tom for produktrester i kommunens retursystem.

Tomme og drypptørr emballasje med disse symbolene kan leveres i innsamlingsordningen:

 

Er du i tvil, eller mener ditt produkt ikke bør gå i innsamlingen, så er det bedre å levere for mye som farlig avfall på miljøstasjon enn for lite.

Ja. For å gjøre det enklest mulig for norske forbrukere har vi et system hvor vi samler inn alle typer plastemballasje. Denne sendes videre til store anlegg som sorterer plasten i mange forskjellige kvaliteter. Det er viktig at plastemballasjen er tom for produktrester. 

Poser og filmer satt sammen av forskjellige materialer (dvs. kombinasjonsfolier av plast/papir eller plast/aluminium) er vanskelig å gjenvinne med dagens teknologi og kan derfor like godt kastes i restavfallet slik at den energiutnyttes lokalt. 

Plastprodukter som ikke er emballasje, f.eks. leker, hagemøbler, bøtter, hageslanger, kjøkkenredskaper, vednett og Isopor®(EPS) bør leveres på miljøstasjon. Heller ikke flasker og kanner som har inneholdt oljeprodukter, særlig brannfarlig eller giftig avfall med signalordet FARE skal i returordningen, men leveres som farlig avfall. 

Fellesnevner for all plastemballasje som sorteres er at den skal være tom for produktrester. Skyll med kaldt vann slik at det kun er plastemballasjen som går til gjenvinning, og ikke en kombinasjon av plastemballasje og matrester. Må du bruke masse varmt vann og såpe for å få den tom, er det bedre å kaste i restavfallet.

  • Vi reduserer CO2 utslipp med om lag 2,7 kilo per kilo gjenvunnet plastemballasje (Kilde: Grønt Punkt Norge/Østfoldforskning)

  • Total energibesparelse ved materialgjenvinning er 13,2 kwh pr innsamlet kg plastemballasje. (Kilde: Grønt Punkt Norge/Østfoldforskning)

  • Når vi gjenvinner en kilo plast, sparer vi to kilo råolje. (Kilde: beregning fra Østfoldforskning februar 2014)

Isopor (EPS) skal ikke i returordningen for plast hjemme fordi den blir statisk og lager problemer på sorteringsanleggene ved at den henger seg opp overalt. Den inneholder også 98% luft, noe som ikke er spesielt miljøvennlig å frakte langt. Noen miljøstasjoner tilbyr nå egen sortering av isopor. Der vil den komprimeres på anlegg i nærheten og fraktes videre til gjenvinning

På sortere.no finner du utfyllende informajson om ulike typer avfall.

Plast som gjenvinnes kan bli til blant annet vaskemiddelflasker, blomsterpotter, kleshengere, bilderammer, kunstgress (selve «gresset», ikke de svarte gummikulene), bildeler, møbler og paller.

Tre eller treprodukter (ikke papirprodukter) brukt til å beskytte alle typer varer ved transport. Dette inkluderer paller, pallekarmer, kasser, tromler, samt støttematerialer (dunnasje) og mellomlegg (strø) av trevirke som benyttes til å kile fast eller støtte last.

Avfallsforskriftens kapittel 7 gjelder alle brukere av treemballasje med mer enn 1000 kg per år. Både emballasjeprodusenter, emballasjeimportører, vareimportører og vareprodusenter omfattes av plikt til medlemskap i godkjent returselskap.

Ikke alle medlemmer skal rapportere treemballasje til Grønt Punkt Norge. Rapporteringsplikten gjelder alle produsenter av treemballasje, alle importører av tom treemballasje, og vareimportører som bruker treemballasje. Dersom du eksporterer varer og kan dokumentere at det er betalt for til Grønt Punkt Norge kan du søke om å få dette refundert. Dette forutsetter at du også er medlem i Grønt Punkt Norge.

Skjema for rapportering utarbeides nå i samarbeid bransjen og er ikke klart. Det er imidlertid klart at ombruksemballasje skal rapporteres i stykk. Det jobbes også med en løsning for å rapportere annen treemballasje sjablongmessig gjennom importdata.

‘Returordning’ er et begrep som er definert i forskriften, og innebærer andre oppgaver enn Norsk Lastebærer Pool AS (NLP). Returordningen skal dokumentere og garantere materialgjenvinning på vegne av medlemmene. Avfallsforskriftens kapittel 7 gjelder alle brukere av paller, og krever blant annet at en sørger for materialgjenvinning av minst 15% av treemballasjeavfallet i Norge. Dette skal gjøres gjennom medlemskap i en returordning, som er en virksomhet som påtar seg dette ansvaret på vegne av medlemmene.

 

Det er første gang det etableres en returordning for treemballasje i Norge, og Grønt Punkt Norge gjør derfor nybrottsarbeid ved å opprette og drifte Treretur. Gjennom dialog med Miljødirektoratet vil Grønt Punkt Norge avgjøre hvilke aktiviteter som er mest kostnadseffektive for å oppnå kravene i forskriften.

 

Treretur skal blant annet levere på følgende områder overfor Miljødirektoratet:

 

  • gjennomføre nødvendige analyser for å kunne dokumentere innsamling, materialgjenvinning og reparasjon i henhold til § 7-9. Kravet i forskriften er 15 %, og det er forventet at kravet vil være 25 % i 2025, og 30 % i 2030. Det kan blant annet være nødvendig med plukkanalyser for å estimere andelen treemballasje i ulike trevirkestrømmer, og på sikt tiltak for å øke materialgjenvinning.
  • gjennomføre minst én landsdekkende kommunikasjonskampanje i året. Denne vil i første omgang rettes mot avfallsbesittere og oppfordre til kildesortering av treemballasje som er egnet for reparasjon.
  • ha likviditet for 6 måneders drift, som innebærer at det i en begrenset periode må tas inn mer vederlag enn det brukes inntil dette kravet er oppfylt.

Utover forskriftspålagte krav skal Grønt Punkt Norge jobbe for høy oppslutning blant produsenter og forbrukere av treemballasje, blant annet for å unngå konkurransevridning.

Avfallsforskriftens kapittel 7 gjelder alle brukere av paller, og krever blant annet at en sørger for materialgjenvinning av minst 15% av treemballasjeavfallet i Norge. Dette skal gjøres gjennom medlemskap i en returordning, som er en virksomhet som påtar seg dette ansvaret på vegne av medlemmene. Den skal dokumentere og garantere materialgjenvinning på vegne av medlemmene.

 

Det er første gang det etableres en returordning for treemballasje i Norge, og Grønt Punkt Norge gjør derfor nybrottsarbeid ved å opprette og drifte Treretur. Gjennom dialog med Miljødirektoratet vil Grønt Punkt Norge avgjøre hvilke aktiviteter som er mest kostnadseffektive for å oppnå kravene i forskriften.

Treretur skal blant annet levere på følgende områder overfor Miljødirektoratet:

  • gjennomføre nødvendige analyser for å kunne dokumentere innsamling, materialgjenvinning og reparasjon i henhold til § 7-9. Kravet i forskriften er 15 %, og det er forventet at kravet vil være 25 % i 2025, og 30 % i 2030. Det kan blant annet være nødvendig med plukkanalyser for å estimere andelen treemballasje i ulike trevirkestrømmer, og på sikt tiltak for å øke materialgjenvinning.
  • gjennomføre minst én landsdekkende kommunikasjonskampanje i året. Denne vil i første omgang rettes mot avfallsbesittere og oppfordre til kildesortering av treemballasje som er egnet for reparasjon.
  • ha likviditet for 6 måneders drift, som innebærer at det i en begrenset periode må tas inn mer vederlag enn det brukes inntil dette kravet er oppfylt.

Utover forskriftspålagte krav skal Grønt Punkt Norge jobbe for høy oppslutning blant produsenter og forbrukere av treemballasje, blant annet for å unngå konkurransevridning.

Dersom emballasje inngår i et system hvor emballasjen brukes minst tre ganger er den ombruksemballasje. Dersom du mener din emballasje er ombruksemballasje kan du søke Grønt Punkt Norge om å kunne rapportere treemballasjen som dette. Europaller er ombruksemballasje.

Ja, dersom du kan dokumentere at det er betalt vederlag for emballasjen du eksporterer (faktura fra leverandør), at emballasjen er eksportert (fraktbrev), og du har medlemskap i Grønt Punkt Norge, kan du få dette refundert. Ta kontakt på medlem@grontpunkt.no.

Plast er en råvare som skal gjenvinnes. Hvis emballasjen er skitten, får den dårligere kvalitet og er vanskeligere å avsette og materialgjenvinne. Mye emballasje blir også fraktet ut av landet for og materialgjenvinnes, og det blir bedre miljønytte hvis man unngår å frakte produktrester i stedet for emballasje. I tillegg jobber det mennesker i hele kretsløpet. Matrester gjør deres jobb utfordrende og tiltrekker seg skadedyr. I tillegg unngår du lukt i ditt eget sorteringssystem dersom du skyller emballasjen.

Jo, den blir rengjort hos gjenvinneren som mottar den utsorterte plasten fra norske husholdninger. I dag er det ingen sorteringsanlegg i Norge som skyller plastemballasjen. Dermed skal emballasjen gjennom mange ledd før den blir rengjort, og det kan ta tid fra du kaster den i plastinnsamlingen din til den er fremme hos gjenvinneren. Emballasje med matrester fører til utfordrende arbeidsforhold og tiltrekker seg skadedyr.

Hvis du ikke får emballasjen ren ved å skylle den i kaldt vann, i rester av oppvaskvann eller med litt tørkepapir, så gjør den best nytte for seg i restavfallet.

Vi sier at du skal skylle emballasjen i kaldt vann, fordi miljønytten ved å kildesortere reduseres hvis du bruker mye energi på å få den ren. Her er noen enkle tips og råd for å få emballasjen din ren

Når vi sier at emballasjen skal være tom for produktrester, mener vi at den skal være tom for det den har inneholdt. For matvarer betyr det at den skal være tom for matrester.

Returtransport betyr at Grønt Punkt Norge benytter seg av transport som ellers ville gått tom. Norge importerer langt mer enn vi eksporterer, noe som fører til en transportubalanse. I tillegg er det en transportubalanse mellom distriktene og sentrale strøk innad i Norge. Ved å bruke denne transporten bidrar vi til å utjevne ubalansen.

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?



For å kunne håndtere din hendvendelse/bestilling blir skjemaet lagret. Se hvordan vi behandler personopplysninger.

* Vi har sommerferie frem til uke 32