ythc0fktlihxskug0d9r.jpg

Vil ha mer kildesortering på farten

Selv om nordmenn er blitt flinkere til å kildesortere hjemme, går tonnevis av avfall årlig rett i søpla når vi er på vei til eller fra steder. Ifølge en undersøkelse gjennomført av YouGov for Grønt Punkt, ønsker hele 83 prosent å ha mulighet til å kildesortere når de er på farten.

Selv om nordmenn er blitt flinkere til å kildesortere hjemme, går tonnevis av avfall årlig rett i søpla når vi er på vei til eller fra steder. Ifølge en undersøkelse gjennomført av YouGov for Grønt Punkt, ønsker hele 83 prosent å ha mulighet til å kildesortere når de er på farten.

– Vi kan ikke skylde på forbrukerne, for de er positive til å kildesortere mer. Dette er et spørsmål om tilgjengelighet og om virksomheters ansvar for å legge til rette for kildesortering, sier Eirik Oland, kommunikasjonssjef i Grønt Punkt Norge.

Øya foran som et godt eksempel
Øyafestivalen har som mål å bli blant verdens mest miljøvennlige festivaler. Dette innebærer blant annet at de stiller strenge miljøkrav til innkjøp, servering av økologisk mat, omfattende panteordninger og en materialgjenvinningsgrad på over 60 prosent.

– Øya har gått foran som et godt eksempel. De har gjort det enkelt for publikum å kildesortere, og sørger for at de aldri er langt unna en sorteringsstasjon. Må du gå en halvtime, så gidder du ikke, sier Oland.

Arrangørene av Øyafestivalen opplever at festivalgjengere er opptatt av å kildesortere når forholdene ligger til rette.

– Publikum gjør en god innsats med å sortere avfallet i dunkene på området. I tillegg har vi en panteordning der folk kan få igjen penger for alle plastglass og bærehanker. Natur og Ungdom stiller hvert år med 150 frivillige som står for panteordningen og rydder området, forteller miljøsjef Julie Forchhammer.

Spiser og drikker mer på farten
Grønt Punkt erfarer at utfordringene med avfallet som kastes når folk er på farten, er større i dag enn for ti år siden.

– Flere kjøper varer på farten. Nå spiser vi mer mens vi er på vei fra et sted til et annet. Sushi er et godt eksempel på mat med man kan spise hvor som helst, når som helst, men ofte går emballasjen rett i søpla etterpå, sier Oland.

Han mener at både kjøpesentre og flyplasser er blitt flinkere til å tilrettelegge for kildesortering, men i parker og på bensinstasjoner er det fortsatt en lang vei å gå.

Sorterte 38 tonn avfall
Festivalene får på sin side skryt for at de har blitt flinkere de siste årene.

Øyas miljøsjef kan fortelle at Øyafestivalen har utplassert dunker der publikum kan sortere papp-, plast-, mat- og restavfall – i tillegg til den nevnte panteordningen. Til sammen håndterte festivalen 38 tonn avfall i fjor. På bakområdet finsorterte frivillige fra Natur og Ungdom alt festivalavfallet i 14 forskjellige kategorier.

Dette er tiltak som er viktig for en festivals miljøtroverdighet, mener Oland.

– Én ting er å sørge for å kildesortere. Vi må også sørge for at avfallet blir sendt til riktig sted, at det ikke blir blandet sammen på bakrommet. Jo bedre det sorteres med én gang, desto billigere blir det, sier han.
(Pressenytt)

Øyafestivalens avfallspolitikk:

  • Mest mulig skal materialgjenvinnes.
  • Vil spre kunnskap om miljønytten av kildesortering.
  • 150 frivillige fra Natur og Ungdom sørger for å holde festivalområdet ryddig og drifter panteordningen og avfallshåndteringen.
  • På bakområdet er det en miljøstasjon der de frivillige åpner alle søppelsekker og sorterer alt innhold i opptil 14 ulike kategorier (tre, papir, plast, metall, mat og så videre).
  • 62 prosent av avfallet ble materialgjenvunnet i 2010. Det betyr at det ble brukt til å lage nye produkter. Resten av avfallet ble energiutnyttet til fjernvarme.

 Øyafestivalens miljøtips:

  • Det er fullt mulig å gjennomføre kildesortering på det nivået som er relevant for hvert arrangement. Ta kontakt med ditt lokale avfallsselskap og hør om det kan levere ulike dunker som publikum kan sortere i.
  • Panteordning bidrar til minimering og sortering av deler av avfallet.
  • Inviter for eksempel lokale idrettslag til å ta seg av avfallssortering og rydding. De kan tjene litt penger, og arrangørene får engasjert lokalmiljøet enda mer.
  • Sjekk arrangementsguiden: http://www.miljohandboken.no/.

Grønt Punkt Norge:

  • Grønt Punkt Norge sikrer finansiering av returordninger for plast-, metall- og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.
  • Selskapet drifter også returordningene for plastemballasje og drikke- og emballasjekartong.
  • Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene, og er et nonprofit-selskap med mål om å få alle med på næringslivets emballasjedugnad.

Kontaktperson:

Grønt Punkt Norge, kommunikasjonssjef Eirik Oland, mobil 93 05 24 92.

Denne artikkelen er skrevet av Pressenytt for Grønt Punkt. Pressenytt har redaksjonelt ansvar for innholdet i artikkelen.


Hva vil du kildesortere?

Bruk sortere.no for å finne ut hvor du kan levere din emballasje

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?



For å kunne håndtere din hendvendelse/bestilling blir skjemaet lagret. Se hvordan vi behandler personopplysninger.