Våre mat- og plastkastevaner

Våre mat- og plastkastevaner

Får du dårlig samvittighet av maten du kaster, eller letter samvittigheten fordi du ser på matavfall som noe naturlig som ikke er spesielt skadelig for miljøet? Til tross for at matsvinn er en enorm miljøbelastning, er det fortsatt mange som tenker på denne måten.

Forskerne, Marie Hebrok og Nina Heidenstrøm ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, kjenner seg igjen i vanene de har observert i de 26 hjemmene hvor de har studert matkastevaner gjennom prosjektet ‘Maten vi kaster’ fra 2017. Det er mange følelser i sving når vi beslutter å kaste mat, og den dårlige samvittigheten kan få oss til å utvikle rutiner som unnskylder kastingen.

-Vi har sett at maten ofte blir liggende ‘på nåde’ i kjøleskapet. Mange lar gjerne uønsket mat ligge i kjøleskapet til den blir råtten eller muggen. Når den har blitt dårlig - altså fått status som søppel - oppleves det som mer greit å kaste den. Vi har dårlig samvittighet for å kaste mat, men ikke for å kaste søppel, sier Heidenstrøm.

 



Forbrukeren står for størst andel matavfall

 

Dårligere samvittighet for å kaste plastemballasje enn mat
Sett bort fra strategier som lager unnskyldninger for matavfallet, har forskerne observert særlig én tydelig forskjell mellom det å kaste mat og det å kaste plastemballasje.

-Vi får mer dårlig samvittighet av å kaste plast. Maten som kastes oppleves som uunngåelig, som noe som må kastes uansett. Plasten derimot oppleves som et unødvendig onde og omfanget som for stort, sier Hebrok.

 

 

Tabellen over (hentet fra NOK-rapport og Østfoldforskning) viser hvordan mat som deretter kastes av forbruker er en større miljøbelastning enn plastemballasjen som finnes rundt maten for å unngå matsvinn. Noe av det som gjør matavfall til en så mye større miljøbelastning er utslippene tilknyttet produksjon og prosessering av maten. Til tross for dette mener altså de aller fleste at plastemballasje er et mye større miljøproblem enn matsvinn. Heidenstrøm har gjort seg tanker om hvorfor det er slik.

Hvorfor er det slik?
-Plasten er knyttet til oljeindustri og dermed produksjon, som igjen knyttes til noe veldig lite miljøvennlig og som noe skittent. Maten oppleves i større grad som naturlig og ‘ren’. Jeg tror det er en idè om en sammenheng mellom natur og renhet og at matsvinnet kan brukes til noe, som for eksempel biodiesel og jord.

-Jeg tror også oppmerksomheten rettes mot plasten når forbrukeren skal kildesortere. Plast har blitt så synlig nå som den sorteres. Den ble ikke registrert på samme måten da den gikk i restavfallet med andre ting, og derfor oppleves også mengden plast så stor nå som den skal sorteres for seg og gjøres rede for.

 

Sitat fra husholdning: «Nei, jeg ser ikke på matavfall som et problem, fordi det er jo organisk, det kan man jo bruke til biodiesel eller til kompost eller, altså sånne ting. (…) jeg tenker jo mer at det er verre at det er pakket inn i plast egentlig, for mat er jo naturlige produkter som går tilbake til naturen.» ‘Maten vi kaster – en studie av årsaker til og tiltak mot matsvinn i norske husholdninger’, 2017.

 

Stol mer på egne sanser
De fleste av oss har stått i situasjonen hvor vi har forsøkt å bedømme kvaliteten på et allerede åpnet matprodukt ved å forsøke å lukte oss frem til om maten fortsatt er trygg å spise. I følge SIFOs rapport er dette noe som går igjen hos mange.

-Vi tviler på egen vurdering av matkvaliteten i åpnet emballasje, særlig emballasje hvor vi ikke kan se hvordan produktet har utviklet seg i utseende. Her stoler vi ikke på våre egne sanser og beslutter gjerne å kaste mat til tross for at den fortsatt er spiselig, forteller Heidenstrøm.

Mer bevissthet omkring plastens oppgaver
Plastemballasjen rundt matvarer har gjerne en konkret oppgave. Emballasjen på matproduktene vi kjøper skal bevare produktet under transport og samtidig bevare holdbarheten etter at vi tar det med oss hjem. Disse elementene er med på å forebygge matsvinn hele veien. SIFOs forskere mener det er viktig å vise til funksjonen emballasjen kan ha gjennom alle ledd. 

-Mange ser gjerne ikke fordelene med plast i resten av distribusjonskjeden. En av de større fordelene med plastemballasjen er mindre svinn da den hindrer at maten blir klemt eller råtten på veien. Det eneste forbrukeren ser er plastemballasjen som ligger i butikken og som man videre føler seg tvunget til å ta med seg hjem. Det er viktig å være klar over alle ledd i distribusjonskjeden og hvilken funksjon de forskjellige leddene har.


Hva vil du kildesortere?

Bruk sortere.no for å finne ut hvor du kan levere din emballasje

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?



For å kunne håndtere din hendvendelse/bestilling blir skjemaet lagret. Se hvordan vi behandler personopplysninger.