Må øremerke midler til utvidet emballasjeregister

Må øremerke midler til utvidet emballasjeregister

I høringen til Statsbudsjettet for 2022 la Grønt Punkt Norge vekt på behovet for å øremerke midler til et utvidet emballasjeregister.

Kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge, deltok torsdag 28. oktober på Statsbudsjetthøringen i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Her fikk vi tre minutter til å gi innspill og kommentarer til det foreslåtte Statsbudsjettet for 2022. 

Se Grønt Punkt Norge sine tre minutter her: 

Du kan se samtlige innspill i høringen her.

Grønt Punkt Norge sitt innlegg

I Grønt Punkt Norge tar om lag 4500 betalende medlemsbedrifter sitt lovpålagte produsentansvar. Gjennom denne ordningen sikrer vi årlig at 420 000 tonn emballasje fra det norske markedet blir forsvarlig materialgjenvunnet.

EU og Norge har satt seg ambisiøse mål for økt materialgjenvinning. Vi er godt rustet med alle materialslag, med unntak av plast. Her er det en lang vei å gå før vi i Norge kan påberope oss en sunn sirkulær økonomi. I dag materialgjenvinnes om lag 30% av plastemballasjen. Allerede om tre korte år skal denne andelen være på 50%.
Etterspørsel etter gjenvunnet råvare er en forutsetning for å få en sirkulær økonomi til å fungere. Her har den norske stat, med sin enorme innkjøpsmakt, en forpliktelse til å være med å skape et marked. Derfor må det allerede nå settes krav til at alle statlige innkjøp velger gjenvunnet råvare fremfor jomfruelig, der det er mulig.

Grønt Punkt Norge vil særlig ta opp behovet for et fungerende produsentansvarsregister for emballasje. I dag vet vi ikke sikket hvor mye plastemballasje som går ut på det norske markedet. Det anslås at dette kan være om lag 210 000 tonn årlig. Av dette tar norske bedrifter ansvar for 140 000 tonn. Når ingen med sikkert vet hvor mye plastemballasje som finnes på det norske markedet, er det umulig å vite om vi nærmer oss målet for gjenvinning. Et register over bedrifter som plikter å ta produsentansvar er under planlegging i Miljødirektoratet. Det er viktig, men langt fra nok. Derfor ber vi om at komiteen i kapittel 1420 for Miljødirektoratet, øremerker midler for å utvide registeret til også å ha oversikt over alt av emballasje som går ut på det norske markedet.

Registeret må også få i oppgave å overvåke rettferdig konkurranse mellom returselskapene, inklusive regler for økomodulering av miljøgebyret, hvor emballasje med god gjenvinnbarhet får lavere gebyr. Mye av de 70 000 tonn plastemballasje vi ikke har oversikt over skyldes internasjonal privat netthandel uten produsentansvar i hht. norsk forskrift. I Miljødirektoratets poster bør det derfor presiseres at det må komme på plass regulering også for denne emballasjen. I dag er det mange internasjonale gratispassasjerer som profiterer på å slippe unna et viktig miljøansvar.

Vi har mulighet til både å spare klimaet og miljøet dersom vi klarer å få til en fungerende sirkulær økonomi. Da trenger vi myndigheter som bruke sin innkjøpskraft til å skape markeder og gjennom regulering sørger for at det tas produsentansvar på all emballasjen. Vi håper komiteen i sitt arbeid med budsjettet ser muligheter for å styrke dette arbeidet.


Hva vil du kildesortere?

Bruk sortere.no for å finne ut hvor du kan levere din emballasje

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?



For å kunne håndtere din hendvendelse/bestilling blir skjemaet lagret. Se hvordan vi behandler personopplysninger.