lnb2kylgtujmdx0yu7kl.jpg

Hver femte bonde brenner plast

De fleste norske bønder leverer landbruksplasten sin til gjenvinning. Men fortsatt velger 18 prosent av bøndene heller å brenne plasten. – Det beste for miljøet er at plasten gjenvinnes og brukes på nytt, sier Thomas Hartnik i Klima- og forurensningsdirektoratet.

Nærmere 80 prosent av norske bønder leverer mye av landbruksplasten til gjenvinning. Men fortsatt opplyser 18 prosent at de heller brenner plasten.

En undersøkelse gjennomført av AgriAnalyse for Grønt Punkt Norge viser at 18 prosent av gårdbrukerne brenner landbruksplast. Det er nesten ingen nedgang fra da samme undersøkelse ble gjennomført i 2010.

– Tallene viser at vi fortsatt har en jobb å gjøre. Det er svært viktig for oss å ta temperaturen på de ulike fylkene og se hvor vi kan sette inn de nødvendige ressursene. Vi ser at stadig flere kjenner til innsamlingssystemet, og vi jobber mye med å nå bøndene der de er. Av erfaring vet vi at de siste prosentene ofte er de som er vanskeligst å få tak i, sier administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge.

– De fleste leverer

Hun understreker at de er fornøyde med at nesten 80 prosent av bøndene leverer mer enn 75 prosent av plasten de bruker i produksjonen til gjenvinning.

– I Rogaland har vi en veldig høy andel som leverer landbruksplast til gjenvinning. Det er bra særlig med tanke på at de har en stor produksjon og dermed mye emballasje. Bøndene i Nordland peker seg også ut i positiv forstand. Der leverer 79 prosent av bøndene mer enn 90 prosent av landbruksplasten til gjenvinning. Dette er gode forbilder for resten av landet, sier Røine.

Svært giftig

Omfattende brenning av landbruksplast åpent eller i småovn er i strid med forurensningsloven, opplyser Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Brenning av plast kan gi utslipp av miljøgifter, blant annet dioksiner, som er tungt nedbrytbare i naturen og som opphopes i næringskjedene.

– Dette er også stoffer som kan være giftige for mennesker og føre til helseplager i befolkningen lokalt, særlig blant de som har luftveissykdommer. Dioksiner kan dessuten fraktes langt med luft- og havstrømmer. Plastbrenning kan dermed få betydning langt utover det enkelte gårdsbruk, sier Thomas Hartnik, som leder seksjon for avfallsbehandling og grunnforurensning i Klif.

Plastgjenvinning sparer miljøet

Når plastavfall gjenvinnes og brukes til nye produkter, reduseres klimagassutslippene og energibruken knyttet til produksjon av helt ny plast. – Vi er godt fornøyd med at materialselskapene for emballasje generelt har fått til en høy materialgjenvinning av emballasjeavfall. Landbruksplast er godt egnet for materialgjenvinning, særlig fordi det kommer i store mengder og lett kan sorteres ut, sier Hartnik.

Verdifull informasjon

Undersøkelsen bidrar med viktig informasjon fra en bransje som strekker seg over hele landet, og som har ulike utfordringer knyttet til plastinnsamlingen, forteller Jaana Røine i Grønt Punkt. For å gjøre det litt enklere å finne nærmeste mottakssted er det laget en kartløsning som finnes på nettsidene til Grønt Punkt Norge, eller på sortere.no.

Av Kari Magnussen, Pressenytt

Kontaktperson:

Grønt Punkt Norge, kommunikasjonsrådgiver Arve S. Martinsen. Mobil 473 89 818, e-post: arve@grontpunkt.no

*FAKTABOKSER

Undersøkelse om retur av landbruksplast:

  • 4041 gårdbrukere over hele landet har deltatt i undersøkelsen, som ble gjennomført av AgriAnalyse for Grønt Punkt Norge.
  • 79 prosent sier de leverer over 75 prosent av landbruksplasten til gjenvinning. Dette er identisk med tallene fra undersøkelsen i 2010.
  • Nordland fylke kommer best ut. Der leverer 79 prosent av bøndene mer enn 90 prosent av landbruksplasten. Dette gjør de til tross for at hver femte gårdbruker i fylket har 30-70 km transport til nærmeste mottak.
  • 18 prosent av de som bruker PP-sekker, fiberduker og rundballefolie opplyser at de brenner denne typen plast. 13 prosent sier de brenner rundballefolie og hardplast.

Hvordan fungerer returordningen for landbruksplast?

  • Når du kjøper landbruksplast er du med på en returordning som sikrer at så mye som mulig av plasten går til materialgjenvinning. Ordningen er organisert av Grønt Punkt Norge.
  • Det er viktig at landbruksplasten er sortert i plastfolie, PP-sekk, fiberduk og solfangerfolie, samt hard plastemballasje. Den må også være så ren som mulig når den leveres til gjenvinning.
  • Landbruksplasten gjenvinnes i Norge og Europa, og blir til råstoff i produksjonen av ny plast. Den brukte plasten vaskes og kvernes før den smeltes om til regranulat. Dette granulatet brukes til å lage nye plastprodukter.
  • Mye av rundballefolien som leveres inn blir gjenvunnet hos Folldal Gjenvinning, som er en del av Norfolier Norge. Plasten brukes til produksjon av blant annet bæreposer og avfallssekker.


Hva vil du kildesortere?

Bruk sortere.no for å finne ut hvor du kan levere din emballasje

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?



For å kunne håndtere din hendvendelse/bestilling blir skjemaet lagret. Se hvordan vi behandler personopplysninger.