Emballasjen som er elsket og hatet

Emballasjen som er elsket og hatet

Den er utskjelt for gjenvinningsegenskapene sine, men er overlegen når det kommer til å beskytte matvaren på innsiden og bidra til mindre matsvinn. Men hva er egentlig multilayer-emballasje, og hvorfor er vi fortsatt avhengig av det?

Multilayer, eller på godt norsk – flerlagsemballasjen, har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Men hva kategoriserer denne typen emballasje, hvilke fordeler og ulemper har den, og finnes det gode alternativer i dag?

Det har vi spurt fire eksperter om:

  1. emballasje-spesialisten
  2. gjenvinningseksperten
  3. emballasjeutvikleren
  4. emballasjeforskeren

Men først: hva er egentlig en flerlagsemballasje?

Kort sagt er det en emballasje som består av flere lag eller sjikt. Den kan bestå av ulike typer plast, for eksempel PP, PE eller PET, eller den bestå av ulike emballasjematerialer som plast og metall eller plast og papir.

– Hvorfor er det nødvendig med emballasje i flere lag?

– De ulike lagene gir ofte ulike typer beskyttelse. Noen lag gir gassbarrierer, mens andre beskytter mot fukt eller lys. Noen lag er også viktige for at det skal være mulig å trykke på emballasje eller at det skal være enkelt å sveise den igjen og dermed holde det lufttett, sier emballasje-spesialist Sina Lystvet i Grønt Punkt Norge. Hun er fagansvarlig for materialer og teknologi og er en av ekspertene i denne saken.

Variasjonene innenfor flerlagsemballasjen er også veldig store. Den kan bestå av to lag, mens enkelte plastlaminat kan ha opptil 20 ulike lag, men da er ofte samme plastmateriale i flere av lagene.

Dette sier ekspertene

Portrett av Sina Lystvet

Sina Lystvet, fagansvarlig for materialer og teknologi i Grønt Punkt Norge

Sina Lystvet jobber i utviklingsavdelingen i Grønt Punkt Norge og veileder blant annet medlemmer som har emballasjespørsmål. Hun har en mastergrad i biokjemi og doktorgrad i polymer- og kolloidkjemi fra NTNU.

– Hva er bra med multilayer-emballasje?

– Fordelen er helt klart den ultimate beskyttelsen av produktet, der alle hensyn er ivaretatt. Den fører også ofte til at man kan ha tynnere emballasje, som dermed bruker mindre ressurser enn om man skal ha emballasje i tykkere materiale. Et eksempel er refill-poser i stedet for flasker. Slike poser er i tillegg lettere og tar mye mindre plass ved transport.

– Hva er negativt med denne emballasjen?

– Helt klart gjenvinnbarheten. Vanskeligst er det å gjenvinne plastemballasje med metall- eller papirlag, som er nærmest umulig med dagens teknologi - kombinert med et krevende marked for gjenvunnet plast. Heldigvis er det stadig flere som velger pådampet metall i stedet, som har bedre gjenvinnbarhet. Papir er ikke ønskelig i plastgjenvinningen fordi det starter å brenne i ekstruderen og ødelegger plastkvaliteten. Det kan også være utfordrende å gjenvinne emballasje som består av ulike typer plast.

– Hvorfor brukes denne type emballasje?

– Hovedsakelig for å beskytte produktet godt nok og dermed unngå svinn. Ofte har varen i seg selv et større miljøavtrykk enn emballasjen. Flerlagsemballasje er også lett og sterk, som gir en stor reduksjon i ressurser og materiale som kreves for å lage den.

– Finnes det i dag gode alternativer til myltilayer-emballasjen?

– Mange har gått bort fra plast- og aluminium-laminater og bruker i stedet pådampet metall. Det er et godt steg i riktig retning. Mange har også byttet til andre typer barrierer som EVOH. Det gjennomføres mye forskning på å bare bruk én type plast og likevel oppnå gode egenskaper. Lagene legges da i ulike retninger for å få gode barrierer. For en del krevende produkter som må ha ekstra god beskyttelse, så er det vanskelig å finne alternativer. Men vi er positive, og tror det vil bli mer å velge i med årene som kommer.

– Hva bør man tenke på når man velger å bruke multilayer-emballasje?

– Vurder hva du må ha av barriereegenskaper. Undersøk om du kan oppnå disse med et monomateriale. Hvis du må ha flere lag, sørg for at lagene passer i samme gjenvinningsstrøm. Her er gjenvinningskalkulatoren vår et godt hjelpemiddel.

– Kan multilayer-emballasje produseres i resirkulert materiale?

– Det er avhengig av hva som skal emballeres. For varer som ikke er mat så er dette langt enklere å få til enn for matvarer. Men det forskes på å lage flerlags-emballasje med midtsjikt i gjenvunnet materiale. Så lenge man har god kontroll på hva som eventuelt migrerer videre ut i de andre lagene, så bør dette være mulig. For plast som er i direkte kontakt med mat, må plastmateriale være EFSA godkjent.

Portrett Petter Aaby Vebenstad

Petter Aaby Vebenstad, kvalitetssjef i gjenvinningsavdelingen i Grønt Punkt Norge

Petter Aaby Vebenstad jobber i gjenvinningsavdelingen i Grønt Punkt Norge og har tett kontakt med hele verdikjeden for gjenvinning av plast gjennom innsamlere, sorteringsanlegg og til gjenvinnere.

– Hvorfor er multilayer-emballasje så vanskelig å gjenvinne?

– Det er flere faktorer som gjør at det er utfordrende. Før plasten gjenvinnes sorteres den i ulike kvaliteter. Det er vanskeligere for sensorene som brukes i den automatiserte sorteringsprosessen å identifisere riktig materialtype når emballasjen er i flere lag, sammenlignet med monolayer-emballasje. Hvis sensoren identifiserer ulike materialtyper i samme emballasje, blir den sjelden sortert til en ren fraksjon som går til materialgjenvinning. Både gjenvinner og sluttbruker ønsker så god kvalitet som mulig på den resirkulerte varen, og da bør den bestå av samme plasttype. Avhengig av markedsmulighetene for multilayer-emballasjen blir den enten sortert til en fraksjon som går til energiutnyttelse eller i beste fall til en fraksjon med blandede materialtyper, som kan materialgjenvinnes

– Er all multilayer-emballasje like vanskelig å materialgjenvinne?

– Nei, hvis emballasjen består av plasttyper som kjemisk og mekanisk er relativt like hverandre, og i tillegg ikke består av andre materialer enn plast, blir multilayer-emballasje materialgjenvunnet hos enkelte gjenvinnere. Et eksempel på det er kombinasjonen PE og PP, samtidig er en ren PE eller PP å foretrekke hos de aller fleste gjenvinnere.

– Hvordan gjenvinnes multilayer-emballasje?

– Hvis multilayer-emballasjen blir utsortert til en fraksjon som går til materialgjenvinning blir den gjenvunnet på samme måte som annen tradisjonell mekanisk gjenvinning. Det vil si at den blir vasket, tørket og smeltet om til «pellets» som blir benyttet i nye plastprodukter. Kjemisk gjenvinning som pyrolyse, vil sannsynligvis i fremtiden også være en mulighet, og disse teknologiene er for tiden under utvikling.

– Hva kan multilayer-emballasje bli til?

– Multilayer-emballasje i plast som blir materialgjenvunnet, blir typisk brukt i «tykkveggede» produkter som plastrør, lekestativer, hestegjerder, vanndreneringssystemer og lignende.

– Hva med multilayer-emballasje der plast ikke er hovedmateriale?

– Det er flere emballasjetyper som kan kalles multilayer-emballasje, som for eksempel drikkekartong med en plast- eller aluminiumsbarriere eller plastbelagt kartong. Gjenvinning av fiber er helt annerledes enn plast og i denne gjenvinningsprosessen blir plast og fiber skilt fra hverandre. Fibrene blir til ny kartong eller papir. Plastbarrieren som blir skilt fra fiberet blir energiutnyttet.

Knut Ole Øyen, leder emballasjeutvikling i Nortura

Nortura er avhengig av multilayer-emballasje til de fleste produkter. Filmene er bygd opp ulikt etter hvilken funksjon de skal ivareta. De ulike filmene er bygd opp av ulike plastmaterialer - fra noen til mange lag som for eksempels et eksempel består av tre ulike plasttyper PE – EVOH – OPP.

– Hva er bra med multilayer-emballasje?

– De sikrer holdbarhet og er med på å redusere matsvinn. Multilayer-emballasje er med på å gi egenskaper som:

  • god formingsevne, mykhet og stivhet
  • god punkteringstyrke for produkter med skarpe bein (unngå hull i pakning)
  • god barriere for gass, mot lys, fuktighet og bakterier (mikroroganismer)
  • forbrukervennlige pakninger (lettåpning og re-close)
  • god funksjonalitet/kjørbarhet i våre pakkemaskiner
  • krymping
  • tåler varmebehandling når produkter varmebehandles i emballasjen

– Hva er negativt med denne emballasjen?

– At den er vanskelig å materialgjenvinne. Enkelte typer multilayer-emballasje er også dyr i forhold til å oppnå ønskede egenskaper.

– Hvorfor bruker dere multilayer-emballasje?

– Vi bruker den nettopp for å sikre ønsket holdbarhet og unngå matsvinn. Emballasjen gir god barriere mot mikroorganismer, oksygen og lys, og den reduserer også aromatap. I tillegg har den gode egenskaper i for kjørbarheten i våre maskiner, er enkel å forme eller krympe. Den er med riktig oppbygning vanskelig å punktere og beskytter derfor produktet godt.

– Finnes det i dag gode alternativer til denne emballasjen?

– Ikke så mange alternativer som fungerer optimalt i dag, men det kommer flere alternativer i plast som monomateriale av PE, PET eller PP. Dette er materialer som krever mye testing. Våre maskiner vil i de fleste tilfellene trenge oppgradering og/eller tilpasninger for å få disse til å fungere og for å oppnå de egenskapene vi ønsker, da spesielt holdbarhet og kjørbarhet i maskin

– Hvordan jobber dere for å finne alternativer som er mer gjenvinnbare?

– Vi deltar i ulike forskningsprosjekter og jobber tett sammen med våre emballasje- og maskinleverandører. Vi tester også ulike materialer som er materialgjenvinnbare.

Marit Kvalvåg Pettersen, seniorforsker ved Nofima.

Nofima er Norges ledende matforskningsinstitutt. Seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen har i en årrekke jobbet med emballasjeforskning og formidling av emballasjekunnskap.

– Hva er bra med multilayer-emballasje og hvorfor bruker vi den?

– Hensikten med denne emballasje er at man kan sette sammen materialer med ulike egenskaper og bygge opp en emballasje med ønskede egenskaper, som opprettholder kvaliteten på produktet i hele holdbarhetstiden. Når man emballerer mat er det flere faktorer som er viktig. For mange matvarer er det viktig å ha et materiale som hindrer tilførsel av oksygen, fordi det bryter ned og bederver maten blant annet på grunn av bakterier og/eller harskning. Mange produkter inneholder mye fuktighet som man ikke vil skal slippe ut, fordi det fører til at produktet tørker ut. Da trenger man at materialet ikke reagerer på fukt, eller fuktes av vann, slik for eksempel papir gjør. Noen ganger er det hensiktsmessig å pakke maten i beskyttende atmosfære, det vil si at man fjerner oksygen og tilsetter en annen gass som kan hindre at uønskede bakterier vokser. Da er det også viktig at man har et materiale som ikke slipper ut denne gassen, og at man har god oksygen- og gassbarriere. I tillegg er det viktig at lukningen på emballasjen holder, noe som krever at materialet har gode sveiseegenskaper.

– Hvorfor trenger man ulike typer plast i samme emballasje?

– Ulike plasttyper har ulike egenskaper. Noen har veldig god oksygenbarriere, andre har god vanndamp-barriere, noen gir stivhet, styrke og seighet og andre er lett formbare eller tåler høy temperatur. Noen plasttyper har flere av disse egenskapene, men ikke alle. PE har god vannbarriere og er lett å sveise, men har ganske dårlig oksygenbarriere. Polyamid (PA) har ganske god oksygenbarriere, men kan påvirkes av om det er tørt eller fuktig, og har ikke så god vanndampbarriere. Et materiale som ofte brukes for å hindre oksygen å komme inn i pakken er EVOH (ethylvinyl alkohol), men det påvirkes av fuktighet som igjen medfører at materialet må «beskyttes» mot fuktighet.

– Finnes det i dag gode alternativer til multilayer-emballasjen?

– Det er mulig å bruke noe mer monomaterialer, men det er avhengig av produkt og lagringstid. Det finnes nå også en del plastmaterialer på markedet som er i kategorien «mono» og som består hovedsakelig av en type polymer og et tynt lag EVOH. Disse er gjenvinnbare. Når det gjelder alternativer til multimaterialer som består av ulike typer materialer, som plastbelagt kartong, pågår flere utviklingsprosjekt både i industrien og innen forskning - også for å finne alternativer til plast-belegg slik at cellulosebaserte materialer kan benyttes til ulike applikasjoner.

– Hvordan jobber dere for å finne mer gjenvinnbare alternativer?

– Vi jobber hele tiden med å finne optimale emballeringsløsninger som tar vare på maten, og hindrer matsvinn. Emballasjens viktigste egenskap er å ta vare på produktet. Vi jobber også fra et helhetlig perspektiv, at bærekraftige emballeringsløsninger er emballasje som totalt sett gir minst mulig klimaavtrykk. Det betyr at emballasjen:

  • skal ta vare på maten og hindre eller redusere matsvinn
  • skal ha minst mulig fotavtrykk i produksjonsfasen
  • skal fungere i alle ledd i verdikjeden
  • bør kunne gjenvinnes

Når mange snakker om miljøvennlige materialer refereres det ofte til minst mulig fotavtrykk i produksjonsfase, at de er biobaserte eller biodegraderbare, men mange glemmer hva emballasjeløsning skal brukes til. Fra et miljøperspektiv er det verre å kaste mat enn å produsere plast, men vi må sikre at plasten ikke kommer på avveie.

Nofima har jobbet med denne problemstillingen i flere år, og her er noen av prosjektene:

  • FuturePack-prosjektet: Som blant annet fokuserte på design for gjenvinning. Prosjektet ble avsluttet i 2020, som var relativt tidlig med tanke på å finne gjenvinnbare løsninger til spesifikke pakkeformål. I prosjektet gjorde vi noen studier som evaluerte bruk av monomaterialer med varierende barriere-egenskaper og ulike pakkemetoder for å se om de kunne erstatte komplekse multimaterialer uten at det gikk på bekostning av maten, matens krav til beskyttelse, holdbarhet - og dermed matsvinn.
  • ReducePack: Her er Bama er prosjekteier, og målet er redusert plastforbruk. Her jobbes det ut fra tre pilarer. 1) Replace: Erstatte plast med annet materiale der det er mulig. 2) Recycle: Velge materialer som resirkulerbare og/eller består av resirkulert materiale. 3) Reduce: Redusere plastmengde der plast må brukes
  • RecyFoodPack: Prosjektet ledes av Norner, og skal se på ulike tilnærminger for å øke gjenvinning av plast til emballering av mat. Her forskes det på ulike plastmaterialer, bruksområder, måter å bruke gjenvunnet plast og egnethet til mat. Både for å sikre helsemessig sikkerhet, øke potensialet for gjenvunnet plast og sikre at matkvalitet og holdbarhet opprettholdes.

 

Fakta om plast

Fakta om plast
Det finnes atskillige typer plast kvaliteter. Her beskrives de vanligste hovedkategoriene i norske husholdninger.

• Polypropylen betegnes PP, og kan lages i både fleksible og harde varianter som også kan tåle høye temperaturer. Den brukes gjerne til flasker og emballasje for fersk kjøtt og ferdigretter som skal varmes opp i mikrobølgeovn. Fleksible brukes mye til grønnsaker.

• Polyetylen betegnes PE, og forekommer i mange forskjellige varianter, fra veldig mykt til helt stivt. PE kan brukes til alt fra plastfolie (brødposer, bæreposer) til flasker og skåler/beger.

• Polystyren betegnes PS, og er glass klart, stivt og relativt. sprøtt. Smeltepunktet er relativt lavt. Engangsglass er ofte laget av PS. PS brukes en del til meieriprodukter som yoghurt

• Polytylentereftalat betegnes PET, og er sterkt, stivt og lett å gjenvinne. Plastflasker til brus og vann lages vanligvis av PET.

Mange av de samme produktene kan lages av flere av plasttypene. Det som avgjør hvilken plasttype produsentene velger er hva plasten skal brukes til, hvor lenge den skal holde og om den må tåle slitasje.

 


Hva vil du kildesortere?

Bruk sortere.no for å finne ut hvor du kan levere din emballasje