jgml4heovjc24vuduzpo.jpg

Dagligvarehandelen sentral i norsk miljøhistorie

I Norge forbrukes det mer enn 500 000 tonn emballasje årlig. Selv om håndtering av store mengder brukt emballasje byr på utfordringer, er den norske ordningen for innsamling og gjenvinning blant de beste i verden. I dag er det snart 20 år siden myndigheter og næringsliv skrev emballasjehistorie.

- Vi må ikke glemme pionérene, som har ført systemet dit det er i dag, sier Jens Olav Flekke, daglig leder i Dagligvarehandelens Miljøforum AS (DMF), og refererer til bransjeavtalene som ble inngått på midten av nittitallet mellom representanter for næringslivet og Miljøverndepartementet, med daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen i spissen.

Fra handelen var daværende leder av DMF, Erik Røsrud, og leder av NCF, Steinar Kringlebotten, svært sentrale i avtaleutformingen og forhandlingene. Videre var handelen også pådriver i det videre arbeidet knyttet til avtalenes paragraf 5.2 som gjelder forebygging (optimering).

Avtalene har bidratt til å føre Norge til verdenstoppen når det gjelder innsamling og gjenvinning av brukt emballasje - i mengde og kostnadseffektivitet.

I 1994 vedtok EU et eget emballasjedirektiv for å forhindre emballasjens negative miljøpåvirkning, med utgangspunkt i prinsippet om at «forurenser betaler». Dette resulterte i forskrifter om deltagelse i returordninger i de fleste EU-land. I Norge ble det foreslått en emballasjeavgift som skulle bidra til å dekke de fastsatte målene om avfallsreduksjon og gjenvinning. En slik avgift skulle anslagsvis, i 1995, ha kostet norsk næringsliv mellom to og tre milliarder kroner årlig.

En rimelig, tillitsbasert løsning

I Norge valgte næringslivet og Miljøverndepartementet å gå en annen vei. De åpnet, gjennom bransjeavtalene, for en frivillig ordning der næringslivet selv tok ansvar for å oppnå de fastsatte nasjonale målene, med bruk av de midler næringslivet fant best. I dag betaler næringslivet i underkant av 300 millioner kroner, som er ca. ti prosent av hva den foreslåtte avgiftsordningen ville ha kostet.

Allerede i 1994 ble de første avtalene som gjaldt drikkekartong og bølgepapp undertegnet. Deretter kom de andre avtalene på rad og rekke. Gjennom bransjeavtaler med Miljøverndepartementet påtok næringslivet seg ansvaret for gjenvinning av emballasje, samtidig som Miljøverndepartementet skulle bidra til at leverandører til det offentlige skulle delta i returordningene. I 1997 ble Grønt Punkt opprettet (under navnet Materialretur) for å effektivisere finanseringen av materialselskapenes returordninger. Den enkelte bedrift skulle rapportere inn sin emballasjemengde og betale vederlag for dette til Grønt Punkt Norge. Materialselskapene rapporterer årlig sine tall for materialgjenvinning og energiutnyttelse av brukt emballasje til Miljødirektoratet.

Mesteparten av emballasjen som returneres blir brukt som råmateriale til produksjon av nye produkter mens den resterende andelen energiutnyttes.

Gratispassasjerer truer systemet

- Grønt Punkt samarbeider med kommunene, med næringslivet og med myndighetene. Det er et unikt system basert på tillit, og vi er glade for at det fungerer godt, men vi møter fortsatt utfordringer ved at noen bedrifter står utenfor. Vi har som mål at Norge skal fortsette å være et foregangsland for innsamling og gjenvinning av emballasje, og vi befinner oss i dag blant landene i verdenstoppen. Derfor er det avgjørende at alle ansvarlige aktører bidrar med finansiering slik at vi kan oppnå disse målene, sier administrerende direktør i Grønt Punkt, Jaana Røine.

Den frivillige ordningen byr også på utfordringer. Dette gjelder spesielt finansieringen av returordningene, som skjer gjennom at virksomheter rapporterer inn emballasje etter vekt og type, som igjen påvirker størrelsen på den enkelte virksomhets vederlag. Årlig tilføres det norske markedet ca. 540000 tonn emballasje, mens næringslivet betaler vederlag for rundt 83 prosent av dette – nærmere 448000 tonn.

At rundt 17 prosent av den brukte emballasjen går gjennom returordningene vederlagsfritt, betyr at det finnes virksomheter på markedet som, gjennom import eller produksjon av emballasje og emballerte produkter, nyter godt av returordningene – helt gratis.

- Det er uheldig at det i 2013 er bedrifter som ikke betaler for seg, sier Jens Olav Flekke i Dagligvarehandelens Miljøforum.

DMF var en av pådriverne fra næringslivet som var med på å utforme bransjeavtalene i 1995, og dagligvarehandelen kan i dag skryte av full oppslutning når det gjelder Grønt Punkt-medlemskap.

- Det er vanskelig å forstå at noen velger å være snyltere. Dagligvarehandelen har stilt krav til sine aktører i snart 20 år, og her samarbeider hele verdikjeden. Hos oss er ingen gratispassasjerer, sier Flekke og retter en finger mot bransjene som ikke stiller krav til sine aktører.

Jaana Røine i Grønt Punkt forstår irritasjonen hos DMF-leder Flekke, og bedyrer at full oppslutning rundt miljødugnaden er målet.

- Gratispassasjerer er et problem i flere bransjer. De belaster retursystemene og lar andre ta regningen. Da er det forståelig at dagligvarehandelen, som har 100 prosents oppslutning hos oss, reagerer. Vi jobber for full oppslutning i næringslivet og i det offentlige, slik at vederlagskostnadene blir så lave som mulig.

Til tross for såkalte gratispassasjerer, går det fremover med miljødugnaden. Grønt Punkt Norge og materialselskapene kan vise til en jevn, årlig vekst i både medlemstall og returandeler for plast, emballasjekartong, drikkekartong, bølgepapp, massivpapp, glass og metall. I årsrapporten for 2012 meldte Grønt Punkt at de har passert 5000 medlemmer i det offentlige og i næringslivet.

FAKTABOKS:

Kort om returordningene for emballasje:

I 1995 vedtok Stortinget at næringslivet selv skal organisere returordninger for gjenvinning av brukt emballasje. Det grunnleggende prinsippet er at forurenser betaler.

  • Grønt Punkt er næringslivets redskap for å sikre finansieringen av returordningene for emballasje. Alle som produserer eller selger produkter med emballasje bes om være medlem i Grønt Punkt og på den måten være med å ta sin del av miljøansvaret.
  • Rundt en av fem kilo emballasje blir per i dag ikke rapportert og betalt for.
  • Grønt Punkt-medlemmer betaler for at det som kildesorteres også gjenvinnes. De som ikke betaler vederlag belaster likevel returordningene med kostnader som Grønt Punkt-medlemmer betaler og er derfor gratispassasjerer.
  • Grønt Punkt er et non-profit-selskap.


Hva vil du kildesortere?

Bruk sortere.no for å finne ut hvor du kan levere din emballasje

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?



For å kunne håndtere din hendvendelse/bestilling blir skjemaet lagret. Se hvordan vi behandler personopplysninger.