Advarer mot plastbrenning i landbruket

02.10.2013 | Grønt Punkt

Norge er blant de beste i Europa på resirkulering av landbruksplast. Nesten 80 prosent av bøndene leverer mer enn 75 prosent av plasten de bruker i produksjonen til gjenvinning, ifølge en undersøkelse som AgriAnalyse har gjennomført for Grønt Punkt. Men selv om majoriteten leveres til gjenvinning, blir fortsatt noe av plasten heller brent.

Oslo: Hvert år bruker norske bønder over 12 000 tonn landbruksplast. Selv om mye leveres til gjenvinning blir fortsatt noe av plasten heller brent. – Plastbrenning på gårder forurenser nærmiljøet, advarer Roger Eibakk i Grønt Punkt Norge.

Norge er blant de beste i Europa på resirkulering av landbruksplast. Nesten 80 prosent av bøndene leverer mer enn 75 prosent av plasten de bruker i produksjonen til gjenvinning, ifølge en undersøkelse som AgriAnalyse har gjennomført for Grønt Punkt.

– Resirkulering av plast sparer miljøet for unødvendig bruk av nye ressurser som olje og energi. Og nærmiljøet blir ikke utsatt for unødvendig forurensing av dioksiner og andre farlige stoffer som spres lokalt ved brenning av plast, sier Roger Eibakk, som er nasjonalt fagansvarlig for næringsliv i Grønt Punkt Norge.

Risiko for planter

Dersom man brenner plast på et jorde kan det være en risiko for at miljøgifter lekker ut i miljøet, forteller seniorrådgiver Birgitte Lyrån ved seksjon for planter og vegetabilsk mat i Mattilsynet.

– Planter som vokser på forurensede områder vil kunne ta opp skadelige stoffer. Det er gårdeierens ansvar å kjenne til forholdene på sitt jorde. I 2002 ble det fastsatt grenseverdier for forurensende stoffer i næringsmidler, og disse grenseverdiene skal overholdes, sier Lyrån.

Mattilsynet tar ut prøver av frukt og grønnsaker for analyse av forskjellige fremmedstoffer for å sikre ren og trygg mat for norske forbrukere.

Miljøstasjoner letter sorteringsarbeidet

For at vi skal kunne stole på at norskprodusert mat produseres på en måte som tar hensyn til dyr, mennesker og naturen for øvrig har landbruksnæringen utviklet Kvalitetssystem i landbruket - KSL. Martin Haarr er KSL-revisor på oppdrag fra Matmerk. På sine besøk hos gårdbrukerne ser han deres utfordringer med plast.

–  Det blir stadig mer plastemballasje i produksjonen på gårdene. En melkebonde har for eksempel flere typer plast bare i kanner som må håndteres. En annen og mer synlig type plast er den som brukes til rundballer. De ligger ute på jordene, og dette gjør det desto viktigere med et ryddig kulturlandskap, sier Haarr.

Derfor er det vesentlig at mest mulig av plastemballasjen sorteres og leveres til gjenvinning. For å forenkle dette arbeidet har noen bønder laget egne miljøstasjoner på gårdene, forteller han.

– Slike miljøstasjoner skulle jeg gjerne sett flere av. Det gjør det lettere å sortere og ha oversikt over de ulike typene avfall på en gård.

Dersom Haarr ser at bønder håndterer plast feil, får de beskjed om å rydde opp i avviket innen en gitt tidsfrist. Samtidig understreker han at de aller fleste har det rent og ryddig på gården.

– Vi har 40 000 gårdsbruk i Norge, og i snitt er de veldig bra på å ha det rent og ryddig på gårdene. De få som ikke oppfyller kravene blir fulgt opp.

Kan bli enda bedre

All plastemballasjen bøndene leverer inn går til gjenvinning. De gjør dermed en svært viktig jobb for miljøet, opplyser Roger Eibakk i Grønt Punkt. Han oppfordrer flere til å levere inn landbruksplasten sin, og til å rengjøre den så mye som mulig før levering.

– Benytt deg av din lokale avfalls- og gjenvinningsbedrift. Dette vil ikke bare spare miljøet med tanke på kortest mulig transport, men også bidra til å opprettholde næringslivet lokalt, sier Eibakk.

Hvordan fungerer returordningen for landbruksplast?

  • Når du kjøper landbruksplast av noen som er medlem av Grønt Punkt Norge er du med på en returordning som sikrer at den innsamlede plastemballasjen blir forsvarlig gjenvunnet.
  • Det er viktig at landbruksplasten er sortert riktig. Den må også være så ren som mulig når den leveres til gjenvinning.
  • Landbruksplasten gjenvinnes i Norge og Europa, og blir til råstoff i produksjonen av ny plast. Den brukte plasten vaskes og kvernes før den smeltes om til regranulat. Dette granulatet brukes til å lage nye plastprodukter.
  • Mye av rundballefolien som leveres inn blir gjenvunnet hos Folldal Gjenvinning, som er en del av Norfolier Norge. Plasten brukes til produksjon av blant annet bæreposer.

Kontaktperson:

* Grønt Punkt Norge, kommunikasjonsrådgiver Arve S. Martinsen, mobil 473 89 818, e-post: arve@grontpunkt.no

Denne artikkelen er skrevet av Pressenytt for Grønt Punkt. Pressenytt har redaksjonelt ansvar for innholdet i artikkelen.