Sett krav til bruk av resirkulert plast i offentlige anskaffelser

Offentlige innkjøp kan bidra til et bedre marked for produkter av resirkulert plast. Med relativt enkle grep kan det stilles overordnede krav til produkter som inngår i større og komplekse anskaffelser. I enkle og mindre sammensatt anskaffelser kan krav og kriterier være mer spesifikke, og rettet mot det enkelte produkt. Disse tiltakene vil gi resultater, både i økt sirkularitet og lavere klimagassutslipp.

Samarbeidsprosjektet «Økt bruk av resirkulert plast i offentlige anskaffelser» finansiert av Handelens Miljøfond har bidratt i åtte offentlige anskaffelser hvor det er satt opp krav og kriterier til bruk av resirkulerte råvarer. I ett av prosjektene er arbeidet kommet for kort til at materialbruken er ferdig kartlagt, men et estimat for de øvrige 7 anskaffelsene viser at dette kan bidra til bruk av om lag ca 1170 tonn resirkulert plast.

– Mange offentlige innkjøpere synes det er utfordrende å sette krav og finne de rette kriteriene for å øke bruken av resirkulert råvare. Andre trenger å vite mer om hvilke produkter som finnes i resirkulert materiale, og spesielt når det gjelder resirkulert plast, sier prosjektleder Kathrine Kirkevaag i Mepex Consult som har ledet prosjektet på vegne av samarbeidspartnerne.

Markedsdialog – et viktig verktøy

Da er det nyttig å ta i bruk verktøy som markedsdialog for å finne fram til om leverandørene kan tilby produkter i resirkulert plast og til hvilke betingelser, og om det finnes sertifiseringsordninger eller andre måter å verifisere innhold av resirkulert plast i produktene.

– Mange av markedene er fortsatt umodne, så det å oppnå god dialog og kommunikasjon mellom innkjøpere og de som leverer produkter i resirkulert plast er vesentlig for resultatet. Sammen kan partene komme frem til gode løsninger både når det gjelder produktutvalg og utarbeidelse av konkurransen, understreker Kirkevaag som sammen med Sølvi R. Haugedal og Anne Christine Meaas i Mepex Consult har jobbet med de åtte anskaffelsene.

Slik markedsdialog er gjennomført i flere av innkjøpene prosjektet har deltatt i, blant annet innkjøp av avfallssekker til oppsamling av kildesortert plastemballasje.

– Hadde halvparten av Norges befolkning fått utdelt plastsekker i 100 prosent resirkulert plast, kunne dette alene bidratt til bruk av 2500 tonn resirkulert plast i året, eller 10 000 tonn i løpet av en kontraktsperiode på 4 år, sier Kirkevaag.

Prosjektet: Økt bruk av resirkulert plast i offentlige anskaffelser

Stort potensial

En rapport utarbeidet for Handelens Miljøfond viser at skal vi nå målet om 50 prosent materialgjenvinning av all plast i Norge innen 2025, må vi finne et marked for 140 000 tonn plast per år. Store statlige aktører innen samferdsel og bygg- og anleggsbransjen har mulighet til å bidra med en stor andel av dette ved å erstatte jomfruelig plast med resirkulert råvare.

– Hadde vi fått avtaler med flere statlige aktører, som eksempelvis med de som har ansvar for jernbanenettet, om å legge kabelkanaler i 100 prosent resirkulert plast på en strekning på 100 km, ville det ha utgjort et forbruk av om lag 1 625 tonn resirkulert plast eller 68 250 tonn om det ble lagt langs hele jernbanenettet i Norge. Tilsvarende ville det å bygge tunneler med en membran med inntil 20 prosent resirkulert plast i et midtsjikt og tilbehør som avstandshjul og armeringsstoler i 100 prosent resirkulert plast, gitt et forbruk på 7,7 tonn resirkulert plast per km tunnel, poengterer Kirkevaag.

Disse eksemplene viser at potensialet er stort for å øke andelen resirkulert plast gjennom strategiske innkjøp, og slik bidra til å bedre markedene for resirkulerte råvarer og teknologien for gjenvinning av råvarene utvikles videre.

– Dette viser en tydelig vei til sirkulære verdikjeder for plast. Eksemplene viser potensialet for å øke andelen resirkulert plast ved å sette krav i innkjøpsprosessen, og det bør inspirere både offentlige og private aktører. De kan gjøre mye for å bidra til å sette fart på sirkulærøkonomien, sier Lars Brede Johansen, konstituert fagsjef i Handelens Miljøfond.

Private innkjøpere må også sette krav

Prosjektets fokus har vært offentlige innkjøpere. Erfaringene kan overføres til store private innkjøpere, og sett fra et juridisk ståsted, har de enda større muligheter til å fremme gode sirkulære kjøp da de står mer fritt til å velge leverandører i markedet.

Casesamling

For å møte behovet for mer kunnskap om hvordan krav og kriterier kan settes opp i anskaffelsene har prosjektet utarbeidet en casesamling som sammenfatter innkjøpene som er gjort i prosjektet og resultatene av disse. I tillegg har prosjektet utarbeidet en produktpresentasjon som viser plastprodukter som har innhold av resirkulert plast og hvilke leverandører som kan levere produktene.

– Ved å dele eksempler på hvordan slike anskaffelser kan gjennomføres, håper vi flere både offentlige og private aktører vil etterspørre produkter i resirkulert plast, sier Kirkevaag.

Les presentasjon av casene i prosjektet (pdf)

Last ned oversikt over plastprodukter og leverandører (pdf)

Samarbeidspartnerne i prosjektet

Grønt Punkt Norge

Grønt Punkt Norge AS sikrer og administrerer finansiering av alle typer emballasje, deriblant returordningen for plastemballasje. Grønt Punkt Norge drifter innsamling og gjenvinning på vegne av Plastretur AS, og ønsker å bidra til at hele verdikjeden utvikles for å kunne nå framtidige myndighetsmål.

Samfunnbedriftene Avfall og ressurs

Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs representerer om lag 100 kommunalt eide avfallsbedrifter og etater. De er en del av arbeidsgiverorganisasjonen Samfunnsbedriftene, og arbeider med miljø- og bærekraftig utvikling, herunder sirkulære løsninger. Samfunnsbedriftene, som representerer rundt 550 kommunalt eide aktører, jobber for at det skal bli større etterspørsel etter resirkulert plast og andre materialer.

Avfall Norge

Avfall Norge er en bransjeorganisasjon for avfalls– og gjenvinningsbransjen i Norge med rundt 200 medlemmer fra offentlig og privat sektor. Organisasjonen representerer både offentlige og private avfalls- og gjenvinningsselskap, gründere, leverandører og miljøkonsulenter.

Stiftelsen Miljømerking (Svanemerket)

Miljømerking forvalter de to offisielle miljømerkene Svanemerket og Blomsten i Norge. Det er utviklet krav til mer enn 400 produkttyper og mer enn 30.000 varer og tjenester til det norske markedet har gjennomgått en objektiv miljøvurdering
Miljømerking er en stiftelse som myndighetene opprettet i 1989 for å forvalte de offisielle miljømerkene i Norge.

Stiftelsen Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Ca 7100 virksomheter er sertifisert som Miljøfyrtårn – fra små og mellomstore enkeltvirksomheter, til store konsern og kommuner. Med tilpassede kriterier for over 80 ulike bransjer, gjør Miljøfyrtårn bærekraft konkret og lønnsomt. Miljøfyrtårn-sertifisering er EU- anerkjent og godkjent som miljødokumentasjon i anbudskonkurranser.

Handelens Miljøfond

Handelens Miljøfond er Norges største private miljøfond, og får sine inntekter fra plastposesalg. Fondet får 1 krone for hver plastpose solgt av medlemmene fra varehandelen. Mer enn 85 prosent av alle plastposer som selges i Norge, selges av medlemmer i Handelens Miljøfond. Midlene går til prosjekter som reduserer plastforsøpling, øker plastgjenvinning og reduserer forbruk av bæreposer. Miljøfondet har finansiert prosjektet.