De har brukt 16.177 tonn resirkulert plast, kuttet 2.905 unødvendig plast, erstattet 3.888 tonn og designet 3.752 tonn plastemballasje for gjenvinning.
I 2022 gjennomførte 74 medlemsbedrifter Plastløftet. De bedriftene står for 40 prosent av den totale plastemballasjen som Grønt Punkt Norge sine medlemmer satte på markedet i fjor.
Resultatene etter rapporteringen for 2022 viser nok en gang at deltakelse i Plastløftet gir resultater.
Å ta Plastløftet handler om å forplikte seg til å jobbe med å øke bruken av resirkulert plast, unngå unødvendig bruk av plast eller designe for gjenvinning. Hvert år må man rapportere på ett eller flere av disse punktene, for å bli godkjent som en av Plastløftet-bedriftene.
– Vi skiller mellom det å ta Plastløftet og gjennomføre, fordi det ikke skal være noe ris bak speilet hvis du tar Plastløftet, men ikke klarer å iverksette noen tiltak. Samtidig er det bare de som faktisk gjennomfører og rapporterer konkrete endringer som får profilere seg som en Plastløftet-bedrift, sier utviklingssjef Johannes Daae i Grønt Punkt Norge. Å delta i Plastløftet-samlinger er imidlertid åpent for alle medlemmer, både de som har tatt Plastløftet og ikke.
Bedrifter som gjennomfører Plastløftet kan profilere det i rapporter, markedsføring og andre relevante kanaler – men ikke på emballasjen.
Det unike med Plastløftet, er at bedriftene som har gjennomført dette, også bruker andre materialer enn plastemballasje
I 2022 sto disse 74 bedriftene for denne andelen av den totale medlemsmengden til Grønt Punkt Norge:
– Vi er sikre på at ved at medlemmene jobber konkret med å øke bruk av resirkulert materiale, unngå overemballering og designe for gjenvinning for plastemballasje, også tar med seg dette arbeidet over på andre emballasjematerialer, sier Daae.
Er din bedrift nysgjerrig på Plastløftet? Ta kontakt med oss!
Meld deg på vårt nyhetsbrev for små og store oppdateringer.