• Bakgrunn og rammebetingelser
• Styret og eiere
• Årsrapport & resultater
• Ansatte
• Infomateriell
• Lenker
• Nyheter & presse
• Barnesider

• Nyhetsarkiv

Publisert: 03. mars 2010, kl. 14:01 - Oppdatert: 10. mars 2010, kl. 15:02

Plastgjenvinning er miljøvennlig

Foto: Ukjent - Tittel: DSC_1169

Det er i hovedsak to grunner til at plastemballasje skal materialgjenvinnes. Den ene er å utnytte ikke-fornybare ressurser på en optimal måte, gjennom å holde dem i kretsløp så lenge som mulig. Den andre er å redusere klimautslippene. Dette skjer fordi det krever langt mindre energi å materialgjenvinne plast enn å produsere jomfruelig plast fra olje eller gass. I tillegg bidrar gode gjenvinningssystemer til at avfall ikke havner på avveie.

Det går med ca to kilo olje til å lage en kilo plast, og med tanke på at ca 6 % av verdens olje og gassproduksjon går med til plastproduksjon er nok de fleste enige i at det er lurt både økonomisk og miljømessig å gjenvinne plast. Man bør tenke globalt og handle lokalt. Det er ikke dermed sagt at all plast er like velegnet for materialgjenvinning. Derfor har også myndighetene satt opp separate mål for henholdsvis material- og energigjenvinning.

Plastemballasjen som kildesorteres i Norge kommer enten fra næringsliv eller husholdninger. En god del av den plastemballasjen som samles inn fra næringslivet er nå så verdifull at den kan selges med en positiv verdi. Når det gjelder plastemballasje fra husholdningene er det litt mer komplisert siden man da samler inn alle typer plastemballasje sammen (bortsett fra panteflasker). Dette betyr at plastemballasjen må sorteres i forskjellige kvaliteter før den gjenvinnes. Dette fordyrer prosessen og det kommer til å ta litt tid før denne plastfraksjonen får en positiv verdi.

I 2009 ble over 30 % av plastemballasjen som brukes i Norge materialgjenvunnet, noe som er over det nasjonale målet på 30 %. Siden det sommeren 2009 kom deponiforbud for organisk avfall er det også svært lite plastemballasje som nå havner på deponi. Dette betyr at plastemballasje enten materialgjenvinnes eller energiutnyttes. Så det er altså disse to behandlingsalternativene som må sammenlignes.

I 2007 utførte Østfoldforskning AS en LCA (livssyklus) analyse for plastemballasje der de dokumenterte at materialgjenvinning av plastemballasje er det miljømessige klart beste alternativet, også når transport av plastemballasjen er medtatt i analysen. For hvert tonn plastemballasje som materialgjenvinnes sparer vi ca. 840 kg CO2-ekvivalenter. Dette er helt i tråd med andre internasjonale studier. Energiutnyttelse fører på den annen side til økte utslipp.

Så selv om enkelte samfunnsøkonomer mener det er lite fruktbart å handtere avfallet på en miljøvennlig måte akter Grønt punkt Norge å fortsette med å velge løsninger for gjenvinning av plastemballasje som er til beste for miljøet. For oss er dette samfunnsansvar i praksis.

For mer informasjon kontakt:
Kommunikasjonssjef i Grønt Punkt Norge, Eirik Oland telefon: 930 52 492

Bilder av plastemballasje lastes ned her: http://www.grontpunkt.no/infomateriell/kommuner/iks/plastemballasje-bilder