Svar:

Definitivt. I 2011 betalte vederlagsbetalerne 284 millioner kroner totalt. Alternativkostnaden med en statlig miljøavgift ble av NHO i 1994 beregnet til å koste det norske næringslivet 2-3 milliarder kroner per år. Altså er dette en betydelig rimeligere løsning for næringslivet.

I tillegg til at næringslivet slipper den mer enn fem ganger høyere kostnaden som det ville være å betale den tiltenkte avgiften, bidrar medlemsbedriftene i Grønt Punkt Norge til at vi i dag samler inn og gjenvinner godt over 90 prosent av all emballasje som tilføres det norske markedet. Av dette går over 70 prosent til materialgjenvinning, og bidrar til en besparelse på rundt 400 000 tonn CO2 årlig.

Dette er miljøvern i praksis!

Svar:

Grønt Punkt har ikke monopol, men det finnes per i dag ingen konkurrerende returordninger med unntak av for drikkevareemballasje.

Svar:
En gratispassasjer er en virksomhet som ikke er villig til å ta samfunnsansvar, og lar andre ta regningen for seg. Bedrifter som omsetter emballerte varer og ikke melder seg inn er gratispassasjerer i et system hvor de fleste aktuelle bedrifter i Norge deltar og tar ansvar. Emballasje fra gratispassasjerer blir kildesortert på lik linje med emballasje fra medlemmer i Grønt Punkt, og belaster ordningen med kostnader.

Svar:
For medlemmer med vederlagspliktig emballasje er det et minimumsvederlag på kr 750,- (eks. mva.) per år. Men dette minimumsvederlaget kommer ikke i tillegg til rapportert emballasje, men i stedet for.

Svar:

Det er ingen medlemsavgift i Grønt Punkt Norge. Medlemmer betaler kun vederlag for den mengden emballasje bedriften bruker. Et medlem i Grønt Punkt Norge rapporterer den mengde (antall kg eller stk.) emballasje de faktisk bruker, og blir deretter fakturert etter gjeldene vederlagssatser. Eksempler på vederlagssatser per 1.1.2012 er 1,35 kr/kg plastemballasje, 0,05 kr/kg for bølgepapp og 0,43 kr/kg for emballasjekartong. Komplett liste over vederlagssatser finner du her

Svar:
Din bedrift må da selv ta ansvar for at den emballasjen virksomhetene sender ut i markedet blir gjenvunnet, og rapportere resultatene til KLIF. Mange innkjøpere i Norge stiller krav til sine leverandører om medlemskap i Grønt Punkt Norge. Bedrifter som ikke er medlem får ikke levert til kunder som stiller krav om medlemskap i Grønt Punkt.

Svar:

Pengene går uavkortet til å finansiere returordninger for gjenvinning av brukt emballasje i Norge. Vederlaget samles inn på vegne av materialselskapene (Plastretur, Norsk Resy, Norsk Returkartong, Norsk Glassgjenvinning og Norsk Metallgjenvinning). De respektive materialselskapene velger selv hvordan de selv mest effektivt organiserer gjenvinningen. Grønt Punkt Norge og materialselskapene er næringslivets eget redskap for å innfri bransjeavtalene inngått med myndighetene for å imøtekomme krav om innsamling og gjenvinning av brukt emballasje.

Svar:
Alle bedrifter som sender emballasje ut på markedet har ansvar for at denne emballasjen gjenvinnes. Enten kan bedriften organisere dette selv og selv rapportere resultatene til Klimadirektoratet (Klif), eller de kan melde seg inn i en kollektiv returordning som Grønt Punkt Norge. Det blir betalt for omtrent 85 prosent av emballasjen. Som deltager i en returordning er din bedrift med på å ta et viktig samfunnsansvar. Grønt Punkt garanterer at den kildesorterte emballasjen blir gjenvunnet.

Svar:

Bedrifter som er medlem i Grønt Punkt Norge har rett til å bruke varemerket Grønt Punkt på egen emballasje. Slik synliggjør bedriften ovenfor kunder/forbruker at dere tar samfunnsansvar gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge. Medlemsbedrifter oppfordres også til å synliggjøre medlemskapet på egne hjemmesider, kundeblader osv. Grønt Punkt Norge har en del ferdige løsninger som kan benyttes gratis av medlemmene.

Svar:

En rekke store virksomheter som dagligvarehandelen og offentlige virksomheter stiller krav til at leverandører skal legge frem medlemsbevis fra Grønt Punkt Norge før kontrakter inngås. Dette får man tilsendt ved innmelding. Oppdaterte medlemsbevis sendes ut i løpet av januar hvert år, forutsatt at bedriften har rapportert og betalt forfalte fakturaer.

Svar:

Vederlaget til Grønt Punkt Norge dekker kostnadene ved å gjenvinne emballasjen. Henting og transport av avfall, er en avtale mellom bedrift og avfallsentreprenør, som ligger utenfor Grønt Punkts område.

Svar:

Ja. Dette er innbakt i veileder om offentlig innkjøp og store innkjøpere som dagligvarehandelen stiller selv disse kravene. Tanken er at alle skal bidra i emballasjedugnaden, slik at det totalt sett blir rimeligst for alle.

Svar:

Ta kontakt med Grønt Punkt Norge for hjelp. En viktig oppgave for Grønt Punkt Norge er å hjelpe medlemmene med å finne enkle måter å rapportere emballasjemengdene.