Som følge av økende problemer med avfallsdeponering over hele Europa, vedtok EU i 1994 det såkalte emballasjedirektivet. Direktivets grunnleggende prinsipp er at forurenser - næringslivet - betaler.
Ambisiøse målsettinger om avfallsreduksjon og økt gjenvinning førte til at næringslivet ble belastet med høye avgifter i mange land. Samme år kom forslag fra norske myndigheter om innføring av en statlig emballasjeavgift beregnet til å koste mellom 2 og 3 milliarder kroner per år. Næringslivet inngikk forhandlinger med myndighetene og forslaget ble droppet mot at næringslivet selv påtok seg ansvaret for nå fastsatte gjenvinningsmål.
Gjennom bransjeavtaler med Miljøverndepartementet ble det opprettet ett materialselskap for hver emballasjetype. Hvert materialselskap har ansvar for at det organiseres innsamlings- og gjenvinningsordninger for brukt emballasje. Kostnadene forbundet med dette dekkes gjennom et emballasjevederlag som betales av norske bedrifter. Størrelsen på vederlaget avhenger av type og mengde emballasje hver bedrifter bidrar med.
I begynnelsen sto materialselskapene selv for innkreving av emballasjevederlaget, i tillegg til å opprette systemer for innsamling og gjenvinning av emballasje. Grønt Punkt Norge ble etablert i 1997 og overtok håndteringen av vederlaget. Dermed kan materialselskapene konsentrere seg om gjenvinningsordningene, og næringslivet slipper å administrere vederlagsrapportering til mange ulike materialselskap.
Varemerket Grønt Punkt på emballasjen viser at bedriften deltar i en nasjonal ordning for innsamling og gjenvinning av brukt emballasje.
Grønt Punkt (Der Grüne Punkt) er et internasjonalt varemerke som eies av Der Grüne Punkt – Duales System Deutschland AG. Merket kan i Norge bare benyttes med grunnlag i avtale med Grønt Punkt Norge, som er hovedlisensinnehaver i Norge. En slik avtale innebærer at firmaet som importerer produkter til Norge eller produserer og pakker i emballasje merket med Grønt Punkt, må betale vederlag for emballasjen.
Bruk av Grønt Punkt vil være ulovlig for bedrifter som kjøper varer med dette merket og hvor vederlag ikke er betalt. Dette fordi bruken av Grønt Punkt vil være villedende overfor markedet. Bedrifter som kjøper varer i Norge som er merket med Grønt Punkt må derfor forsikre seg om at det er betalt emballasjevederlag. Ved eksport av produkter med varemerket Grønt Punkt på emballasjen må man forholde seg til eventuelle nasjonale lisenshavere og regler i respektive land.
Grønt Punkt kan benyttes i farger eller som sort/hvitt strek alt etter hva som passer best på emballasjen. Grønt Punkt ligger integrert i de nedlastbare filene for piktogram og lastes ned fra .
Fortell dine kunder og samarbeidspartnere at du tar miljøansvar for emballasjen. Grønt Punkt Norge har utviklet profileringsmateriell som fritt kan brukes av alle medlemmer. Logg på MineSider, og ta gjerne kontakt for et samarbeid.
Vi har i samarbeid med Mepex Consult AS beregnet klimanytten av materialgjenvinning sammenlignet med energigjenvinning. Som medlem i GPN, kan virksomheten bruke denne informasjonen. Det kan være lurt å lese denne veiledningen før du tar kalkulatoren i bruk.
Ansvarlig for denne siden: Lise Milett
Var dette nyttig for deg?
