• Husholdninger / forbruker
• Kommuner / Interkommunale selskaper (IKS)
• Næringsliv
• Landbruk
• Skole
• Plastkampanjen
• Lotteriet

• Drikkekartong
• Emballasjekartong
• Plastemballasje
  • Innsamling
  • Transport
  • Gjenvinning
  • Tall og resultater
• Spørreundersøkelse

Gjenvinning

Grønt Punkt Norge sender all innsamlet plastemballasje fra norske husholdninger til Tyskland for sortering. Plastemballasjen blir der sortert i 6 til 7 ulike plasttyper (fraksjoner) som igjen sendes videre til materialgjenvinning. Grønt Punkt har garantert at minst 75% av all plastemballasje som norske innbyggere kildesorterer i sine hjem skal sendes videre til materialgjenvinning.

Foto: Ukjent - Tittel: Klar for sortering ALBA

Plast er ikke et homogent materiale, men finnes i forskjellige typer som PP, PS, LDPE, HDPE osv. En type plastemballasje kan gjøre stor skade i nye produkter hvis den blandes med en annen. Per i dag er det ikke all plastemballasje som lar seg materialgjenvinne, men den teknologiske utviklingen gjør at stadig mer kan materialgjenvinnes. Sammen med Avfall Norge og kommunene/IKS jobber Grønt Punkt Norge for å få opp kvaliteten på det innsamlede materialet og med andre tiltak som skal bidra til å øke utsorteringen til materialgjenvinning. Likeledes jobbes det med de tyske anleggene.

Grønt Punkt Norge benytter to større tyske sorteringsanlegg, ALBA og GAR, for å sortere plasten i fraksjoner klare for materialgjenvinning. Ved ankomst til sorteringsanleggene gjennomføres det en kvalitetskontroll av hvert enkelt lass. Her avdekkes betyelig forurensninger som f.eks. at det er kommet med andre materialer i ballen. Begge anlegg benytter optisk sortering for å sortere den blandede norske plastemballasjen fra husholdninger i syv undergrupper, hvorav folie (myk plast) er den største. Metodikken gir en bra utsorteringsgrad og god spesifikasjon av sammensetningen i den norske plastemballasjen og dennes kvalitet.

Miljønytte

Mange er opptatt av miljønytten med materialgjenvinning av plastemballasje, og transporten knyttet til dette. Østfoldforskning AS har laget en livsløpsanalyse for å se på energinytte og CO2 reduksjoner ved materialgjenvinning av plastemballasje. Rapporten med tilleggsrapport kan lastes ned fra linkene i høyre marg.

 Hovedkonklusjonen er at materialgjenvinning klimamessig er lønnsomt, selv med økte transportavstander:

• For hver kilo plastemballasje som gjenvinnes reduseres CO₂ utslippene med 1,5 - 2,5 kg (avhengig av plasttype og energikilde).

• Total energibesparelse ved materialgjenvinning er 13,2 kwh pr innsamlet kg plastemballasje.

 

Visste du?

ü  Vi nordmenn forbruker omtrent 15 kg plastemballasje hver i året (i husholdningen).

ü  Mengden restavfall reduseres med opptil 40 % ved kildesortering av plastemballasje.

ü  Gjenvunnet plast går inn i produksjonen av nye plastprodukter. Bruksområdene blir stadig flere. Mange av søppelposene vi bruker daglig er bl.a. laget av resirkulert plast.

ü  Gjenvinning gir betydelige miljøgevinster:

ü  Vi reduserer bruken av olje - en ikke fornybar ressurs.

ü  For hver kilo plast som gjenvinnes sparer vi to kilo olje.

ü  Gjenvinning er langt mindre energikrevende enn produksjon av ny plast.

ü  Ren og tørr plastemballasje kan gjenvinnes opptil seks ganger.

Ansvarlig person for denne siden: Gunnar Moen