• Husholdninger / forbruker
• Kommuner / Interkommunale selskaper (IKS)
• Næringsliv
• Landbruk
• Skole
• Plastkampanjen
• Lotteriet

• Drikkekartong
• Emballasjekartong
• Plastemballasje
  • Innsamling
  • Gjenvinning
  • Tall og resultater

Gjenvinning

Grønt Punkt Norge har målsetting om at mest mulig av den plastemballasjen som norske innbyggere kildesorterer i sine hjem skal gå til materialgjenvinning.

Foto: Ukjent

Etter at innbyggerne har kildesortert plastemballasjen, samles dette inn av kommunen eller det interkommunale avfallsselskapet. Deretter går plastemballasjen til oppsamling og pressing før det hentes og fraktes til store sorteringsanlegg. Vel halvparten av plasten går til Sverige, resten til anlegg i nord-Tyskland. Det legges vekt på at transporten skal skje mest mulig miljøvennlig og vi benytter derfor mye togtransport og returtransport, dvs. vogner som ellers ville gått tomme.

I 2011 ble over 20 000 tonn plastemballasje fra norske husholdninger materialgjenvunnet til nye plastprodukter.

Per i dag er det ikke all plastemballasje som lar seg materialgjenvinne, men den teknologiske utviklingen gjør at stadig mer kan utnyttes.Tett samarbeid med kommuner/IKS for å forbedre kvaliteten på den innsamlede emballasjen og krav til anleggene om høyere utnyttelse av materialet har resultert i at omlag 80% av all innsamlet mengde nå blir utsortert til materialgjenvinning.

Ved ankomst til sorteringsanleggene gjennomføres det en kvalitetskontroll av hvert enkelt lass. Her avdekkes det om det er kommet med andre materialer eller annen forurensning. Anleggene benytter optisk sortering for å sortere den blandede norske plastemballasjen fra husholdninger i 5-7 undergrupper. Folie (myk plast) er den største. Metodikken gir en bra utsorteringsgrad og god spesifikasjon av sammensetningen i den norske plastemballasjen og dennes kvalitet. 

Miljønytte

Mange er opptatt av miljønytten med materialgjenvinning av plastemballasje, og transporten knyttet til dette. Østfoldforskning AS har laget en livsløpsanalyse for å se på energinytte og CO₂ reduksjoner ved materialgjenvinning av plastemballasje. Rapporten med tilleggsrapport kan lastes ned fra linkene i høyre marg. Hovedkonklusjonen er at materialgjenvinning klimamessig er lønnsomt, selv med økte transportavstander:

• For hver kilo plastemballasje som gjenvinnes reduseres CO₂ utslippene med 1,5 - 2,5 kg (avhengig av plasttype og energikilde).
• Total energibesparelse ved materialgjenvinning er 13,2 kwh pr innsamlet kg plastemballasje.

Visste du?

• Vi nordmenn forbruker omtrent 15 kg plastemballasje hver i året (i husholdningen).  
• Gjenvunnet plast går inn i produksjonen av nye plastprodukter. Bruksområdene blir stadig flere. Mange av søppelposene vi bruker daglig er bl.a. laget av resirkulert plast.
• Vi reduserer bruken av olje - en ikke fornybar ressurs.
• For hver kilo plast som gjenvinnes sparer vi to kilo olje.
• Gjenvinning er langt mindre energikrevende enn produksjon av ny plast.

 

Ansvarlig person for denne siden: Kari-Lill Ljøstad