Grønt Punkt Norge

Ofte stilte spørsmål om medlemskap

Foto: Ukjent - Tittel: Grønt Punkt Klode 2

Hvor mye koster det å være medlem?

Svar: Det er ingen fast medlemsavgift i Grønt Punkt Norge. Medlemmet betaler kun vederlag for den mengden emballasje bedriften bruker på sine produkter. Hvis bedriften har lite emballasje, så koster det også veldig lite. Et medlem i Grønt Punkt Norge rapporterer den mengde (antall kg eller stk) emballasje de faktisk bruker, og blir deretter fakturert etter gjeldene vederlagssatser. Komplett liste over vederlagssatser finner du på http://www.grontpunkt.no/go/gr-nt-punkt-medlem/vederlagsatser.

For medlemmer med vederlagspliktig emballasje er det et minimumsvederlag på kr 750,- (eks. mva) per år. Men dette minimumsvederlaget kommer ikke i tillegg til rapportert emballasje, men i stedet for.

Hva får vi igjen for å være medlem?

Svar: Som medlem er din bedrift med å ta et viktig samfunnsansvar. I tillegg til å ha god samvittighet, kan din bedrift synliggjøre ovenfor kunder/forbruker at dere er medlem i Grønt Punkt Norge. Medlemskapet gir rett til å merke emballasjen med Grønt Punkt og kildesorteringspiktogrammer. Grønt Punkt på emballasjen er en kvittering på at det er betalt emballasjevederlag for emballasjen som følger varen. Medlemsbedrifter kan også synliggjøre medlemskapet på sine hjemmesider, i kundeblader osv. Grønt Punkt Norge er svært behjelpelig med dette og har en del ferdige løsninger som kan benyttes gratis av medlemmene.

Medlemmer som overholder sine medlemsforpliktelser får hvert år tilsendt et nytt medlemsbevis. Dette kan fremlegges ved kontraktsforhandlinger hvor kunden stiller krav om medlemskap.

Vi har renovatør og vi betaler til dem for at de skal ta hånd om vårt sorterte avfall, hvorfor skal vi da bli medlem og betale til Grønt Punkt Norge også?

Svar: Dette er en av de mest vanlige misforståelsene. Vederlaget fra Grønt Punkt Norge går uavkortet til å dekke merkostnaden ved å ha en innsamlings- og gjenvinningsordning for brukt emballasje i Norge. Uavhengig av om det er bedriften eller kunden som til slutt skal kvitte seg med den brukte emballasjen, så skal det være betalt for at emballasjen har en ordning som samler den inn og at den gjenvinnes.

Utfyllende: Til renovatøren betales det for containerleie, sluttbehandlingsavgift for restavfall og for transport 1. etappe (f. eks fra bedriften til mottaks-/sorteringsanlegg). Eksempel på renovatører er Veolia Miljø, Ragn-Sells, Franzefoss, osv.

Men emballasjen skal også sorteres, fraktes videre til gjenvinningsanlegg, osv. I tillegg betaler denne ordningen til renovatørene for kildesortert emballasje - dette gjør at renovatørene ikke tar betalt sluttbehandlingsavgift for vekten av kildesortert emballasje. Dette gjør at det er rimeligere, og i de fleste tilfeller gratis, å kvitte seg med sortert brukt emballasje. Dermed er det store penger å spare på kildesortering.

Om en bedrift skal være medlem er helt uavhengig av om bedriften selv kaster/sorterer emballasje og annet avfall. Dette er et ansvar som vareprodusent og vareimportør skal ta. Prinsippet om at forurenser betaler, som er i tråd med EU's emballasjedirektiv, ligger til grunn for denne ordningen.

Hva brukes egentlig pengene til?

Svar: Pengene går uavkortet til å finansiere merkostnaden ved å ha en ordning for innsamling og gjenvinning av brukt emballasje i Norge. Vederlaget samles inn på vegne av materialselskapene (Plastretur, Norsk Resy, Norsk Returkartong, Norsk Glassgjenvinning og Norsk Metallgjenvinning) og brukes til organisering, og gjennomføring av tiltak, som samler inn og gjenvinner den brukte emballasjen. Materialselskapene er også non-profit. I tillegg brukes noe av vederlaget til informasjon til forbrukere om kildesortering og løsningene rundt dette, som igjen fører til bedre en innsamling og et rimeligere system.

Vi har tusenvis av varelinjer som vi importerer - hvordan skal vi klare å beregne emballasjemengden totalt? Vi kan vel ikke veie emballasjen på alle varene selv?

Svar: Ta kontakt med Grønt Punkt Norge for hjelp. En viktig oppgave til Grønt Punkt Norge er å hjelpe medlemmene med å finne overkommelige måter å rapportere emballasjemengdene på. Det er lettere enn en først kan få inntrykk av.

Den kunden (kontrollmedlemmet) leverer vi veldig lite til. Hvorfor skal vi da melde oss inn?

Svar: Næringslivet har her fått til en veldig god avtale med myndighetene. Dette er et kostnadseffektivt og rimelig alternativ til den opprinnelig tiltenkte miljøavgiften på emballasje. Resultatet er at denne ordningen på en svært kostnadseffektiv måte oppnår gjenvinningsmål godt over det som kreves av EU. Som medlem kan din bedrift profilere seg på at den er med å ta et viktig miljøansvar.

Det er viktig at alle er med. Dette er en felles miljødugnad hvor næringslivet viser at de selv kan rydde opp etter seg og ta ansvar. Grønt Punkt Norge og materialselskapene er alle non-profit. De er næringslivets eget redskap for å innfri bransjeavtalene inngått med myndighetene i forhold til krav om innsamling og gjenvinning av brukt emballasje.

Vi har så lite emballasje på våre produkter, hva er da vitsen med å være med?

Svar: Hvis din bedrift har lite vederlagspliktig emballasje så koster det også veldig lite å være medlem. Bedriften betaler kun for den emballasjen hvor de er vederlagspliktig. Det er forøvrig viktig at alle er med - mengden emballasje fra mange små emballasjebrukere blir i sum en betydelig mengde emballasje som skal gjenvinnes. For medlemmer med vederlagspliktig emballasje er det et minimumsvederlag på kr 750,- (eks. mva) per år. Dette minimumsvederlaget kommer ikke i tillegg til rapportert emballasje, men i stedet for.

Vi har kun norske vareleverandører og bruker ikke selv noe emballasje til å pakke eller pakke om produkter. Trenger vi da å være med?

Svar: Hvis din bedrift omsetter emballerte produkter og en kunde stiller krav til dere om medlemskap i Grønt Punkt Norge så er svaret, ja. Men din bedrift skal da ikke være rapporterende og betalende medlem. Rapporteringsplikten ligger da hos dine norske vareleverandører. For å innfri krav fra din kunde kan du da inngå avtale om kontrollmedlemskap. Kontrollmedlemskap er gratis, men det innebærer at du stiller krav til dine leverandører om at de blir medlem, rapporterer sitt emballasjeforbruk og betaler emballasjevederlaget. Emballasjevederlaget skal kun betales en gang og i riktig ledd.

Avtale om kontrollmedlemskap kan også brukes som en erklæring på at din bedrift ikke omsetter emballerte varer.

Omfatter medlemskapet alle bedriftens emballerte produkter?

Svar: Ja, det gjør det. Når en bedrift tegner medlemskap i Grønt Punkt Norge omfatter medlemskapet alle bedriftens produkter selv om bedriften kun har blitt møtt med krav om medlemskap for et fåtall produkter.

Hvor mye koster det for det norske næringslivet å ha denne ordningen, og hva ville det kostet med en statlig miljøavgift?

Svar: I 2007 betalte vederlagsbetalerne 252 millioner kroner totalt. Alternativkostnaden med en statlig miljøavgift ble av NHO i 1994 beregnet til å koste det norske næringslivet 2-3 milliarder kroner per år. Altså er dette en betydelig rimeligere løsning for næringslivet. I tillegg til at næringslivet slipper en ca 10 ganger høyere kostnad som det ville være å betale den tiltenkte avgiften, bidrar medlemsbedriftene i Grønt Punkt Norge til at vi i dag samler inn og gjenvinner godt over 80 % av all emballasje som tilføres det norske markedet. Dette er miljøvern i praksis!

Hva skjer hvis jeg ikke melder meg inn?

Svar: Bedrifter som ikke melder seg inn, og som omsetter emballerte varer, er gratispassasjerer i et system hvor de fleste aktuelle bedrifter i Norge deltar og tar ansvar. Mange innkjøpere i Norge stiller krav til sine leverandører om medlemskap i Grønt Punkt Norge. Bedrifter som ikke er medlem risikerer å ikke få levert til kunder som stiller dette kravet.

Hva er vederlagspliktig emballasje?

Svar: Se liste over vederlagssatser (og eventuelt vederlagsskjema) på www.grontpunkt.no.

tabell til ofte stilte spm 1april08

FA metall egen linje

1) Emballasjeprodusent / emballasjeimportør betaler vederlaget på vegne av pakker og fyller som skal være medlem.
2) Gjelder for definerte typer serviceemballasje, gartneri- og jordbruksemballasje, landbruksfolie, byggfolie. Brukere av slik emballasje og folie er varehandel, gartneri, bønder og byggeentreprenører som i disse tilfeller ikke skal innbetale vederlaget, men hvor emballasjeprodusent eller importør gjør det.
3) I særlige tilfeller kan pakker og fyllere selv betale vederlaget, dersom man i hovedsak eksporterer sine varer.
4) Gjelder for definerte typer serviceemballasje og gartneri og jordbruksemballasje. Bruker av emballasje er normalt varehandel gartneri og bønder som i disse tilfeller ikke skal innbetale vederlaget, men hvor emballasjeprodusent eller importør gjør det.